Slik beskytter du deg mot ID-tyveri

Av Axel Munthe-Kaas Hærland

Se det for deg: Du har satt inn arvepengene fra mormor på en sparekonto. Her står de uforstyrret i måneder og år, til du en dag trenger ekstra påfyll for noen utestående regninger. Du logger deg inn i nettbanken og oppdager at nesten hele beløpet er borte vekk. Det var dette som skjedde med Stine Victoria Meidell i 2016, da hun bodde og jobbet i Danmark.

– Det kom selvfølgelig som et sjokk, sier hun.

– Jeg hadde lest at dette kunne skje, men selv om andre opplever det, virker det så fjernt at det skal skje en selv.

– Blitt mer skeptisk

Alt i alt var 72.000 kroner forsvunnet fra kontoen i tre separate uttak, alle via «post i butikk» i forskjellige norske byer. Pengene ble tatt ut med bilde-ID (antakelig et umotivert bankkort som ble stjålet fra Stines postkasse i 2012) uten at dette vekket mistanke.

Da 28-åringen orienterte DNB, fikk hun beskjed om å anmelde saken til politiet.

– Jeg anmeldte forbrytelsen, en kronglete prosess når du befinner deg i utlandet, men hørte ikke noe mer før et brev etter hvert dukket opp i posten. Der sto det at saken var henlagt, forteller hun.

Selv om det nærmer seg tre år siden pengene forsvant, dukker det fremdeles opp tegn på at noen der ute sitter på Stines personlig informasjon.

– Jeg blir regelmessig oppringt fra numre jeg ikke kjenner igjen, og for bare et par dager siden fikk jeg beskjed både på sms og mail om at en pakke har ankommet postkontoret, en pakke jeg ikke har bestilt, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et stort problem

Før vi går videre, hva er egentlig identitetstyveri? Ifølge Datatilsynets definisjon oppstår ID-tyveri «når noen skaffer seg, besitter, overfører, benytter eller fremstår som rette innehaver av et identifikasjonsbevis eller personopplysningene til en person for å begå økonomisk svindel, bedrageri eller annen kriminalitet.»

Ifølge Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, kan identitetstyveri føre til betydelige økonomiske og personlige konsekvenser for den rammede.

– ID-tyveri er et stort problem, sier hun.

– Utrustet med personopplysninger, relevante dokumenter eller passord og et anerkjent identitetsbevis, vil tyven i mange tilfeller kunne gjøre stor skade.

Vanlige eksempler på identitetstyveri inkluderer varekjøp på nett, åpning av bankkontoer, registrering av telefonabonnement, kjøp av bil eller søknad om kredittkort/lån.

I senere tid har det også vært regelmessig rapportert om opprettelser av falske profiler på datingsider og i sosiale medier.

– Mange sprer personlig informasjon uten å ha vurdert konsekvensene. Det er viktig å være bevisst på hva slags personlige opplysninger du publiserer på nettet, og hva andre kan se, sier Stang Dahl.

Saken fortsetter under bildet.

Stine Victoria Meidell fikk 72.000 kroner av arvepenger fra mormoren stjålet i 2016. Foto: Privat

Menn rammes oftest

Hva er de vanligste formene for ID-tyveri i Norge? Ifølge en årlig undersøkelse fra Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og Skatteetaten, er det netthandel med en annens identitet som oftest går igjen (61 prosent av tilfellene).

Hvem som rammes, fremstår som nokså vilkårlig, forteller seniorrådgiver i NorSIS, Ole Anders Ulsrud, men påpeker at det likevel er visse grupper som virker mer utsatt enn andre.

– Gruppen som i størst grad rammes, er menn i 30-årene med høyere utdanning. Dette er mennesker med kjøpekraft som er aktive på nett og har informasjonen sin registrert over en svært bred digital flate.

For folk flest, sier Ulsrud, ville det kommet som et sjokk å se hvor mange steder vi legger igjen informasjonen vår i løpet av livet.

– Da en kollega på kontoret skulle spore opp alle nettstedene han har lagt igjen informasjonen sin på, stoppet han på 150. Da orket han ikke å telle lenger. Det å være kritisk til hvor man legger igjen informasjon sin, og sørge for at man sikrer alle kontoene sine med totrinnsautentisering der det er mulig, er en av nøklene til en tryggere digital hverdag, sier Ulsrud.

Vern om postkassen

Digital trygghet er en ting, men uten å sikre den fysiske postkassen din vil du alltid risikere ID-tyveri. Fremdeles sendes verdidokumenter som pass og bankkort med normal post, med mindre du krever å hente dem i egen person.

