Hun retter pekefingeren mot oljelobbyen, som hun mener bidrar til å dra ned farten på Norges klimapolitikk.
– Kommisjonens forslag viser at det er en enorm avstand mellom Norge og EU i klimapolitikken. Vi sakker stadig mer akterut på grunn av oljelobbyen, og politikere som er mer opptatt av å danse etter fossilinteressenes pipe enn å kutte utslipp, sier Lan Marie Berg, som er førstekandidat til Stortinget for Oslo MDG.
I klimapakken «Fit for 55» går EU-kommisjonen blant annet inn for å forby salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035 og innføre klimatoll på en rekke varer som kommer fra land med lavere ambisjoner om utslippskutt. Bra, men ikke nok, mener Berg.
– Pakken sender tydelig signaler om en rask omstilling av Europa. Vi er likevel ikke helt fornøyd med ambisjonsnivået og støtter De Grønne i Europa sin kamp for enda høyere målsettinger, sier MDG-politikeren.
Berg mener målene i pakken knyttet til for eksempel havvind representerer store muligheter for norsk eksportindustri.
– Skal vi utnytte dette, kreves mye tydeligere ambisjoner og kraftigere virkemidler enn det vi ser fra regjeringen, sier hun.
[ «Klimautfordringene løses best med realisme, ikke drømmer. Det bør også MDG forholde seg til» ]
Fremskrittspartiet advarer EU mot klima-alenegang
Fremskrittspartiet sier EUs klimaplan vil få store konsekvenser for Norge. De ber regjeringen kjempe for kompensasjonsordninger for kraftkrevende industri.
– Vi ser at karbonskatt kan skade konkurranseevnen til norsk næringsliv, og det må vi for alt i verden unngå, sier Terje Halleland, som er Frps energipolitiske talsperson.
Han sier man må prioritere tiltak som gir mest mulig effektive og billige klimakutt, og legge vekk symbolpolitikken.
– Vi har tidligere advart Norge mot alenegang, og vi kan si det samme til EU, at skal vi lykkes med å redusere klimagassutslippene, må det skje globalt, sier Halleland.
– Vi redder ikke verden med å innføre interne tiltak som medfører nedleggelse av arbeidsplasser i Norge eller i EU, avslutter han.
[ EU la fram historisk klimapakke ]
Senterpartiet frykter EUs klimaplan vil gi industridød
EUs planer om klimatoll bekymrer Senterpartiet, som mener regjeringen er for ivrig i sin tilslutning til EU-kommisjonens storstilte klimaplan.
EU-kommisjonen la onsdag fram sin omfattende klimaplan, «Fit for 55». Som ventet går kommisjonen blant annet inn for å forby salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035 og innføre klimatoll på en rekke varer som kommer fra land med lavere ambisjoner om utslippskutt.
Klimatollen kan i verste fall føre til omfattende industridød i Norge, advarer Senterpartiet.
– Moderne produksjon i Norge med lave utslipp kan erstattes av mer forurensende produksjon utenlands. Det vil verken klimaet eller Norge tjene på, sier Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Sp, til NTB.
Han reagerer på at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) onsdag morgen uttalte til NTB at Norge bør slutte seg til den europeiske klimaplanen. Helt hårreisende, mener Gjelsvik.
– Før ministeren har fått vurdert hva planen innebærer for norsk industri, går han ut og sier at dette bør vi støtte. I praksis kunne Rotevatn like godt gått av – han har jo bestemt seg for at EU skal få diktere norsk klimapolitikk, sier Gjelsvik.
Rotevatn beskylder på sin side Sp for å ville melde seg ut av klimasamarbeidet.
– Jeg frykter at en rødgrønn regjering med Senterpartiet i spissen vil sørge for at Norge blir stående utenfor det gode klimaselskapet. Vi må først inn i fornybaralderen, ikke sist ut av fossilalderen, sier Rotevatn.
[ EU-enighet om klimalov og utslippsmål ]
SV advarer om store endringer i gassmarkedet
Med EUs nye klimaplan vil ikke unionens medlemsland lenger etterspørre store mengder norsk gass, sier SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken.
– EUs planer om økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi vil redusere deres behov for fossil gass, sier Haltbrekken til NTB.
Han advarer om at dette vil redusere lønnsomheten i norsk gasseksport, og at det kan øke faren for at framtidige utbygginger blir et tapsprosjekt for det norske fellesskapet.
– Det er en utrolig dårlig forretningsidé å skulle satse på nye olje- og gassutbygginger framover når verden og EU vil kjøpe mindre fossil energi, sier Haltbrekken.
Også Norsk Industri har advart mot klimatollen, og mener den kan skape en form for handelskrig.
NHO mener imidlertid at en av kompensasjonsordningene for norsk industri kan beholdes selv om Norge blir omfattet av klimaplanen.
– Slik vi leser forslaget vil indirekte utslipp fra CO2 foreløpig ikke inngå i grunnlaget for en karbontoll. Det betyr at de foreløpig ikke vil fase ut adgangen til å ha en kompensasjonsordning for CO2, sier hun til E24.