Nå vil MDG-politikeren Rasmus Hansson tilbake på Stortinget for å skjerpe klimaloven kraftig, selv om det er mindre enn tre år siden den trådte i kraft.
– Vil bittelille MDG kunne klare dette?
– Jeg er trygg på at vi ved hardt arbeid og et større MDG etter stortingsvalget i 2021, vil klare det. Vi klarte jo å få gjennom klimaloven i forrige periode, svarer Hansson.
Les også: Regjeringen vet ikke hva slags effekt klimatiltakene i statsbudsjettet vil få
Unnfanget i 2010
Ideen om en norsk klimalov ble unnfanget av WWF Verdens naturfond i 2010, mens Hansson fortsatt var generalsekretær der. Han er derfor blitt omtalt som klimalovens far.
Inspirasjonen hentet miljøorganisasjonen fra Storbritannia, som i likhet med flere andre land, allerede da hadde en slik lov.
– De fungerer med stor suksess, konstaterte daværende fagsjef Nina Jensen i WWF, da Dagsavisen snakket med henne om dette i 2011.
Jensen viste til et eksempel fra nettopp Storbritannia, for å underbygge dette.
– Der fikk Statoil nylig avslag på et nytt gasskraftverk, fordi dette ville være i strid med målsettingen i klimapolitikken, fortalte Jensen, som året etter overtok som generalsekretær i WWF etter Hansson.
Høsten 2013 ble Hansson valgt inn på Stortinget, og det drøyde ikke lenge før MDG sammen med de fire andre minste partiene, SV, Venstre, Sp og KrF, fremmet krav om en klimalov. Det drøyde likevel til juni 2017 før stortingsflertallet fattet vedtaket Hansson ivret for.
Fra 1. januar 2018 ble loven gjeldende. Det innebærer at Norge nå har hatt en klimalov i godt og vel 1000 dager. Det å si tusen takk for det, er det likevel ingen grunn til, slik den fungerer i dag, ifølge Hansson.
Da Johan Sverdrup-feltet offisielt åpnet tidligere i år var det med statsminister Erna Solberg (H) i spissen. Bildet viser også (f. v.) tidligere Equinor-sjef Eldar Sætre, stavangerordfører Kari Nessa Nordtun, Frp-topp Sylvi Listhaug og plattformsjef Elin Marie Halvorsen. Foto: Foto: Carina Johansen/NTB
– Et bortgjemt tillegg
– Hva er feil med klimaloven, etter din oppfatning?
– Den er ikke forpliktende nok. Hensikten var at hver statsråd skulle ha et forpliktende klimamål som vedkommende måtte rapportere på. Slik ble det ikke fordi Ap var motstander av å gjøre klimapolitikken forpliktende. Olje- og energiminister Tina Bru og samferdselsminister Knut Arild Hareide kan derfor søle og rote så mye de vil, og så må klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn rapportere på hva som er summen av det som gjøres, svarer Hansson.
– Vi fikk en lov som ikke forplikter regjeringen til noe annet enn generelle kutt, i stedet for å si noe om hva som fungerer, mangler og må gjøres for å nå klimamålene.
– Rapporteringen er blitt til et bortgjemt vedlegg i Rotevatns budsjett, noe som er en ufrivillig demonstrasjon av at dette ikke er viktig for statsminister Erna Solberg. Hadde hun ment dette var viktig, ville hun selv ha rapportert på hva regjeringen gjør og ikke gjør, fortsetter han.
Les også: Naturen kan redde oss fra klimaendringene
– Greie det som må til
Hansson vil likevel ikke dømme klimaloven fullstendig nord og ned. Det at den eksisterer i seg selv, er et gode, uavhengig av hva den så langt har eller ikke har bidratt til av konkrete tiltak for utslippskutt, mener han.
– Klimaloven fører til at vi får diskusjoner om hva som må til for å få klimakutt, og når vi kan få klimakutt på de 55 til 60 prosentene som må til for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader. Ved rapporteringen som nå skjer, vet vi også at regjeringen bare legger opp til om lag 20 prosent kutt i utslippene fram mot 2030, nevner Hansson.
– Klimaloven var et viktig skritt, men den ble vannet ut, mest av Høyre, men også av Ap. Nå vil jeg tilbake til Stortinget for å skjerpe loven, slik at den stiller tydeligere krav til alle statsråder, krav som er forpliktende. Det er nødvendig for at Norge skal greie det som må til.
– Du anklager både Ap og Høyre for å ha gjort klimaloven mindre effektiv. Hva slags interesse skulle de ha hatt av det?
