Innenriks

Seier for familiene – nå endrer regjeringen reglene

I 2020 ba organisasjonen Løvemammaene om lovendring, fordi familier til alvorlig syke barn mistet hjelpestønaden når barnet måtte oppholde seg på sykehus over lang tid. Nå foreslår regjeringen at endringen trer i kraft fra 1. juli 2021.

«Hurra, se hva Løvemammaene fikk til» skriver organisasjonen på sin Facebook-side.

Fredag denne uka ble det klart at regjeringen foreslår endring i loven som bestemte at familier med alvorlig syke barn mistet retten til hjelpestønad når barnet var innlagt på sykehus i mer enn tre måneder.

Tilbake i august 2020 fortalte organisasjonen om en familie som hadde fått et tilbakebetalingskrav fra Nav på 35.000 kroner fordi datteren hadde vært på sykehus i mer enn tre måneder.

Årsaken var bestemmelser i folketrygdloven som sa at retten til grunnstønad eller hjelpestønad faller bort «når et medlem oppholder seg i en institusjon». Loven skilte ikke mellom barn og voksne. Unntaket fra bestemmelsen gjaldt ved «korttidsopphold under tre måneder».

Organisasjonen Løvemammaene, som jobber for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn, mente bestemmelsen var urimelig.

– Vi som pleier og ivaretar alvorlig syke barn hjemme, har tunge omsorgsoppgaver som gir rett til hjelpestønad. Det er ikke sånn at disse omsorgsoppgavene opphører når barna våre blir innlagt. Tvert imot blir oppgavene ofte enda tyngre på sykehuset, fortalte kontaktperson i Løvemammaene, Elin Gunnarsson til Dagsavisen i januar, og la til:

– At sykehusopphold sammenlignes med avlastning, er en hån mot alle oss pårørende til syke barn. Vi bør anerkjennes som en viktig ressurs og ikke bli straffet.

Regjeringen forslår endring i loven

Etter at Løvemammaene fortalte om saken i fjor, sendte SV i fjor høst et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om saken.

Den gangen skrev Røe Isaksen i sitt svar at «en sykehusinnleggelse vil normalt medføre at foreldrenes tilsyn og pleieoppgaver overfor barnet blir redusert».

Etter at SV deretter fremmet lovforslag i november 2020, sluttet Ap, Frp og Sp seg til forslaget og sikret flertall for å endre loven slik at familiene det gjelder får beholde denne stønaden. Flertallet i Stortinget endte med at også regjeringspartiene støttet forslaget om å endre loven.

– Det er Løvemammaene som skal ha fortjenesten her, det er de som har løftet saken fram til oss. Uten dem hadde vi ikke fått fram detaljene i denne saken så godt, sa SV-politiker Solfrid Lerbrekk til Dagsavisen i februar.

Lovforslaget er nå klart, og regjeringen foreslår at endringen trer i kraft fra 1. juli 2021. Endringen innebærer at barn under 18 år beholder den tidligere innvilgede hjelpestønad uendret under både kortvarige og langvarige sykehusopphold.

– Under et sykehusopphold følger ofte foreldre opp og utfører de samme omsorgsoppgavene som hjemme. Oppholdet kan også føre til at foreldrene får ytterligere pleie- og omsorgsoppgaver. Det er derfor rimelig at barnet beholder hjelpestønaden under både kortvarige og langvarige sykehusopphold, skriver arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fredag 16. april.

Da det ble kjent at regjeringspartiene sluttet seg til forslaget i februar, sa Elin Gunnarsson til Dagsavisen:

– Det synes vi selvsagt er veldig bra, og denne saken er et bevis på at politikerne har lyttet. Dette betyr alt for familiene det gjelder. Nå slipper de å bekymre seg for det økonomiske når barna blir lagt inn på sykehus, sier Gunnarsson og legger til:

– Det var en urett at de ble fratatt stønaden. Nå har politikerne gjort rett.

Hva er hjelpestønad?

  • Hjelpestønad gis til den som har behov for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, og det foreligger et privat pleieforhold, skriver regjeringen i sin pressemelding.
  • Hjelpestønad er en skattefri stønad. Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. Det kan gis forhøyet hjelpestønad til barn under 18 år. Forhøyet hjelpestønad utgjør to, fire eller seks ganger ordinær hjelpestønad, henholdsvis 29 496 kroner, 58 992 kroner og 88 488 kroner per år. Ordinær sats (sats 1) tilsvarer 14 748 kroner per år.
  • Ifølge regjeringen har lovforslaget en årlig merutgift på 14 millioner kroner.