Innenriks

Må vente tre ganger lengre på nødvendig oppholdskort

Ventetiden for oppholdskort fra Oslo politidistrikt har økt fra under 40 til 116 dager. – Det er for lang tid, spesielt for asylsøkere, sier Norsk organisasjon for asylsøkere.

1 av 2

– Lange ventetider vil gjøre at brukeren må vente lengre på fødselsnummer. For noen kan ventetidene føre til praktiske vanskeligheter med å ta arbeid. Det kan også føre til vanskeligheter i forbindelse med reiser. Generelt vil brukerne mangle fysisk dokumentasjon på oppholdstillatelse, påpeker Nikos Rippis, fagsjef i oppholdsavdelingen i UDI.

Les også: – KrF-sommelet er dårlig nytt for verdens fattige kvinner

Fingeravtrykk og foto

Alle som har oppholdstillatelse i Norge og som ikke er EU- eller EØS-borger, må ha et oppholdskort. Det er beviset på at man har oppholdstillatelse i Norge.

Vanligvis viser oppholdskortet også at man har rett til å reise fritt i Schengenområdet i inntil 90 dager i løpet av en periode på 180 dager.

Utenlandske borgere må kunne framvise gyldig oppholdskort ved innreise til Norge.

– Hvor lenge man må vente på å få oppholdskort kommer an på hvor man bor, forteller Rippis.

– Personen som har fått opphold i Norge må bestille time hos sitt lokale politikontor for å avgi fingeravtrykk og bli fotografert.

For mange av dem som trenger oppholdskort, er Oslo politidistrikt riktig adresse, men der er ikke alt på stell for tiden.

Les også: – Arbeidsinnvandrere blir grovt utnyttet

Korona og Brexit

– Ventetiden for oppholdskort i februar 2020 var 41 dager. Vi holdt den noe lavere fram til uke 43, da den begynte å stige kontinuerlig opp mot dagens nivå, som per nå er på 116 dager.

Det opplyser Fredrik Aleksander Strøm, leder for seksjon for utlendingsforvaltning ved Oslo politidistrikt.

«En rekke sammenfallende faktorer» har medført denne vesentlige økningen i ventetiden siden oktober i fjor, forklarer han.

– Pandemien begrenser kapasiteten i publikumsmottaket vårt. Vi var også fullstendig stengt en periode slik at vi fikk et etterslep. Det har vært stor pågang i forbindelse med muligheten for å få dobbelt statsborgerskap. Brexit har også medført merarbeid da et høyt antall borgere som skal bytte oppholdsgrunnlag, må prioriteres. Samtidig står vi i en omfattende ombygging av våre lokaler.

Noen umiddelbar bedring ligger det ikke an til.

– Vi er fortsatt under restriksjoner i forbindelse med pandemien og er således bundet fra å gjøre de helt store grepene, men vi regner med at å løse opp i noen forhold knyttet til ombyggingen, vil kunne frigjøre noe kapasitet, fortsetter Strøm.

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

– Livet på vent

I Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er man lite fornøyd med ventetiden generelt sett for asylsøkere. Den lange ventetiden på oppholdskort gjør bare vondt verre.

– Hvordan vil dere karakterisere en ventetid på 116 dager?

– Det er for lang tid, særskilt for asylsøkere, svarer seniorrådgiver Jon Ole Martinsen.

– Vi ser ofte at saksbehandlingen tar svært lang tid, også for å få avholdt asylintervjuet som er grunnlaget for vurderingen av saken. På UDI sine nettsider ser vi nå at de som søkte for ett år siden, det vil si fra januar til 31. mai 2020, kan forvente å få asylintervju innen april 2021. Da har man allerede bodd ett år i Norge, deretter saksbehandlingstid for å avgjøre saken, så en ytterligere ventetid på 116 dager. Det er svært problematisk for dem det gjelder, og sinker også integreringsprosessen i Norge.

Det handler ikke bare muligheten til å komme i arbeid, men også for å få påbegynt studier og på annet vis «startet livet i Norge», påpeker Martinsen.

– Livet på vent blir lengre.

Les også: Meldeplikt kostet 7.050 førerkortet

– Innen 14 til 30 dager

– Bør det iverksettes strakstiltak for å redusere ventetiden?

– Det hadde vært ønskelig at denne prosessen hadde gått atskillig raskere. Med en god forvaltningsflyt hadde det ideelle vært at når innvilgelsesvedtak fattes av forvaltningen, så ville en få utstedt personnummer, oppholdskort og eventuelt reisebevis i form av flyktningpass/utlendingspass, innen 14 til 30 dager, svarer Martinsen.

– Det er i dag svært få asylsøkere til Norge. I 2020 kom kun 1.386 asylsøkere. Den eventuelle ledige saksbehandlingskapasiteten dette frigjør hos forvaltningen, burde man vurdere å benytte til å få ned saksbehandlingstiden.

– Kortere tid på mottak og i passivitet vil med all sannsynlighet medføre bedre integrering, raskere ut i arbeidslivet og ordinært studieløp, som igjen vil være positivt både for den enkelte og for storsamfunnet.

Les også denne: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk (+)

Ny biometriløsning

– Det er flere ting som påvirker ventetidene, påpeker fagsjef Nikos Rippis i UDI.

– Det kan være at vi har fått flere søknader enn forventet, eller at vi må endre prioriteringen av sakene. Det kan være at ventetidene forandrer seg hos ambassadene eller politiet, slik som det har gjort nå under koronapandemien. Det kan være regelendringer, som for eksempel lovendringen i fjor som gjorde det mulig å beholde sitt gamle statsborgerskap også når man ble innvilget et norsk, ramser han opp.

Om noen uker kan situasjonen likevel bli noe bedre når det gjelder oppholdskort.

– Fra 11. mars rulles det ut en ny biometriløsning som innebærer at oppholdskort automatisk bestilles av utlendingsmyndighetene i forbindelse med at vi fatter vedtak om oppholdstillatelse. I mange saker vil søkeren slippe med ett oppmøte hos politiet. Dette vil kunne avhjelpe noe på ventetidene, sier Rippis.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.