– Det har vært viktigere for både røde og blå regjeringer å beskytte oljenæringen mot klimatiltak, enn å beskytte klimatiltakene mot oljenæringen. Heldigvis har vi nå kommet dit hen at mange skjønner at dette går ikke lenger, svarer Hansson.
Les også: Kritiseres for halvhjertet klimainnsats
– Må opprette sammenheng
Når Hansson nå vil skjerpe klimaloven, handler engasjementet hans også om å få allmenheten til å få troen på at norske utslippskutt har noe for seg.
– Norske klimatiltak har alltid vært et spørsmål om å kutte minst mulig i Norge og mest mulig i utlandet. Vi har blitt tutet ørene fulle med at Norge er så lite og at det derfor spiller ingen rolle hva hver enkelt av oss gjør, sier Hansson.
– Mens folk forstår at plast de ser på gata kan ende opp som søppel på strendene, er det mindre klart for oss hva som er sammenhengen mellom hva vi selv gjør i hverdagen, og norske utslippskutt. Den sammenhengen må vi opprette.
Om Hansson får stortingsplass igjen i kommende stortingsperiode, etter et opphold på fire år, er så langt høyst usikkert. Han trakk seg fra nominasjonsprosessen, men ombestemte seg få dager senere, og kjemper nå med Hulda Holtvedt om andreplassen på stortingslista til Oslo MDG. Nominasjonsmøtet hvor dette blir avgjort, finner sted 26. november.
Enig med Hansson
Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust, som er medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, avviser påstandene fra Rasmus Hansson om at Ap har motarbeidet en effektiv klimalov.
– Nei, det er overhodet ikke vår skyld. Tvert imot var det Ap som dro loven gjennom i Stortinget. Vi skulle gjerne fått en mer ambisiøs lov, men dette var det vi fikk til. Dessverre satt ikke Ap i regjering da loven ble vedtatt, sier Aukrust.
– Er du enig med Rasmus Hansson i at klimaloven bør skjerpes?
– Ja, det er jeg helt enig i. Jeg er fornøyd med at vi fikk en klimalov, men i dag følges den opp på en dårlig måte, det lages ikke utslippsbudsjetter og et teknisk beregningsutvalg på klimaområdet kom for sent i gang, svarer Aukrust.
Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Klima- og miljødepartementet, men tilbakemeldingen derfra er at politisk ledelse ikke har noen kommentar til Hanssons utspill.
– Loven er ikke tydelig
Seniorrådgiver for klima og energi i WWF, Ragnhild Waagaard, spilte en avgjørende rolle for å få klimaloven på plass i sin tid.
– Det er synd klimaloven ikke er tydelig på hvor store utslipp Norge skal ha i 2050, men lener seg på en felles gjennomføring med EU, uttalte hun til Dagsavisen da loven ble vedtatt i 2017.
Waagaard har ikke endret syn på dette.
– Det mest problematiske med dagens klimalov er at den ikke sier noe om hva nasjonale utslippsmål skal være. I og med at målene kan oppnås sammen med EU, gir ikke klimaloven en tydelig retning for norske utslipp, sier hun nå.
– I tillegg burde det blitt innført tallfestede og konkrete klimabudsjetter og sektorvise handlingsplaner som en del av statsbudsjettet, som konkret viser hvordan utslippene skal ned i henhold til målene som er satt, fortsetter Waagaard.
– Stortinget sa dessverre også nei til å få inn en uavhengig instans i form av et klimaråd, slik de har i for eksempel Storbritannia.
– Intetsigende skolestil
Waagaard er dermed enig med både Rasmus Hansson og Åsmund Aukrust i at klimaloven bør styrkes.
– Vi trenger en klimalov for å holde regjeringen ansvarlig for utviklingen i klimapolitikken. Klimaloven har dessverre ikke blitt brukt som det verktøyet vi håpet at det skulle bli. Regjeringen har ikke brukt klimaloven til å styrke planlegging og rapportering av klimapolitikken, og Stortinget har heller ikke vært tydelige nok i å etterspørre dette fra regjeringen, påpeker hun.
– Et helt konkret eksempel på dette er klimaredegjørelsen i statsbudsjettet. Den kunne vært et godt verktøy for å systematisere all politikk som har klimarelevans, men er nærmest en lang og intetsigende skolestil uten tall eller konkrete tiltak.
WWF har tidligere foreslått en årlig klimadebatt i Stortinget, lik finansdebatten, for nettopp å ettergå regjeringens klimapolitikk.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
