Innenriks

Helge Ingstad endelig over vann

Dønninger i Hjeltefjorden og et værsenter fra vest gjør hevingsoperasjonen av fregatten KNM Helge Ingstad mer komplisert enn Forsvaret hadde håpet.

Hevingen av fregatten startet i 2-tiden natt til tirsdag, og rundt klokken 8 kunne store deler av fartøyets dekk ses over vannflaten. Ytterligere seks timer senere lå KNM Helge Ingstad stabil og rett i vannet, mens dykkere jobbet under overflaten.

– Vi har ikke kommet til med kameraer over alt, men inntrykket er at skroget ser helt og pent ut. Hevingen har gått rolig for seg, selv om pulsen gikk litt opp akkurat da vi tok båten løs fra bunnen, forklarer Forsvarsmateriells vaktleder på bro på kranlekteren «Gulliver», kommandørkaptein Trond Inge Bogstrand, til VG.

Bergingsaksjonen har så langt gått helt etter planen, men nå frykter Forsvaret at dønninger i Hjeltefjorden og et værsenter fra vest kan skape trøbbel videre for operasjonen. De to kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz», som hever fregatten, må nemlig ligge helt i ro ved siden av hverandre slik at de fire kranene på lekterne kan løfte synkront.

Værmeldinger antyder fortsatt dønninger på onsdag, noe som fortsatt skaper usikkerhet. Det er også stor bekymring for et værsenter som beveger seg fra Island mot Nordland og Trøndelag. Dette været kan føre med seg en del svell i Hjeltefjorden, som igjen kan påvirke hevingsoperasjonen, skriver Forsvaret på sine nettsider.

Hele operasjonen er ventet å ta fem til seks døgn. Rundt 300 personer er involvert. De fordeles på to skift.

Kappet vaiere

Etter den første fasen av hevingen tirsdag, ble skipet liggende delvis på siden, og måtte rettes opp før operasjonen med å feste løftekjettinger kunne fortsette. Resten av tirsdagen vil det meste av arbeidet gjøres av dykkere, ifølge Forsvaret.

Tirsdag morgen kunne dykkere gå ned og lage spor til de fire siste av til sammen 16 løftekjettinger. Det har ikke vært mulig å få de siste på plass før skipet var klar av bunnen, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.

Det er kjempekranene på kranlekterne Gulliver og Rambiz som løfter fregatten samtidig med til sammen fire kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre.

– Det er fortsatt et risikabelt arbeid på grunn av kompleksiteten i hevingen, sier bergingsleder Anders Penna i BOA til NTB.

Ligger på skjema

Penna anslo i utgangspunktet at synlige forandringer på fregattens posisjon ville komme rundt onsdag. Etter planen skal fartøyet være klart til å sikres på den nedsenkbare lekteren Boa Barge 33 først torsdag eller fredag. Skipet skal tømmes for vann ved passiv drenering, hvilket tar veldig lang tid, for ikke å overbelaste løftearrangementet.

– Vi ligger omtrent på skjema tidsmessig. Båten ble tatt løs fra bunnen nå i morges, og deretter har vi brukt noe tid på å få bort festevaiere slik at de ikke forstyrrer, sier kommandørkaptein Bogstrand til VG.

Etter å ha blitt tømt for farlig utstyr, blant annet ammunisjon, kan fregatten fraktes til Haakonsvern på lekteren. Først da blir det klart om fartøyet skal repareres eller skrotes.

Dyr berging

Fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS tidlig om morgenen 8. november ved Stureterminalen i Hordaland. Åtte personer ble lettere skadd.

Den ble påført en stor flenge i skroget og fylt med vann. Fartøyet mistet styringen, men fikk hjelp av slepebåter til å komme inn mot land. Fregatten har siden blitt liggende delvis under vann.

Bergingen har blitt anslått til å koste over en halv milliard kroner, og prisen øker ettersom arbeidet har blitt forsinket. Etter det TV 2 erfarer, stiger kostnaden med minst 3 millioner kroner per dag med utsettelse.

Det er fortsatt en viss spenning knyttet til vær- og vindforhold på stedet, men beslutningen om å starte hevingen av fregatten ble tatt på grunnlag av prognoser som tilsier stabile og trygge forhold i flere dager fremover. Det er ventet nye værprognoser tirsdag ettermiddag.

Mer fra Dagsavisen