– Vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst

Av Leni Aurora Brækhus - ABC Nyheter

Det er Beslutningsforum for nye metoder som avgjør hvilke metoder som kan innføres til bruk i spesialisthelsetjenesten.

Flere nei-vedtak i Beslutningsforum på innføring av nye behandlinger mot lungekreft har fått et samlet fagmiljø til å reagere, som ABC Nyheter meldte torsdag.

– Til sammen er det en stor gruppe pasienter som ikke får den behandlingen vi mener de burde ha, sier Odd Terje Brustugun, onkolog og leder i Norsk lungekreftgruppe, til ABC Nyheter.

Lungekreftforeningen forteller om fortvilte pasienter og varsler demonstrasjon mandag i forbindelse med Beslutningsforums neste møte.

Les saken: – Fire av fem alvorlig syke lungekreftpasienter får ikke den beste behandlingen

– Industrien ønsker å maksimere økonomisk gevinst

– Et slikt engasjement gjør inntrykk, men vi er pålagt å prioritere innenfor de rammer som samfunnet har satt for bruk til den offentlige helsetjenesten, sier leder for Beslutningsforum, Stig Slørdahl, til ABC Nyheter i en e-post.

– I denne prosessen må blant annet nytte av behandlingen vurderes sammen med alvorlighet og ressursbruk. Vi må ikke glemme at vi forhandler med en industri som ønsker å maksimere økonomisk gevinst. Når leverandør tilbyr en kostnadseffektiv pris, vil vi vurdere legemiddelet på nytt, fortsetter han.

Hvilke priser leverandørene har tilbudt vet bare de som er med i prosessen. De senere årene har legemiddelpriser i offentlige anbud vært hemmelige. Ikke alle ønsker at det skal være slik.

Les også: Lungekreftlege: – Den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks

– Stemmer ikke at store pasientgrupper stiller dårligere

Tidligere var «nøytralitet med hensyn til pasientgruppens størrelse» et av prinsippene som Beslutningsforum la til grunn for sine beslutninger. I 2016 kom imidlertid Prioriteringsmeldingen som endret på dette.

Og da Beslutningsforum i slutten av februar sa nei til å tilby en ny kombinasjonsbehandling med immunterapien pembrolizumab og cellegift, som ville være aktuell for en stor gruppe lungekreftpasienter, var en del av begrunnelsen for avslaget at den «totale kostnaden for helsetjenesten er for stor».

Brustugun i Norsk lungekreftgruppe mener det er et uheldig prinsipp at man ikke bare skal ta hensyn til kostnad og nytte for den enkelte pasient, men også se på totalgruppen. Han mener det gjør det ekstra utfordrende for de pasientene som er del av en stor pasientgruppe, å få tilgang til ny behandling.

Også pasientorganisasjonen reagerer kraftig:

– Det blir helt feil at vi skal lide fordi vi er så mange, at vi ikke skal få de beste medisinene fordi vi er en stor pasientgruppe, sier nestleder Cecilie Bråthen i Lungekreftforeningen.

– Er det slik at pasienter som er del av en stor pasientgruppe, skal stille dårligere i det offentlige helsevesen når det gjelder å få tilgang til ny behandling, Slørdahl?

– Vi ønsker å behandle store og små pasientgrupper på en lik måte og det stemmer ikke at store pasientgrupper stiller dårligere, svarer Slørdahl og fortsetter:

– I Prioriteringsmeldingen vurderes det at budsjettkonsekvensene kan bli så store at det ikke bare er tiltakene som allerede eksisterer som er minst kostnadseffektive, men at også mer kostnadseffektive tiltak kan risikere å bli skjøvet til side.

Les også: – Vi må øke kunnskapen om lungekreft og få ned skyldfølelsen

Kriterier: Nytte, ressurs og alvorlighet

Slørdahl bekrefter at det før den nye prioriteringsmeldingen kom, ikke ble tatt noe forbehold om størrelsen på pasientgruppen når nye metoder ble innført. Men nå inngår skjønnsmessige vurderinger, som budsjettkonsekvenser og kvalitet av dokumentasjon, i totalvurderingen av et tiltak, forklarer han.

– Det er vanskelig, men nødvendig å prioritere hvordan vi bruker midlene som bevilges til den offentlige spesialisthelsetjenesten. Vi må sikre at alle pasientgrupper blir ivaretatt og at tilbudet er likeverdig og trygt.

– Tiltak i helsetjenesten skal alltid vurderes ut fra de tre prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre før det tas en beslutning, sier lederen for Beslutningsforum.

Les også: Lungekreftmedisinene som er godkjent i Europa, men ikke kan brukes i Norge

– Vi vet ikke hvilken pris Sverige betaler

Brustugun i Norske lungekreftgruppe mener det er åpenbart at Norge henger etter når det gjelder å innføre ny behandling på lungekreftfeltet. Han viser til at man i Sverige har innført alle de tre behandlingene som Beslutningsforum har gitt avslag på, pluss en av dem som er til vurdering i Norge.

– Behandlingstilbudet er et helt annet rett over grensen, sier overlegen.

Lungekreftforeningen synes det er fortvilende å vite at lungekreftpasienter i nabolandet får et mye bredere behandlingstilbud.

– Hva er forklaringen på at man i Norge ikke åpner for behandling som er gjort tilgjengelig for pasienter i Sverige, som det er naturlig å sammenligne seg med?

– Vi ønsker alltid at pasienter skal få rask tilgang til virkningsfulle legemidler til en kostnadseffektiv pris. Vi vet at Sverige har sagt ja til bruk av pembrolizumab (keytruda), men vi vet ikke til hvilken pris, svarer Slørdahl.

– Hvis leverandør tilbyr oss en god og fornuftig pris vil vi vurdere legemiddelet på nytt, gjentar lederen i Beslutningsforum for nye metoder.

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter