FHI: Folk med dårlig råd kan være mer utsatt for korona-død

Saken er oppdatert

Folkehelseinstituttet frykter at koronasmittede personer uten symptomer kan bidra til massesmitte på skjenkesteder.

– Vi er bekymret for at det skal være smittekilder med få eller ingen symptomer blant gjestene, og at vi dermed kan få massesmittehendelser, eller at det settes i gang skjult spredning, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI).

I helgen ble det meldt om en rekke tilfeller i Oslo og andre steder der mange gjester på skjenkesteder ikke overholder avstandsreglene, særlig på nattetid og i køer.

– Vi oppfordrer publikum til å overholde reglene og unngå steder der reglene brytes, og vi oppfordrer bransjen til å være årvåkne og overholde reglene, sier Vold.

Korona-død

Fattigdom, trangboddhet og visse etniske bakgrunner kan gi økt risiko for at man dør av covid-19. Høy alder er likevel den største risikofaktoren.

Det går fram av en oppdatert risikovurdering fra Folkehelseinstituttet som ble kunngjort onsdag.

Instituttet har oppsummert kunnskap fra sju studier om sammenhengen mellom koronarelaterte dødsfall og sosioøkonomiske forhold. Resultatet kan tyde på at det å ha lav inntekt, være fattig, bo i dårlig stilte områder eller å være av visse etniske bakgrunner er assosiert med økt risiko for covid-19-relatert død sammenlignet med den øvrige befolkningen.

– Vi trenger bedre kunnskap om styrken av og årsakene til sammenhengene mellom sosiale forhold og covid-19-relatert sykdomsbyrde eller tiltaksbyrde i Norge, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet.

Hun påpeker at det kan være verdifullt å se på data fra Nav og SSB sammenholdt med data fra beredskapsregisteret. Smittesporing kan gi nyttige data om årsaker til mer smitte i noen områder eller grupper.

– For eksempel kan man analysere om smitte i husstanden er vanligere i Oslo-bydeler med mer trangboddhet, sier Vold.

Les også: – Jeg holder meg til det regjeringen sier. De vet bedre enn bedrevitende hytteeiere

Mæland: Gi gjerne folk en påminnelse om enmetersregelen

Justisminister Monica Mæland (H) ber folk om å følge smittevernreglene og oppfordrer folk til å si vennlig ifra til folk som glemmer seg.

– Det er viktig å minne alle om at vi må vaske hendene ofte og grundig, holde avstand til folk og unngå steder der mange oppholder seg, sa Mæland under regjeringens pressekonferanse onsdag.

Justisministeren sa at det er lov å reagere når folk står for tett, enten det er på bussen eller i byen. Minn gjerne om enmetersregelen på en vennlig måte, oppfordret hun.

– Jeg tror de aller fleste gjør så godt de kan, men det er lett å glemme seg. Da kan det være godt å få en vennlig påminnelse.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helsedirektøren: Uheldig at kommuner har ulik testpraksis

Bjørn Guldvog mener det er uheldig at kommuner har ulik testpraksis. Den siste uka har flere turistkommuner bedt besøkende dra hjem om de trenger testing.

– På informasjonstelefonen får vi veldig mange spørsmål som dreier seg om testing, og at kommunene praktiserer testkriteriene på forskjellige måter. Det er uheldig, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på regjeringens koronapressekonferanse onsdag.

Han minnet om smittevernlovens paragraf 7,1 og understreket at kommunene ikke har adgang til å nekte turister testing når det foreligger grunn til mistanke om smittsom sykdom, som covid-19. Dette gjelder også utenlandske statsborgere.

I forrige uke oppfordret blant annet Kragerø-ordfører Grunde Wegar Knudsen turister som kommer langveisfra, dra hjem for å teste seg om de har koronasymptomer.

– For allmennfarlige smittsomme sykdommer er dette en gratis test for pasienten, også for utenlandske statsborgere, sa Guldvog.

Mener dødeligheten er blitt lavere

Helsedirektoratet tror nå at risikoen for å dø av covid-19 er lavere enn tidligere under virusutbruddet.

– Ja, det tror vi, og det er ikke minst knyttet til bruk av deksametason, som det blant annet er gjort britiske studier av. Det har vist en reduksjon i dødelighet blant de mest alvorlig syke, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på spørsmål fra NTB på pressekonferansen om koronasituasjonen onsdag ettermiddag.

Deksametason er et legemiddel som britiske forskere har testet ut på over 2.000 koronapasienter.

– Jeg tror at dødeligheten er påvirkbar og noe lavere enn vi hadde innledningsvis for de mest alvorlig syke, sier Guldvog.

Helsedirektøren har ikke eksakte tall på dødeligheten, men sier de har sett en reduksjon blant de mest alvorlig syke på 20–25 prosent.

