– Vi vil konkludere før jul i år, sier Terje Andersen til Dagsavisen.
Han er administrerende direktør i Morrow Batteries som akkurat nå vurderer fire ulike tomtealternativer for sin nye batterifabrikk. Den kan på sikt føre til mellom 2.000 og 2.500 arbeidsplasser, ifølge selskapet som både Agder Energi, Gjelsten Holding og miljøorganisasjonen Bellona har eierinteresser i.
En av tomtekandidatene er et område på Lista i Agder, som Farsund kommune vil omregulere til industri- og næringsområde.
Det reagerer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) kraftig på.
Les også: Nasjonalparker trues av hærverk og forsøpling
– Burde være uaktuelt
«Det (er) påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav hele 13 er hekkefugler, innenfor området som nå skal reguleres til industri- og næringsområde», skriver NOF i et brev til Morrow Batteries og selskapets eiere.
«I tillegg kommer et ukjent antall rødlistede planter, insekter og andre organismer. Dersom det skal være noe formål med å ha rødlister for truede arter, burde det være helt uaktuelt å ødelegge så store arealer i et så spesielt og høyproduktivt landskap», heter det videre i brevet.
«Området er blant de siste hekkeområdene for hardt pressede arter som står i fare for å dø ut på Lista, blant annet storspove og enkeltbekkasin som har hatt en tilbakegang i bestandene på Lista med henholdsvis 80-90 prosent og 60-70 prosent», påpeker NOF også.
NOF, som for øvrig driver 30 år gamle Lista fuglestasjon, ber derfor innstendig om at Morrow Batteries stryker Lista fra listen over steder det kan være aktuelt å bygge batterifabrikken. Med tanke på eierselskapenes «vektlegging av bærekraft og naturhensyn (jfr. policy og informasjon på hjemmesider), finner vi dette både naturlig og nødvendig», konkluderer NOF.
– Vi har registrert brevet og takket for innspillet, sier Terje Andersen.
Om det blir avgjørende for hvor batterifabrikken til syvende og sist blir plassert, vil han ikke si noe om.
– Vi jobber med flere typer oppfølginger av alle de fire aktuelle lokasjonene. Vi vil samle all relevant informasjon før vi gjør opp status, opplyser Andersen.
Vipa er en annen våtmarksfugl som sliter. – Vipe er en sterkt truet art, og utviklingen forverres år for år. Arten sliter fordi våtmark den hekker i, ødelegges, og fordi naturen i jordbrukets kulturlandskap forsvinner til ulike formål, blant annet nydyrking, forteller Martin Eggen i NOF. Foto: Ingar Jostein Øien
Les også: – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen?
2.355 truede arter
Storspoven, som nevnes i brevet fra NOF til Morrow Batteries, er bare én av i alt 2.355 truede arter som omtales i Norsk rødliste for arter 2015. Denne oversikten over arter som har risiko for å dø ut i Norge, blir revidert hvert sjette år. Neste utgave kommer trolig i november neste år. Det får Dagsavisen opplyst hos Artsdatabanken, som utarbeider Norsk rødliste for arter, med bidrag fra over 90 eksperter. Artsdatabanken lager også Norsk rødliste for naturtyper (ny utgave i 2025) og Fremmedartslista (ny utgave i 2023).
– Det er regjeringen som har vedtatt at vi skal utarbeide en rødliste for arter, opplyser seniorrådgiver Snorre Henriksen i Artsdatabanken.
– Hvordan brukes rødlista?
– Rødlista for arter brukes i svært mange sammenhenger. Den er et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av arealplaner, for eksempel utbyggingsplaner for nye veiprosjekter. Funn av rødlistearter blir også vektlagt av skogbruket når de utarbeider skogbruksplaner, svarer Henriksen.
– Rødlista blir i tillegg brukt i forvaltningen av høstbare arter som fisk og jaktbare arter. Flere store kommersielle aktører unngår arter som står på rødlista når de kjøper inn sine produkter.
Les også: Slakter regjeringens arbeid for å redde naturen
– Fører ikke tilsyn
– Er det noen som ikke forholder seg til rødlista når de burde ha gjort det?
– Vi fører ikke tilsyn med bruken av rødlista, svarer Henriksen.
– Hvordan informasjonen fra rødlista blir brukt er ikke opp til oss. Våre oppgaver er definert i vårt mandat og årlige tildelingsbrev fra Klima- og miljødepartementet, påpeker han.
Henriksen har like fullt eksempler på hvordan det både har og ikke har blitt tatt hensyn til rødlista.
