Innenriks

Ny liste: Over 4.000 nye arter er utrydningstruet.

Over 4.000 nye arter har fått plass på IUCNs rødliste i år. WWF er ikke overrasket.

– IUCNs oppdatering av sin rødliste er urovekkende, men dessverre ikke overraskende lesing. Dette viser at det fortsatt går feil vei og at vi må gjøre noe så fort som mulig, skriver Zanete Andersone-Lilley, seniorrådgiver for naturmangfold og rovdyr i WWF Verdens naturfond, i en mail til Dagsavisen.

Verdens naturvernunion (IUCN) har nylig kommet med en fersk rødliste over truede arter. Den viser at flere enn 32.000 arter er utrydningstruet, en økning på over 4.000 fra fjorårets liste.

IUCNs rødlistekategorier og kriterier er ment å være et lett system for klassifisering av arter der det er høy risiko for global utryddelse.

Blant artene IUCN selv trekker fram, er den nordatlantiske retthvalen, Madagaskars lemur og europeiske hamster. Hvalarten har gått fra å være truet til nå å være kritisk truet. Før levde nordkaperen ved norskekysten, men i dag sees den bare på den vestlige siden av Atlanterhavet.

Les også: Ny rødliste: Alle isbreer i Norge er truet  (+)

Eksperter har advart 

– Som forskere har vi lenge visst at den nortatlantiske retthvalen er kritisk utsatt, sier David Wiley, forskningskoordinator for Stellwagen Bank nasjonale marinreservat i Massachusetts, til The Guardian. 

– Det som er bra med at hvalarten nå er kritisk truet, er at den vil få mer oppmerksomhet. Forhåpentligvis vil det bringe den opp til toppen av politisk bevissthet, fortsetter han.

I 2018 skrev The Guardian at den nordatlantiske hvalarten risikerte å bli utryddet, etter at det ikke var registrert nye fødsler på to år. Eksperter advarte at uten menneskelig innblanding, ville arten forsvinne. I dag er retthvalen kritisk truet.

– Naturen er livsgrunnlaget vårt og det er derfor ekstremt viktig å ta vare på den. Hvis ikke for naturens skyld, så for vår egen skyld, skriver Andersone-Lilley i WWF.

Uten velfungerende økosystemer og et rikt biologisk mangfold, har heller ikke menneskearten en sjangs, mener Andersone-Lilley.

Saken fortsetter under bildet

Seniorrådgiver for naturmangfold og rovdyr i WWF Verdens naturfond, Zanete Andersone-Lilley. Foto: WWF. 

Nederlendere var blant de ivrigste hvalfangerne av denne arten. Rundt 1850 var arten nærmest utryddet i de østlige deler av Nord-Atlanteren. Nå er den nordatlantiske retthvalen også truet i den andre halvdelen av Atlanterhavet. Færre enn 250 voksne individer ble anslått å være i live ved utgangen av 2018. Det totale antallet hadde da sunket med omtrent 15 prosent siden 2011, skriver IUCN. 

Nedgangen av denne hvalarten skyldes en kombinasjon av at flere har dødd etter å ha innviklet seg i fiskeredskap og fartøy og at færre hvalkalver fødes, skriver de videre. Av 30 bekreftede menneskeskyldte dødsfall, skyldtes 26 av dem forviklinger i fiskegarn og lignende, viser tall fra 2012 og 2016.

Dette har skapt engasjement hos mange forskere, som nå støtter strengere forskrifter om fiskerinærngen, skriver The Guardian. Nye og strengere forskrifter kan bety at fiskere må dekke kostnadene for å oppgradere redskap, det bekymrer fiskerinæringen. De er også bekymret for at endringen vil redusere fangsten.

– Jeg føler det blir fremstilt som at du enten vil beholde hvalene, eller vil fiske, sa Amy Knowlton, seniorforsker ved New England Aquarium, til The Guardian.

