Innenriks

Vil kjøpe mye mer natur

Folk strømmer til naturen. Nå vil SV sørge for at det blir enda mer natur å strømme til.

Bilde 1 av 4

Partiet foreslår å sette av 50 millioner kroner til oppkjøp av viktige friluftslivsområder til allmennhetens bruk, neste år. Det er 20 millioner kroner mer enn regjeringen har satt av til samme formål i forslaget til statsbudsjett for 2021.

SV vil i tillegg bruke 5 millioner kroner til å gjenopprette den såkalte jussbistandsordningen som regjeringen avviklet i 2014. Fram til da kunne kommunene få gratis juridisk bistand via staten, i saker som gjaldt sikring av strandsonen for folk flest.

Les også: Fra strand for alle til bare én

– Sliter med ulovlige bygg

Jussbistandsordningen ble igangsatt som en del av Strandsoneprosjektet i 2000-2001 av det daværende Direktoratet for naturforvaltning. Den ble avviklet fordi regjeringen mener at «det er mest naturlig at kommunene selv håndterer konkrete juridiske saker for å sikre allmennheten tilgang til strandsonen». Det har Dagsavisen tidligere fått opplyst fra Klima- og miljødepartementet.

– Hvorfor vil SV gjenopprette denne ordningen?

– Flere steder i landet sliter kommunene med ulovlige bygg i strandsonen. Kommunene kan vegre seg mot å ta opp kampen mot disse ulovlige utbyggingene, fordi det kan stå ganske pengesterke interesser bak. De kan ha råd til å pushe advokater på kommuner som tar opp kampen, svarer Lars Haltbrekken, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for SV.

Med en gjenopprettet statlig støtteordning til kommunene, vil styrkeforholdet dermed kunne jevne seg noe ut.

Det påpekte også Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd, til Dagsavisen i september i fjor, i en sak om samme tema.

– Vår erfaring er at mindre kommuner, blant annet kommuner med mange fritidsboliger, sliter med å holde tritt overfor ofte ressurssterke utbyggere og eiere av fritidseiendommer i strandsonen. Disse kan holde det gående med kommunen over lengre tid. Ofte er det snakk om kompliserte saker der kommunene trenger ekstern juridisk kompetanse og bistand underveis, uttalte han da.

Lars Haltbrekken, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for SV.

Lars Haltbrekken, medlem av Stortingets energi- og miljøkomité for SV. Foto: Stein Vidar Samuelsen

– Synder fra tidligere tider

I 100-metersbeltet i strandsonen er det et generelt byggeforbud, i henhold til plan- og bygningsloven. Likevel har kommunepolitikere i årevis innvilget et stort antall dispensasjoner fra forbudet. Bare i fjor ble det gitt 3.011 tillatelser til bygging i strandsonen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Denne politikken har bidratt til at mange nordmenn nå ikke har tilgang til mer strand enn at badehåndkleet så vidt får plass. Potensiell tilgjengelig strandsone per innbygger i Oslo var 1,8 kvadratmeter ved inngangen til 2019. I landets nest mest «strandfattige» kommune, Drammen, hadde hver innbygger potensiell tilgang til 5,6 kvadratmeter strandsone på samme tidspunkt, ifølge SSB.

– Trenger vi egentlig jussbistandsordningen? Kommunene har jo i stor grad seg selv å takke for at det er igjen så lite strand mange steder.

– Ja, kommunene har selv et ansvar for dette, men nedbyggingen av strandsonen handler også om synder fra tidligere tider og om ulovlige utbygginger, svarer Haltbrekken.

– Samtidig er det jo også slik at regjeringen nå vil slippe opp for mer bygging i strandsonen, tilføyer han.

Les også: Foreslår 2.000 km lang kyststi

– Mer lokal handlefrihet

Regjeringens forslag til nye retningslinjer for planlegging i strandsonen var på høring fram til 1. oktober. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) har sagt følgende om forslaget:

– En større differensiert forvaltning av strandsonen vil gi mer lokal handlefrihet til å utvikle ressursene som ligger langs kysten, og skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge. Det er ingen grunn til at vi ikke skal ha tillit til at lokale myndigheter vil ivareta naturinteressene, og samtidig legge til rette for arbeidsplasser og aktivitet i kommuner som ikke ligger i pressområder.

