Havets rolle i klimaendringene: Havet kjøper oss tid

Havet har holdt de verste klimaendringene unna, enn så lenge. Nå frykter forskere at havets evne til å ta opp store mengder CO2 er i ferd med å svekkes.

Av Elisabeth Bergskaug/ ABC Nyheter 

Havet er et matfat, fylt med tusenvis av spiselige, næringsrike fiskearter.

Havet er en arbeidsplass, for fiskere som fanger maten for oss, for mannskapet på fraktskipene som får den fram, og for oljearbeidere, som henter drivstoff og energi opp fra havbunnen.

Havet er sommerferie, bading, svømming og båtliv.

Havet er frihet, et sted å rømme til, et sted for oppdagelser.

Havet er en søppelplass, snart fylt med mer menneskeskapt plast enn det finnes fisker.

Havet er en redning, som bremser global oppvarming og holder de verste klimaendringene på armlengdes avstand for oss.

Men det har en pris.

Les også: Regjeringens nye iskant: – Knefall for oljeindustrien

Verden kunne vært to grader varmere 

En del av meg lengter alltid etter havet. Etter sjøluft, salt og en eviglang horisont. Lukten og synet av frihet og muligheter.

Kanskje kommer denne lengselen fordi havet er ekstremt viktig for oss mennesker, på mange ulike måter.

Havet tar opp omtrent 25 prosent av all CO2 mennesker slipper ut årlig. Hadde det ikke vært for havet, hadde verden allerede vært mer enn to grader varmere sammenlignet med førindustriell tid.

Isteden er det fortsatt teoretisk mulig å unngå to graders oppvarming av kloden.

Havet har kjøpt oss tid til å bremse klimaendringene. Men vi har ikke tid til å vente på at havet løser hele problemet.

– Menneskene kan brenne alt fossilt brennstoff vi har. Det vil ta oss 50 til 100 år. Da er det tomt. Havet kan ta opp all CO2-en vi slipper ut, men det vil ta 100.000 år. Da vil klimaet bevege seg tilbake mot en normaltilstand, sier professor Are Olsen ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Han er tilknyttet Bjerknes senter for klimaforskning, hvor han forsker på klimasystemer og havets rolle i klimaendringene.

– Vi kan ikke vente 100.000 år på at klimaet skal bli bra igjen. Det har ikke noen faktisk verdi for oss, for det er ingen som lever så lenge. Det som gjelder for oss, våre barn og barnebarn, er det som skjer de neste 50 årene. Vi må gjøre noe nå, sier Olsen.

Dyre- og plantelivet blir skadelidene 

De neste 50 årene kan havets evne til å hjelpe oss bli svekket.

Menneskeskapte klimagassutslipp tilfører ekstra CO2 inn i naturlige systemer, og skaper ubalanse.

Derfor koster det havet å ta opp CO2. Havet blir både surere og varmere, og dyre- og plantelivet blir skadelidende.

– Hvis du ser på alt varmeinnholdet på jorda, har varmeinnholdet økt. 90 prosent av økningen har foregått i havene, og bare 10 prosent i lufta. Det er bra for oss, men det er ikke så veldig bra for livet i havet, sier Olsen.

Mange dyrearter trives best i en spesiell temperatur. Når havet blir varmere, vil artene forsøke å flytte på seg. Mange arter flytter seg nordover og sørover, mot polene, og etter hvert kan det bli så godt som tomt for liv enkelte steder i havet.

Flere fiskebestander mennesker er avhengig av, er allerede under sterkt press på grunn av temperaturendringer i havet.

Andre arter kan ikke flytte på seg.

– Korallrevene har en helt tydelig temperaturterskel. Når det blir for varmt i havet, dør de. Det ser vi nå på Great Barrier Reef, hvor store deler av korallrevet har fått omfattende skader. Varmen er den store trusselen mot korallrevene. Det vet vi.

Artikkelen fortsetter under bildet. 


Når temperaturen blir for høy, blekes korallrev og dør. Her fra en Great Barrier Reef i 2016. Foto: Mia Hoogenboom / AFP/NTB scanpix

Les også: Vil ha grønn omstilling hos de små bedriftene

Tror Co2-opptaket i havet vil gå ned 

Forskere er bekymret for at varmere hav vil svekke havets evne til å ta opp CO2.

