Innenriks

Opptur for gods på bane

Mer gods på tog fra blant annet Kina, fører til flere godstog mellom Norge og Sverige.

Bilde 1 av 2

Denne uken øker CargoNet frekvensen på sine godstog mellom Oslo og Skåneregionen fra fem til seks ukentlige avganger hver vei, for å møte økende etterspørsel fra både eksisterende og nye kunder.

– Det har vært en betydelig vekst i den internasjonale trafikken det siste året, først og fremst på kontinentet, men nå går det også flere godstog fra Kina gjennom Russland daglig. Mange av dem går til de baltiske landene, men det er også mye kinagods som kommer på godstog til Norge via Hamburg og Sør-Sverige. Jeg tror dette bare er starten på noe mer, sier salgsdirektør Knut Brunstad i CargoNet.

Les også: Nå skal jernbanen løftes opp

Gods er bra for miljøet

– Hva er forklaringen på denne utviklingen?

– Det tar nå vesentlig kortere tid å frakte gods på tog enn sjøveien fra Kina. Med godstog tar det 14 dager, mens en lastebåt kan bruke 14 dager mer, litt avhengig av ruten, svarer Brunstad.

– I den koronasituasjonen vi nå er i, er det også en del som ser etter nye muligheter, på grunn av begrensninger ved grensepasseringer med lastebil. Den viktigste forklaringen på at flere velger godstog enn før, er nok likevel at kundene blir mer og mer miljøbevisste, fortsetter han.

Det bidrar også EU til med sin målsetting om at 30 prosent av alt gods i Europa skal fraktes med jernbane innen 2030, mot 18 prosent i dag. Lavere forbruk av energi, mindre luftforurensning, færre ulykker og lavere utslipp av CO2 er årsaker til at godstog foretrekkes framfor lastebiler, som i dag står for 75 prosent av godstrafikken i Europa. Resten av dagens godstrafikk går med båt.

Les også: Slik vil jernbaneforumene forbedre norsk jernbane

Færre lastebiler

Også CargoNets nå seks ukentlige godstog hver vei mellom Oslo og Skåneregionen, innebærer store positive ringvirkninger. De vil kunne redusere utslippene av CO2 med inntil 14.000 tonn i året, ifølge beregninger gjort av CargoNet.

Den nye avgangen tur-retur vil alene sørge for at om lag 2.500 forurensende lastebiler blir borte fra veiene.

– Ett godstog tilsvarer cirka 24 lastebiler, så årlig vil det nye godstogparet avlaste E6 for 2.496 lange lastebiltransporter, forklarer Kjell Erik Onsrud, leder i organisasjonen For Jernbane.

– Dette er en gladsak i en ellers krevende tid. Under koronapandemien er det vesentlig at bare én lokfører i stedet for 24 lastebilsjåfører behøver å krysse grensa, fortsetter han.

Også uavhengig av redusert smittefare, gleder Onsrud seg over CargoNets utvidelse.

– Dette er en fin start på det europeiske jernbaneåret. Så sent som i 2018 så vi en negativ trend for godstrafikken med nedleggelser av avganger, men i fjor snudde det og nå ser vi flere godstog fra CargoNet også på Nordlandsbanen og til og fra Sverige fra Narvik.

Alnabruterminalen har lenge vært en flaskehals for godstogene. For Jernbane mener kapasiteten må dobles for å sikre videre vekst i godstrafikken på bane.

Alnabruterminalen har lenge vært en flaskehals for godstogene. For Jernbane mener kapasiteten må dobles for å sikre videre vekst i godstrafikken på bane. Foto: Vy

Etterlyser satsing

På grunn av sviktende lønnsomhet i selskapene som frakter gods med jernbane, vedtok Stortinget et miljøtilskudd for godstog i 2019.

– Regjeringen vil at ordningen bare skal vare i tre år. Det kan bety at 2021 er det siste året med slikt tilskudd, sier Onsrud.

– For Jernbane mener det er nødvendig å videreføre ordningen. Dette er en type tilskudd som flere EU-land har innført, påpeker han.

En videreføring av ordningen vil også kunne ses på som et bidrag til å realisere målsettingen i Nasjonal transportplan om å overføre 30 prosent av godstransportene over 300 kilometer, fra vei til bane og sjø innen utgangen av inneværende tiår.

Samtidig etterlyser Onsrud en bedre oppfølging av godspakken, som skal bidra til å flytte gods fra vei til bane, i Nasjonal transportplan fram til 2029.

– Pakken er på 18 milliarder kroner. 5,5 milliarder skal investeres i første planperiode 2018-2022. Til og med 2020 har pakken bare en oppfølging på vel 50 prosent. Det betyr at det er investert cirka 1,3 milliarder kroner for lite, påpeker Onsrud.

Les også: Vy kutter i strømforbruket

Alnabru er en av flere flaskehalser

Alnabru godsterminal i Oslo, hvor blant annet CargoNets godstog til og fra Sverige lastes og losses, er en annen flaskehals på grunn av begrenset kapasitet.

– Planer og alternativer har vært diskutert i 10 år uten at det er gjort noen politiske vedtak. Nå er det behov for å utarbeide og vedta en plan og gjennomføre den. Alnabru må minst kunne ta det dobbelte av dagens godsmengde, mener Onsrud.

Også flere andre steder i landet haster det med å få realisert planer om nye, større og bedre godsterminaler, påpeker han, og nevner i den forbindelse både Trondheim, Bergen og Narvik.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.