Hun mener at man fremdeles kan fiske, så lenge man gjør det på en måte som er trygg for hvalene. Hun tror det voksende problemet med sammenfiltring delvis kan skyldes sterkere tauverk, som ble vedtatt på 1990-tallet, og som gjør det vanskeligere for hvaler å rive seg løs. Knowlton oppfordrer nå fiskere til å bruke garn med svakere bruddstykke.

WWF jobber aktivt mot fiskegarn og annet plast i havet.

Klimaendringene forverrer truslene 

I IUCNs artikkel står det at klimaendringene ser ut til å forverre truslene mot retthvaler i Nord-Atlanteren. Høye temperatur i havet har sannsynligvis presset dens viktigste matkilder lenger nord om sommeren, der hvalene er mer utsatt for tilfeldige møter med skip. Det medfører også høy risiko for sammenfiltring i krabbetau.

– Klimaendringer påvirker de fleste arter og økosystemer. Noen arter drar nytte av det, men mange er veldig sårbare for et varmere klima. Dette gjelder særlig de arktiske artene som retthval, isbjørn og reinsdyr. Arter fra varmere strøk kan potensielt spre seg nordover når klima blir varmere, men de arktiske artene har ingen steder å vende snuten mot, skriver Andersone-Lilley.

Det er grunn til å feire små seire for den nordatlantiske retthvalen, skriver The Guardian. Denne sesongen er det født 10 kalver av den kritisk truede arten. Men, seirene kommer ofte hånd i hånd med hjerteskjærelse, skriver de. I juni ble en av kalvene oppdaget drept av et skipsangrep utenfor New Jersey. Samlet sett er forskere veldig klar over at tiden ikke er på hvalens side, når dødsfall overgår hastigheten på reproduksjon.

– Det er krevende å holde offentligheten engasjert og finansieringen i gang, når man vet at vi ikke vil se resultater på 20 år, sier forskningskoordinator David Wiley til The Guardian.

Les også: Ville elefanter skal ikke ende i dyrehagen

Har opplevd hvalen på nært hold

Stortingsrepresentant for SV Buskerud, Arne Nærva, engasjerer seg sterkt for hvalens skjebne. Han har selv vært i Nord-Amerika flere ganger for å se hvalen som er kjent som nordkaperen. I Canada opplevde han den saktesvømmende retthvalen på nært hold flere ganger.

– Det å oppleve hval på nært hold er utrolig sterkt. De fleste som har sett en hval blir nok veldig fascinert. Det er noe med det å se og følge det som er verdens største dyregruppe i størrelse, sier han. 

Nævra synes det er trist at det nå er færre enn 250 individer igjen av den spesielle hvalarten.

– De lever lenge, men har lav reproduksjon. Det er allarmerende og trist å se at andelen av dem har gått såpass mye ned siden tellingen i 2011, sier han. 

Les også: Havets rolle i klimaendringene: Havet kjøper oss tid

Lemurer står i fare for utryddelse

I tillegg til den nordatlantiske retthvalen, trekker IUCN ferske rødliste fram lemurer og europeiske hamstre som i faresonen.

Saken fortsetter under bildet

Madagaskars dyreskatt står i fare for å bli utrydningstruet. Foto: Loic Venance / NTB Scanpix. 

Oversikten viser at nesten en tredjedel, nærmere bestemt 31 prosent, av alle lemurarter på Madagaskar nå er kritisk truet.

33 lemurarter er kritisk truet og 103 av de 107 overlevende artene er truet med utryddelse, hovedsaklig på grunn av avskoging og jakt på Madagaskar.

Andersone-Lilley skriver at lemurer kun er en av mange artsgrupper som er truet av altfor intensiv skoghogst og avskoging. Dette truer også flere arter i Norge.

– Derfor er det viktig å bekjempe avskoging og ødeleggelser av skoghabitater både i verden og på hjemmebanen. Lemurer trenger vern og beskyttelse mot utrydning på lik linje som alle andre arter i naturen, skriver hun.

Hun mener at arter som ser søte ut ofte får mer oppmerksomhet, mens mindre søte arter faller i skyggen av dem.

Også det europeiske hamsteret er nå kritisk truet. Foto: Mathilde Tissier / NTB Scanpix.