Havet har et overflatelag som jevnt over er cirka 100 meter tykt, som er i kontakt med atmosfæren. Overflatelaget fylles ganske raskt opp med CO2.

– Skal du få til mer opptak av CO2, må overflatehavet blandes med dyphavet under. Det krever en storstilt sirkulasjon i havet for å få til dette. Men overflatevannet varmes opp raskere som følge av global oppvarming enn dyphavet. Den temperaturforskjellen som oppstår gir også en tetthetsforskjell. Det fører til en svakere omrøring av havene, forklarer Olsen.

– Som følge av dette vil havene ta opp en mindre andel av utslippene våre på sikt. Det er en bekymring.

Enn så lenge har ikke CO2-opptaket i havet gått ned.

– Men vi er ganske sikre på at det vil gå litt ned over tid.

Da blir det mindre hjelp å få fra havet for å bremse global oppvarming på land.

Den økte temperaturforskjellen mellom overflate- og dypvann skaper også problemer for dyrelivet. Vannet som kommer opp fra dypet har med seg næring til planteplankton, som lever i havoverflaten.

– Planteplankton er havets gress, og på bunnen av næringskjeden. Får du mindre friskt vann opp til overflaten, får planteplankton mindre av sitt gjødsel. Da er det en del maritimt liv som kan dø fordi de ikke får næring. Svakere omrøring av havet gir et mindre produktivt økosystem, sier Olsen.

Vippepunktet – havstrømmene kan stanse

Oppvarmingen av havet kan også påvirke havstrømmene. Omrøringen mellom overflatevann og dypvann, er noe av det som holder havstrømmene i gang.

I tillegg til å svekkes av en høyere oppvarming av overflatevannet, svekkes omrøringen også på andre måter.

– Det er en stor bekymring at det smelter innlandsis fra polene. Det vil kunne slippe ut store mengder ferskvann i havet. Ferskvann er mye lettere enn saltvann, og vil legge seg på toppen av havet. Dette skaper også en tetthetsforskjell som kan føre til at omrøringen bremser kraftig opp.

Det er et scenario som får klimaforsker Are Olsen til høres mer alvorlig ut.

– Det har så store konsekvenser at man kan bli redd. Det kan føre til at havstrømmene blir kraftig svekket. Det er kjent som et vippepunkt. Havstrømmene frakter næring rundt omkring i havet, og frakter varmt vann til kalde steder. Hvis for eksempel Golfstrømmen blir svekket, vil det føre til en lokal nedkjøling på våre breddegrader.

Bremsing og endring av havstrømmer er noe klimaforskere tror kan skje, men om det faktisk vil skje, når og hvordan det vil se ut er veldig uklart.

– Vi har en del grunnleggende prosesser i klimasystemene vi ikke har full kontroll på. Dette er en av dem.

Artikkelen fortsetter under bildet. 


Den unge indiske kllimaaktivisten Licypriya Kangujam (8 år) ber folk slutte å forurense havet, under en ryddeaksjon i Mumbai, India. Foto: AP Photo/Rajanish Kakade

Kortslutning av kretsløpet 

En annen bekymring er at det blir så mye CO2 i havet, at opptaket går saktere og saktere.

Når havet tar opp CO2, forblir det ikke i gassform, slik som i lufta. Istedenfor binder CO2 seg med karbonat, og danner et saltstoff som heter bikarbonat.

For at havet skal ta opp og lagre CO2, må det derfor være tilgang til stoffet karbonat.

Karbonat kommer til havet gjennom erosjon av mineraler og bergarter. Stoffet blir tilført havet veldig sakte over svært lang tid. Så sakte at CO2 bruker opp karbonatet raskere enn nytt kommer til.

– Lenge har det vært en likevekt i havet. Det kommer like mye karbonat til som det går ut. Nå har vi kortsluttet kretsløpet ved å tilføre store mengder fossilt karbon i atmosfæren. Vi bruker sakte, men sikkert opp reservoarene av karbonat i havet. Vi måler en nedgang i mengden karbonat i havet overalt, sier klimaforsker Are Olsen.

Det er derfor det vil ta 100.000 år for havet å ta opp all CO2 vi mennesker slipper ut.

Havet har en enorm betydning for hvordan verdens klima vil utvikle seg, og hvordan vi mennesker kommer til å ha det på jorda i tiårene som kommer.

Hvis vi fortsetter med utslipp i samme grad som før, kan ikke havet redde oss lenger.

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter