Mens du sover flytter André og kollegene 26.000 kyllinger til slakteren

Av Erlend Angelo, FriFagbevegelse

STANGE: Riktignok gjør kyllingplukkerne den jobben også. Plukker kalkun, altså. Men det er heldigvis ikke så ofte, kan kyllingplukker André Frisli fortelle Magasinets to utskremte.

Dette med utskremt medarbeider er jo en klisjé, men akkurat i dette tilfellet er det viss sannhet i uttrykket. Klokka er fem om morningen, fjøseieren (bonden) er ikke spesielt interessert i å ha journalister på besøk. Bransjen har fått litt kjeft i media i det siste, viser det seg, så bonden blir enig med kunden om at det er best å være føre var.

Men, etter at fjørfjamselsen har lagt seg hos alle parter, er vi enige om at det avtalte intervjuet går greit. Og bilde utenfor selve fjøset likeså.

Kanskje like greit. For lukta av kyllingfjøs – vel, den må nok tillæres. Og det rekker ikke Magasinet-duoen, som for øvrig har utstrakt gårdserfaring, på den timen vi har til rådighet på pauserommet.

Les også: Torkil (58) blir fratatt sekstimersdagen. Nå frykter han et skift som går på helsa løs

Armsokker

Men for André Frisli har aldri lukta vært særlig plagsom. Og kylling spiser han mer enn gjerne, uansett hvor mange timer han trasker blant dem om natta.

Som nybegynner tok det riktignok ei stund før han skjønte verdien av de hjemmelagede armsokkene – som beskytter mot kyllingklørne som gjerne rasper opp en underarm eller to under plukkinga.

– Det gror jo aldri hvis man først får dem, så armsokkene er et must, ropes det inn fra en kollega ved siden av.

Men utover sokketrikset, lærte Frisli det han trengte på dagskurset for plukking for fem år siden. En kompis lurte han inn i bransjen, og der har han vært siden.

Firemannslag og nattskift

Kyllingplukkerne, som sorterer under avløserlag og ofte er både kyllingplukkere, høneplukkere, kalkunplukkere (en slik allsidighet gir dem tittelen fjørfeplukker) og avløsere, opererer helst i firemannslag.

Og jobbinga skjer om natta, eller tidlig om morgenen, så slakteriene har noe å gjøre utover dagen.

Rytmen er enkel, får vi forklart: Fyll en trailer, det vil si 24 containere, med 6.500 kyllinger. Dette tar rundt en time. Deretter er det en halvtimes pause mens neste lastebil gjør seg klar. Oftest er det tre eller fire biler som skal fylles – altså et sted mellom 20.000 og 26.000 kyllinger.

Det er tungt arbeid, så de trenger en skikkelig pause mellom semitrailerne.

Store hender

Selve arbeidet er enkelt: Flytt – eller plukk, da – kyllingen fra fjøsgulvet over i containere. Fjøset har dempet belysning, så kyllingen er rolig. De skal bæres kortest mulig, og de skal være maks to i hver hånd. Det gjelder å passe på slik at ingen vinger kommer i klem i skuffene på containeren, for da lukter det bot på lastebilsjåføren.

Sistnevnte kjører også containerne til og fra lastebilene med truck – som er den delen av plukkinga som kan ødelegge rytmen. Med 24 containere per lastebil er en erfaren truckfører vital for at jobben går effektivt.

Noe som er viktig, for kyllingplukking er akkordarbeid. Da er det liten vits å kaste bort nattetimene på å vente.

– Det er ikke all verdens til lønn, med tanke på at det er om natta. Det er null tillegg for det. Men vi klager ikke, sier Frisli.

Fakta: Kyllingplukker

Kategoriseres som hjelpearbeider innen jordbruk, skog og fiske

Ingen formell utdannelse

Bistår bonden når slakteklar kylling skal flyttes fra fjøs over til lastebil, der de kjøres videre til slakteri