Les også: I seks uker kunne ikke barna til Daniel Gascon gå ut av huset. Seks historier fra seks ulike land under koronakrisen (+)

FHI: Mer reising øker faren for lokale utbrudd

– Når regjeringen nå gradvis åpner grensene og innreiserestriksjoner heves for reisende fra en del land, samt at flyginger gjenopptas fra og til Norge, så øker risikoen for import av smitte til Norge, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI).

Dette vil gi lokale utbrudd av covid-19, men instituttet mener det likevel vil få lave konsekvenser.

– Grunnen til dette er at helsetjenesten har god kapasitet og godt forberedt til å håndtere epidemien gjennom å teste, isolere og drive smitteoppsporing, skriver FHI på sine nettsider.

Instituttet la onsdag fram en ny risikovurdering av covid-19-epidemien.

– Generelt er det liten fare for at nordmenn og turister som kommer fra områder med samme gunstige smittesituasjon som Norge, eller som oppholder seg i karantene de første ti dagene vil bidra til økt smittespredning i Norge, sier Vold.

FHI: Lav koronaspredning i Norge

Det er lite koronasmitte her i landet, konstaterer Folkehelseinstituttet i en ny rapport. De fleste kommuner har ikke hatt meldte smittede de siste ukene.

Til sammen anslår Folkehelseinstituttet at det har vært mellom 34.000 og 42.000 smittede i Norge. Av disse er 8.800 diagnostisert og dermed kjente tilfeller.

– Dette viser at antallet smittede i Norge er lavt, og samtidig at det har vært flere smittede i Norge enn de vi kjenner til og som er fulgt opp i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Testing

Fra torsdag kan du selv sjekke resultatet fra koronatesten på nettet. – Et viktig tiltak ved en eventuell ny smittetopp, sier helseminister Bent Høie (H).

Resultater fra koronatestene vil bli lagt ut på nettsiden helsenorge.no så snart de er analysert. I tillegg kan helsepersonell se prøvesvaret i kjernejournalen.

Høie sier at det vil gjøre det enklere å få tilgang til prøvesvarene for befolkningen og gjøre arbeidet for helsepersonell mer effektivt.

– Dette er derfor et viktig tiltak for å lykkes ved en eventuell ny smittetopp der det er nødvendig med økt testing, isolering, smitteoppsporing og å sette i karantene, sier statsråden.

Raskere tilgang til prøvesvar vil blant annet bidra til at pasienter raskere kan få avklart om de skal følge reglene for isolasjon dersom de har positiv test. Alle med symptomer på luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme.

Ved at prøvesvar blir vist i kjernejournalen, får helsepersonell på legevakt, sykehus og fastleger mulighet til å se prøvesvar fra andre laboratorier. Elektronisk formidling av prøvesvar kan derfor redusere behovet for å ta nye prøver.

– Å håndtere henvendelser fra publikum etter en betydelig økning av testvolumet innebærer en belastning for en allerede presset helsetjeneste. For helsepersonell vil en rask tilgang til prøvesvar også gjøre det enklere å raskt kunne stille riktig diagnose og dermed gi en bedre vurdering av videre oppfølging og behandling, sier helseministeren.

Guldvog: Kan godt være at svensketesting burde vært forskriftsfestet tidligere

Onsdag ble testregler for svenske helsearbeidere forskriftsfestet. Det kan være at vi burde ha gjort dette enda tidligere, sier helsedirektøren.

– Det har vært et spørsmål naturligvis om vi burde ha gjort dette enda tidligere. Det forstår jeg, og det kan godt være. Men samtidig har vi ikke opplevd smitte fra de svenske helsearbeiderne før helt nå nylig, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på onsdagens koronapressekonferanse.

Fra onsdag må alle svenske helsearbeidere testes to ganger før de får jobbe i Norge.

– De svenske helsearbeiderne deltar i vikarstafetter i store deler av landet vårt, ikke minst i Nord-Norge. Å innføre disse restriksjonene har konsekvenser for vikarstafetter, sa Guldvog videre.

Ikke bombesikker på rett tidspunkt

– Jeg skal ikke være bombesikker på når det riktige tidspunktet er, men jeg er helt sikker på at det er riktig å innføre det nå med basis i de erfaringene vi har fått, sa Guldvog.

I tillegg til den nye forskriften som gjelder svenske helsearbeidere, har sesongarbeidere utenfor Schengen mulighet til å komme til Norge for å jobbe fra 1. juli.

Disse kan sammen med EU-/EØS-borgere unntas karanteneplikt dersom arbeidsgiver sørger for to koronatester etter ankomst til Norge.

Må ha en negativ test for å jobbe

Første test må være negativ før personen kan starte arbeidet. Det kreves to tester etter ankomst til Norge med minimum 48 timers mellomrom. Andre test kan tidligst tas dag fem, opplyste helsedirektøren på pressekonferansen.

Dersom første test er negativ, gjelder unntaket fra reisekarantene kun når man jobber eller reiser til og fra arbeidsstedet.

Når andre test er negativ, er personen unntatt karanteneplikten både på jobb og på fritiden.