Sulter seg i protest mot oljeboring

– Det å kjenne på sult i noen dager er bare småtteri i forhold til matproblemene hundretalls av millioner – inkludert oss nordmenn – vil oppleve om 25 år ved en global oppvarming på 2 grader, sier Cottis.

– Hva håper du å oppnå med denne aksjonen? Høyesteretts avgjørelse blir vel ikke påvirket av at du ikke spiser?

– Det kommer an på. Det viktigste for Høyesterett er å lytte grundig til det Natur og Ungdom og Greenpeace sier, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet. Men det kan godt hende at en høyesterettsdommer nå ser at det er noen i kongeriket utenfor rettssalen som er opptatt av klimasøksmålet, svarer Cottis.

– Hvor viktig er klimasøksmålet?

– Klimasøksmålet er ekstremt viktig. Det dreier seg jo om selve livsgrunnlaget for oss selv og ungene våre.

Les også: Tar klimaet til Høyesterett

­­­– En tøff aksjonsform

Høyesteretts behandling av søksmålet mot staten for å ha brutt Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, ved å åpne for ojeleting i deler av Barentshavet, startet onsdag i forrige uke.

Samme dag sluttet Cottis, som er medlem i Naturvernforbundets landsstyre, å spise. Siden har Naturvernforbundet generalsekretær Maren Esmark, nestleder Øyvind Johnsen og ti personer fra Naturvernforbundets landsstyre, sluttet seg til aksjonen.

– Vi spiser ikke de dagene Høyesterett behandler saken. Vi har bestemt oss for å faste. Men vi drikker vann, juice og te med honning, forklarer Cottis.

– Ettersom det ikke var behandling av saken i helgen, tok vi en matbit da. Fra søndag klokka 24.00 begynte vi å faste igjen, og det vil vi fortsette med til klokka 16.00 torsdag, fram til Høyesterett avslutter sin behandling i retten.

– Hvordan har det gått så langt?

– Jeg gikk ned to kilo i forrige uke og det blir nok et par til denne uka. Fredag begynte jeg å kjenne hodepine og slapphet, og jeg regner med hodepine i løpet av onsdag også.

– Er det farlig å faste slik?

– Det bør det ikke være, selv om dette ikke er for hvem som helst, og en tøff aksjonsform, svarer Cottis.

Les også: Miljøorganisasjoner hyller kongen

Lim, lenker og nakenhet

59-åringen som bor i Løten og er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høyskolen i Innlandet, har også tidligere gått til uvanlige skritt for klimaet.

– Jeg har gått fra Løten til Oslo to ganger, senest i fjor høst til støtte for Klimasøksmålet, da det skulle opp i tingretten, forteller Cottis.

– Hvor langt er det?

– 13 mil. Men en sånn aksjon går ikke nå med koronaen, så derfor bestemte jeg meg for å faste i stedet.

Med etableringen av organisasjonen Extinction Rebellion i Norge, har det vært protestaksjoner for klimaet med en form vi ikke har vært vant til i Norge. Aksjonister derfra har sperret veikryss, lenket seg sammen, limt seg fast til dører, kledd seg nakne og nektet å flytte fra inngangen til flere departementer. Under den seneste store aksjonen i Oslo, ble disse aktivistene straffet av politiet med forelegg på til sammen om lag én million kroner for dette.

– Er det nødvendig med flere aksjoner slik som dine og Extinction Rebellions for å få politikerne til å handle?

– Både naturvernere, miljøforkjempere og folk flest, bør bruke den ene timen det tar å lese seg opp, slik at de begynner å forstå alvoret ved den globale oppvarmingen, svarer Cottis.

– Og så må alle bli flinkere til å fortelle hva vi føler og formidle alvoret ved dette, at den globale oppvarmingen er en trussel for livsgrunnlaget vårt.

Les også: Får ikke klimasatse så mye som ønsket

– Da er paragraf 112 død

– Unge, som er usikre om de vil sette barn til verden, bør si fra om dette, og det bør statsministeren kvittere på, fortsetter Cottis.

– I dag er presset på politikerne så lite at de tror at det er nok å redusere utslippene, og at de er flinke når utslippene er litt lavere enn i fjor, påpeker Cottis.

– Men starter vi med å ta opp olje i Barentshavet sør og brenne den, vil det kunne bety utslipp av CO2 som er 55 ganger høyere enn alle norske utslipp på ett år. Politikerne underslår risikoen ved dette. Den gamle økonomiske politikken gjelder fremdeles. Politikerne har ikke tatt inn over seg at vi ikke kan fortsette slik som nå. Det vil heller ikke være økonomisk lønnsomt. Norsk olje vil ikke være lønnsom om 20 år. Likevel går norske skattebetaleres penger fortsatt med til leting etter olje og bygging av oljeinstallasjoner.

– Hva tror du om utfallet av Høyesteretts behandling av klimasøksmålet?

– Jeg frykter en skuffelse, men det jeg frykter mest er den håpløsheten, det sviket som unge, bevisste mennesker da vil føle, og det raseriet som de rettmessig vil føle. Da har de ingen beskyttelse. Da er grunnlovens paragraf 112 død.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.