– Når regjeringspartiene ønsker mer lokal handlefrihet i strandsonen, ligger det vel an til at en ny jussbistandsordning i hovedsak vil bli brukt i kommuner med rødgrønt styre?

– Det er ulikt hvordan de ser på dette lokalt, det er jo ulike politiske samarbeidskonstellasjoner i kommunene. Jeg tror derfor at det vil være flere kommuner enn de rødgrønne, som vil benytte seg av en slik ordning, svarer Haltbrekken.

Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund. Foto FL

– Vesentlig større beløp

– Når det gjelder de 50 millionene dere vil bruke på kjøp av viktige friluftslivsområder, så vil vel ikke de rekke langt hvis pengene går til innkjøp av eiendommer langs Oslofjorden?

– Vi kan få finansiert flere eiendommer hvis vi skiller ut stranddelen og selger tilhørende hus videre, på samme måte som da den rødgrønne regjeringen i 2005 kjøpte en eiendom ved Huk, svarer Haltbrekken.

– Har dere i SV blinket ut konkrete eiendommer som bør kjøpes?

– Nei, men jeg var i Færder kommune i sommer, og der er det flere gamle eiendommer som kommunen kunne ha tenkt seg å kjøpe.

Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, applauderer forslaget til SV.

– 20 millioner vil gi en god styrking, sier han.

– Men hvis en offensivt vil kjøpe tilbake en del større strandeiendommer blant annet i Oslofjordområdet, trengs vesentlig større beløp, påpeker Dåsnes.

– I Miljødirektoratets utkast til helhetlig plan for Oslofjorden er det foreslått et sikringsfond. Det ville gitt en helt annen fleksibilitet til å kunne kjøpe eiendommer som kommer på salg. Det blir spennende å se hvordan klima- og miljøministeren svarer ut dette, fortsetter han.

Svaret på det kan vi få før jul.

Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd.

Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd. Foto: OF

2.500 eiendommer på 62 år

Også Kjetil Johannessen i Oslofjordens Friluftsråd, mener det må langt mer penger til, enn de 50 millionene SV foreslår.

– Vi ser at enkelteiendommer med store friluftsinteresser ofte går for flere titalls millioner i Oslofjordområdet. Slevik skanse ble solgt for over 50 millioner, påpeker han.

Da utkastet til helhetlig plan for Oslofjorden ble framlagt, responderte Oslofjordens Friluftsråd med å foreslå at det måtte settes av 300 millioner kroner årlig til kjøp av strandeiendommer som kommer på markedet. I likhet med SV mener Oslofjordens Friluftsråd at «der det er mulig, kan strandområder skilles fra og eventuelle bygg selges.»

Ordningen med å kjøpe opp viktige friluftslivsområder trådte i kraft i 1958. Så langt har den sørget for at om lag 2.500 eiendommer er blitt sikret for allmennheten, ifølge Miljødirektoratet. Både den pågående befolkningsveksten og det vi har erfart under koronapandemien, tilsier at det bør brukes mer penger på dette, mener Johannessen.

– Innbyggertallet for alle oslofjordkommunene øker med 20.000 hvert år, påpeker han.

– I koronaperioden har vi dessuten opplevd at folk i langt større grad enn før, ønsker å komme seg ut på tur i nærområdet. Bruken av mange nærfriluftsområder har nær sagt eksplodert i 2020. Vi har blant annet sett at stier som nesten har vært gjengrodd etter lite bruk, har blitt brukt masse.

Friluftsrådenes Landsforbund har tidligere dokumentert denne økningen overfor Dagsavisen.

Les også: Raser mot byggeplaner blant truede fugler

– Helt uakseptabelt

Både Dåsnes og Johannessen stiller seg også bak SVs forslag om å gjenopprette jussbistandsordningen.

– Det er egentlig helt uakseptabelt at en stilltiende aksepterer ulovligheter i form av bygg og stengsler langs kysten når det har så stor negativ konsekvens for så mange mennesker, sier Dåsnes.

– Mange små og mellomstore kommuner trenger juridisk hjelp for å ta den kampen. Vi tror cirka 5 millioner kroner er et passe beløp til dette i 2021, fortsetter han.

– Vår erfaring er at det ofte er ressurssterke grunneiere som engasjerer advokater i kompliserte strandsonesaker, sier Johannessen, i tråd med det han sa til Dagsavisen i fjor høst.

– Derfor er det behov for økt bistand til kommunene. Vi støtter opp om SVs forslag om 5 millioner her.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen