Her er spørsmålene skolestatsråden ikke vil svare på

Bakgrunn: Professor og utvalgsleder advarer om skolesatsing

Professor Sølvi Lillejord ble håndplukket av kunnskapsministeren til å lede regjeringens ekspertutvalg som skal gi regjeringen råd om hvordan norske elver kan lære mer. Tidligere onsdag advarte hun i Dagsavisen om at den nasjonale fagfornyelsen til regjeringen kan stå i fare hvis ikke Trine Skei Grande (V) tar grep. Årsaken er at hun mener ordningen for lokal kompetanseutvikling av lærere, som skolesatsingen er avhengig av, er i ferd med å svekkes i startgropa.

Ifølge Lillejord handler dette blant annet om:

For det første Dagsavisens avsløringer, som blant annet avdekker at Høgskolen i Innlandet (HINN) har skaffet seg Dekomp-finansierte oppdrag i hver fjerde norske kommune fra Lindesnes til Nordkapp.

For det andre at Utdanningsdirektoratet har bedt en ekspertgruppe fra OECD om å «overvåke» implementeringen av den nye Dekomp-ordningen (Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, se fakta nederst i saken).

Bekymret

– Hovedpoenget med hele ordningen er at den skal gjøre det lettere for skolene å møte nye krav og forventninger som stilles til dem gjennom fagfornyelse og nye læreplaner. Målet er å øke elevenes læringsutbytte. Jeg ser derfor med stor bekymring på det som nå skjer, uttalte Sølvi Lillejord, professor og fagdirektør for lektorprogrammet ved Universitetet i Bergen til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet

Sølvi Lillejord.

Lillejord understreket videre at poenget med desentralisert kompetanseutvikling (Dekomp) er at man skal vekk fra den gamle tankegangen om at noen skal komme inn i skolen utenfra for å etterutdanne lærere.

– Dekomp krever en helt annen innfallsvinkel. Den sier at lokale tiltak ikke skal ha preg av nasjonale satsinger. Tanken her er at man isteden styrker lærerprofesjonen innenfra ved å jobbe kollektivt med ulike problemstillinger ute på den enkelte skole over tid, uttalte Lillejord.

På bakgrunn av den relativt oppsiktsvekkende advarselen fra regjeringens egen utvalgsleder, som inntil ganske nylig også var direktør for nasjonalt Kunnskapssenter for utdanning, ba Dagsavisen onsdag formiddag om et intervju med skolestatsråd Trine Skei Grande om saken.

Les også: Her tjener de fett på salg av utdanning (+)

Spørsmålene. Og svaret.

Da dette ikke lot seg avklare raskt, ba kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet om å få oversendt spørsmålene Dagsavisen ønsket svar på i mellomtiden. Her er de ni spørsmålene som ble stilt:

1. Hva tenker statsråden om at lederen i regjeringens eget ekspertutvalg mener at nasjonal skolesatsing kan stå i fare fordi den nye kompetanseordningen svekkes i startgropa?

2. Ifølge Lillejord er det uheldig og i strid med Dekomp-ordningens intensjon når en enkeltaktør driver kompetanseutvikling i langt over 100 kommuner. Er statsråden enig i dette?

3. Lillejord fremhever at HINN ikke kan være fysisk til stede og drive skoleutvikling på alle skoler i over 100 norske kommuner. Hun mener dette i seg selv undergraver ordningen. Deler statsråden denne oppfatningen?

4. Har statsråden tillit til at de lokale partene (skoleeier, lærere og UH-sektor) evner å ta ansvar for egen skoleutvikling?

5. Var statsråden kjent med at Udir har engasjert OECD for å overvåke implementeringen av Dekomp?

6. Hva er årsaken til at de ble engasjert, og hvor ble dette initiativet tatt?

7. Hva er ditt svar til Lillejords bekymring rundt OECDs rolle?

8. Vil du styrke eller avvikle OECDs engasjement i Dekomp?

9. Hvis OECD skal ha en rolle i fortsettelsen, hva vil du oppnå med det?

I en epost til Dagsavisen skriver kommunikasjonsavdelingen: «Skei Grande har følgende kommentar til deg i denne saken»:

– Vi synes det er positivt at OECD er inne og vurderer våre ordninger. Så må vi huske på at er råd bare er et råd, og en av flere kilder til kunnskap om hvordan en ordning fungerer. I dagens ordning legger vi opp til at lokale skoleeiere selv er med og definerer sine behov, og hvordan ordningen skal brukes. Regjeringen er svært opptatt av kompetanseutvikling for både lærere og andre i skolen, og dette er ordningen med på å bidra til. 

Bakgrunn

• Høsten 2017 ble Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (Dekomp) innført. Målet var lokal skoleutvikling og kompetanseheving av lærere basert på lokale forhold og behov. På to år er det utbetalt 551,7 millioner kroner i den statlige ordningen.
• Et sentralt punkt i Dekomp er at skolene gjennom et langvarig og forpliktende samarbeid med lokale universiteter og høyskoler skal skape skoleutvikling som øker elevenes læringsutbytte mer enn det som har vært mulig gjennom tradisjonell etterutdanningen av lærere. Mens den gamle modellen har funger ovenfra og ned skal Dekomp bygges nedenfra.
• Dagsavisen har tidligere avslørt hvordan Høgskolen i Innlandet har skaffet seg Dekomp-finansierte oppdrag i hver fjerde norske kommune i tolv av våre gamle fylker.
• Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stilt kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) spørsmål om saken i Stortinget. De mener det grunn til å spørre seg om ordningen fungerer slik den var ment.

Les også: Slik fikk Thomas Nordahl rollen som Osloskolens redningsmann (+)