I 2013 ble det daværende Jernbaneverket og to andre virksomheter ilagt bøter på totalt 1,5 millioner kroner av Økokrim, for å ha ødelagt 200 eksemplarer av den sårbare blomsten dragehode, i Ringsaker.
– Det finnes selvsagt også eksempler på at funn av rødlistearter ikke har ført til at utbyggingsplaner er blitt stoppet, men det er ikke feil bruk av rødlista, fortsetter Henriksen.
– Utbyggingen av ny E6 gjennom Åkersvika ved Hamar, er eksempel på at den samfunnsmessige nytten av en utbygging er blitt vektlagt tyngre enn konsekvensen for artene.
Bestanden av enkeltbekkasin på Lista er allerede redusert med 60-70 prosent, ifølge NOF. Foto: Martin Eggen
– Skal legges til grunn
I Klima- og miljødepartementet er de tydelige på at rødlistene skal brukes.
«Når planer eller tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det gjennomføres en konsekvensutredning. Både private og offentlige utbyggere er underlagt dette regelverket. Som del av arbeidet med en konsekvensutredning må det vurderes om det er konflikter med truet natur.»
«Rødlistene for både arter og naturtyper skal legges til grunn for disse vurderingene».
Det skriver departementet i en epost til Dagsavisen.
Dagsavisen har også spurt om Klima- og miljødepartementet vet noe om i hvor stor grad private og offentlige utbyggere virkelig tar hensyn til rødlistene. Til det får vi til svar at det er mulig å fremme innsigelser i plansaker.
«Dersom en plansak ikke kan løses lokalt, går den til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig avgjørelse. Det er bare en svært begrenset andel saker som ikke løses lokalt, og bare noen av disse handler om truet natur», konstaterer departementet.
Gulspurven er også i tilbakegang. De siste 20 årene har nesten hver tredje gulspurv forsvunnet fra den norske faunaen. Mer intensivt og ensrettet jordbruk er utpekt som den viktigste årsaken, opplyser NOF. Foto: Martin Eggen
– Det går feil vei
Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening, tegner et langt dystrere bilde av situasjonen for arter og naturtyper som omfattes av rødlistene.
– Det nasjonale målet sier at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Kommunene er overlatt mye av ansvaret for å nå dette og andre nasjonale og internasjonale miljømål. Vi ser ikke at dette skjer, sier Eggen.
– Tvert imot går det feil vei for svært mange av de rødlistede artene, blant annet vipe, storspove og gulspurv.
– Vi opplever at rødlistede fugler vektlegges lite i den kommunale arealplanleggingen, og at fylkesmannen i altfor få saker griper inn for å sikre nasjonale mål, fortsetter han.
De seks ordførerne i Lister-regionen deler ikke Eggens bekymring. Tvert imot kan etableringen av en batterifabrikk på et nytt industri- og næringsområde på Lista, være til naturens fordel, mener de.
«En innledende studie har vist at det vil være mulig å øke grunnlaget for biologisk mangfold i omgivelsene til planlagt industri gjennom gode terreng-, vann- og våtmarkstiltak. Verken utbygger, kommunen, regionale myndigheter eller innbyggerne vil akseptere en løsning som ikke tar hensyn til naturverdiene på en god måte», skriver ordførerne i et innlegg som nylig ble publisert blant annet i Fædrelandsvennen.
Der påpeker ordførerne også at «Lister-regionen trenger trygge arbeidsplasser for å motvirke fraflytning.»
– Appellerer til eierne
Martin Eggen lar seg ikke berolige av denne samstemtheten.
– Mange viktige fugleområder, også globalt viktige fugleområder, lever med dødsdommer over seg. Batterifabrikken på Lista kan bli en realitet fordi Farsund kommune ikke vektlegger leveområdene til alle de rødlistede artene, eller klimaet for den del, sier han.
Det Eggen sikter til, når det gjelder klimaet, er anslag gjort av jordbruksmyndighetene i Farsund. De viser at de omstridte planene omfatter omkring halvparten av de gjenværende våtmarksområdene på Lista. En stor andel av dette er gamle torvmyrer, går det fram av brevet NOF har sendt Morrow Batteries.
– Bare i den ene myra i området kan det være lagret opptil 100.000 tonn CO2, ifølge anslag våre tillitsvalgte har gjort med utgangspunkt i tall fra Sabima, forteller Eggen.
– Derfor appellerer vi til eierne. Vi ser at myndighetene ikke tar ansvar, derfor må vi i stadig større grad trygle næringslivet, som sier de skal være bærekraftige.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