– Det er stadig vekk innbrudd i norske postkasser, forteller Ulsrud.

– Hvis man har muligheten, bør man absolutt hente ID-dokumentene selv.

Ofte i ID-tyverisaker kan den skyldige være noen du kjenner, ifølge Ulsrud.

– Vi ser mye av ID-tyveri i nære relasjoner, og i disse tilfellene kan de aktuelle summene være store. Utstyrt med personnummer og BankID kan for eksempel eksen søke om lån i ditt navn. Dette er ekstra farlig, da du selv kan bli holdt ansvarlig for transaksjoner og tjenester gjennomført med din BankID, sier han.

Ta grep om situasjonen

Om du blir en av de uheldige som rammes, er det noen viktige grep du må gjøre, sier Ulsrud.

– Underrett banken, opprett frivillig kredittsperre hos kredittvurderingsfirmaene, anmeld forholdet til politiet, og ta grep om situasjonen så tidlig som mulig.

Oppsøk også hjelp om du kan, sier Ulsrud. ID-tyveri er typisk ikke noe som «ordnes» med en telefonsamtale. Snakk eksempelvis med ditt forsikringsselskap for å finne ut om du har ID-tyveriforsikring. De kan til en viss grad hjelpe deg i arbeidet videre. I tillegg kan du motta juridisk bistand dersom det blir behov for dette.

– Å rydde opp i slike forhold kan være ekstremt arbeidskrevende og belastende på egen hånd. Selv om du går grundig til verks, risikerer du å bli utsatt for ID-tyveri igjen hvis fødselsnummeret ditt er på avveie, sier han.

Selv fikk Stine Victoria Meidell etter hvert hver krone av mormors arvepenger erstattet av banken, men kjenner fortsatt på angsten for at lignende hendelser kan oppstå i framtida.

– Pengene ble returnert, men man får selvfølgelig ikke tilbake tida og ressursene man har brukt på å rydde opp, sier hun.

– I tillegg sitter idiotene som har gjort dette, fortsatt på informasjonen min. (NTB Tema)

Ekspertenes råd

* Skaff deg lås på postkassen: Fremdeles er tyveri av verdidokumenter (som bankkort, kredittkort og pass) fra postkasser en av de største risikofaktorene for å bli utsatt for ID-­tyveri. Skaff deg derfor fysisk lås på postkass­­­en, og belag deg heller på å hente større pak­­ker på postkon­to­­­­r­­­et. Verdidoku­men­­­­ter som pass eller bankkort bør hentes i egen person.

* Totrinnsautentisering: Dette er et ekstra sikkerhetsnivå for innlogging. Du mottar en kode via SMS på mo­­bil­­­­en som brukes til å logge inn i kombina­sjon med ditt ordinære passord. Å aktivere to­­trinnsautentisering er enkelt på en rekke tjenester (som Facebook, Twit­­t­­­er, PayPal, Snap­chat, Google og Drop­­box) og gjør det langt vanskeligere for tyver å logge seg inn, selv med passord.

* Beskytt dine person­opp­lysninger, også fra dine nærmeste: En be­tydelig andel av iden­­titetstyveri forekommer i nære relasjoner. Vær tilbakeholden med å dele ting som passord, fødselsnummer og BankID. Sistnevnte er spesielt viktig, da du sit-t­er med ansvaret for transaksjoner og tjenester akti­vert med BankID.

* Frivillig kredittsperre: Dette gjør det vanskeligere for ID-tyver å kjøpe noe på kreditt eller ta opp lån i ditt navn. Ta kontakt med ett av de fire selskap­e­­­ne i Norge som har kon­se­sjon fra Data­til­­­­synet til å kredittvurdere privatpersoner: Med Bisnode og Exper­­ian kan du innføre kre­dittsperre via selskapenes nettsider. Evry og Cre­ditsafe krever kopi av legitima­sjon (som bank­­kort, fører­kort eller pass) sendt på e-post.

* Anmeld til politiet: Sjan­­sen for henleggelse er stor, men å få bevis på anmel­d­elsen er avgjørende når du skal ta kontakt med kreditorer og kredittkortselska­per for å bestride even­­­­tuelle krav. Dessuten kan saken din ha felles­trekk med andre anmel­d­elser, noe som kan hjelpe i en eventuell etterforskning. Flere anmeldelser kan på sikt også gi bedre oversikt over utbredelsen av ID-tyverier i Norge.

Kilde: NorSIS og Datatilsynet