Innenriks

Regjeringen vet ikke hva slags effekt klimatiltakene i statsbudsjettet vil få

Regjeringen satser på usikre klimatiltak i statsbudsjettet for neste år.

Hele 12 ganger sier regjeringen om «utsleppseffekten» at den er «usikker», «uviss» eller «ikkje kvantifisert» når den oppsummerer hva som skal gjøres av departementene for å få ned utslippene.

Dette framkommer av de ni sidene av Klima- og miljødepartementets budsjett som omhandler «Klimaeffekten av framlagt budsjett» for 2019. Her omtales spesifikt hva som er på gang i sju av de 15 departementene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Truleg marginal»

Selv om noen av de omtalte tiltakene kan føre til utslippskutt neste år, er det ikke gitt at alle vil gjøre det, til tross for at det er skrikende behov for store og raske reduksjoner hvis vi skal unngå en global oppvarming på mer enn 1,5 grader fram mot 2030. Klima- og miljødepartementet skriver nemlig også følgende om effekten av flere av de aktuelle tiltakene:

«er venta å medverke til reduserte utslepp på lengre sikt».

«er uviss, men truleg marginal».

«legg indirekte til rette for reduserte utslepp på sikt».

«er venta å gi reduserte utslepp på lang sikt».

«er venta å gi reduserte utslepp på kort og lang sikt».

Les også: Kjøreforbud for gamle dieselbiler i Berlin

Dette går pengene til

Hva er det så departementene skal bruke penger på som de tilsynelatende får så lite ut av, i stedet for umiddelbare resultateter? Her er noen eksempler:

Kommunal klimastatistikk: «Utvikling av eit verktøy som set kommunane i stand til å målrette arbeidet for utsleppsreduksjonar og prioritere mellom ulike klimatiltak.»

Forskning og utvikling over jordbruksavtalen: «Støtte utvikling av ny kunnskap og teknologi til landbruks- og matsektoren. Styrkje kunnskapsgrunnlaget knytt til utsleppsreduksjonar frå jordbruket.»

Føringstilskuddet: «Omfattar ulike ordningar. Den viktigaste ordninga gjeld støtte til delar av transportkostnaden ved frakt av fersk fisk med bil frå mottaksstasjon (som berre er mellombels landingsstad for fangsten) til produksjonsanlegg (der vidare gjennomarbeiding skjer).»

Kollektivtrafikktiltak utenom byvekstsavtalene: «Løyva går til tiltak i byar utan avtaler for å oppgradere haldeplassar og knutepunkt, og etablere kollektivfelt langs riksveg.»

Saken fortsetter under bildet.

Norge er ett av få land i Europa som har økt sine utslipp av klimagasser siden 1990, påpeker Lan Marie Nguyen Berg (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo. FOTO: LENE SØRØY NEVERDAL

Norge er ett av få land i Europa som har økt sine utslipp av klimagasser siden 1990, påpeker Lan Marie Nguyen Berg (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Les også: Elvestuen: – Sløsing å kaste spiselig mat

– Konkrete mål

Som Dagsavisen skrev tirsdaf, trådte klimaloven i kraft fra 1. januar i år. Den innebærer blant annet at regjeringen skal redegjøre for effekten av statsbudsjettet, når det legges fram.

I Klima- og miljødepartementets innledning til den aller første redegjørelsen av dette slaget, brukes ordet «krevjande» hele sju ganger. Vi kan blant annet lese at det både er metodisk krevende og på mange områder faglig svært krevende å anslå klimaeffekten av statsbudsjettet. Men skal vi tro Ragnhild Elisabeth Waagaard i WWF Verdens naturfond, er det mulig å gjøre dette på en langt bedre måte enn det regjeringen har klart. Det Oslo kommune får til i denne sammenhengen, er «av en helt annen verden», uttalte hun til Dagsavisen i går.

– I Oslo har vi satt konkrete, forståelige utslippsmål, lister opp pågående og nye tiltak med det beste vi har av effektvurderinger, og plasserer tydelig ansvar for gjennomføringen, forklarer byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG).

– På den måten blir det mulig for byrådet, men også opposisjonen, pressen og andre, å vurdere hvordan vi ligger an for å nå målene, og det skapes et trykk for å hele tiden finne nye tiltak, fortsetter hun.

Les også: Sju av 17 hadde lønnsnedgang (DA+)

– Hopper bukk

Denne måten å styre klimapolitikken på, finner ikke Berg spor av i statsbudsjettet.

– Til og med noe så grunnleggende som hvor mye CO2 som faktisk skal kuttes i Norge i årene fremover, er fortsatt helt i det blå, påpeker Berg.

– Hva synes du om regjeringens beskrivelse av «klimaeffekten av framlagt budsjett»?

– Her var det mye problematisering og bortforklaringer. Regjeringen virker helt uinteressert i å lage et system som faktisk får ned klimagassutslippene. Det sier ganske mye når Elvestuen & Co enkelt «hopper bukk» over å i det hele tatt å omtale klimaeffekten av olje- og gasspolitikken og nye motorveier, som er svære kilder til utslipp i Norge, svarer Berg.

– Jeg frykter for fremtiden dersom denne vente og se-holdningen i regjeringens budsjett får flertall også på Stortinget.

Les også: Den store glutenbløffen

Mer fra Dagsavisen