Innenriks

Frykter mindre trygge togturer

Nye regler fra 1. juni kan føre til at det blir mindre trygt å reise med tog, mener Konduktørenes landsråd.

– Jeg har sett viktigheten av at det er konduktør ombord i toget. I disse tider med terror er det enda viktigere enn før, sier konduktør Ina Marita Brustuen til Dagsavisen.

Hun er ikke alene om å være urolig.

– Krav om bemanning av tog er i dag fastsatt i togframføringsforskriften, men fra juni blir denne fjernet og erstattet av EU-regler. I disse EU-reglene er det ikke fastsatt krav om bemanning, opplyser Anita Lie, nestleder i Konduktørenes landsråd.

– Hvorfor mener dere at det kan svekke sikkerheten?

– Med konkurranseutsetting av jernbanen vil de aktuelle selskapene se på hvordan de skal kunne spare penger. Da vil de også se på mulighetene til å redusere antallet ansatte ombord. Uten togframføringsforskriften blir det opp til hvert enkelt selskap å fastsette sine egne bemanningsregler. Men konduktørene har mange viktige oppgaver knyttet til sikkerhet. Derfor er det viktig at vi fortsetter å ha det regelverket vi har i dag. Vi ønsker at det skal være likt for alle selskapene, svarer Lie.

Saken fortsetter under bildet

BEKYMRET: Anita Lie, nestleder i Konduktørenes landsråd. FOTO: PRIVAT

Anita Lie, nestleder i Konduktørenes landsråd. Foto: Privat

Vold, rus, evakuering

Dette er bemanningskravene som nå stilles i togframføringsforskriften:

* I persontog skal det være en ombordansvarlig i tillegg til føreren.

* Det skal i tillegg være annet ombordpersonell når dette er nødvendig for å ivareta passasjerenes sikkerhet.

* Det skal være ombordpersonell i alle togsett dersom det ikke er overgangsmulighet mellom dem.

* Der det er overgangsmulighet, kan hver enkelt av ombordpersonellet ikke ha ansvar for mer enn fem personvogner.

Les også: SV med ny togplan: Kan spare milliarder

Disse kravene avspeiler de mange oppgavene konduktørene har ansvaret for, og også de mange utfordringene de kan møte i jobben. Lie opplyser at konduktørene blant annet skal:

* Opprettholde ro og orden, skjerme reisende for voldelige, rusede og uforutsigbare personer og dempe konflikter.

* Gjennomføre sikkerhetskontroller i hele toget, sikre rømningsveier og nødutganger og være oppmerksomme på mistenkelig bagasje og mistenkelige personer.

* Utøve førstehjelp, både ved småskader og i livstruende situasjoner.

– Konduktørene er også ansvarlig for passasjerenes sikkerhet ved av- og påstigning, tilføyer Lie.

Dagens opplæring av nye konduktører omhandler dessuten hvordan de skal evakuere tog og lede arbeidet på skadestedet ved ulykker. Nå frykter Konduktørenes landsråd at også denne opplæringen kan bli svekket i og med konkurranseutsettingen av jernbanen. Lie viser i den anledning til en risikoanalyse av jernbanereformen, utført av Safetec på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Les også: Snøhaugene kommer til å vokse

– Uønsket variasjon

Her heter det følgende: Med reformen (...) vil det ikke lenger være naturlig for NSB å opprettholde en sentralisert opplæring (av konduktører og lokomotivførere). Dette gjør at jernbaneaktørene som opererer på lokale strekninger, i større grad vil utforme sine egne opplæringsprogram. Dette kan bidra til uønsket variasjon i opplæringsprogrammene.»

Dagens opplæring i regi av NSB innebærer «et mer omfattende opplæringsnivå enn det som defineres som minstekrav», konstaterer Safetec også.

– Vi frykter at opplæringen vil bli redusert for å spare kostnader. Dette kan gå utover hvordan konduktørenes oppgaver blir håndtert, sier Lie.

Også bruken av malus, det motsatte av bonus, bekymrer Konduktørenes landsråd.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, kan Jernbanedirektoratet kutte i betalingen til togselskapene hvis tog blir innstilt. I perioden 2012 til 2017 fikk NSB svi økonomisk for 379 innstilte tog, med 10.000 kroner for hver av avgangene. Når Go-Ahead overtar Sørlandsbanen økes malussatsen, noe som innebærer at hvert innstilte tog kan koste selskapet 25.000 kroner.

– Vi frykter at bevisstheten om økonomiske konsekvenser kan presse personalet til å prioritere annerledes i enkelte pressede situasjoner, sier Lie om dette.

Les også: Utvalg skal vurdere nye inntaksregler til videregående skole

I forhandlinger

Konduktørenes landsråd er nå i forhandlinger med NSB om krav til bemanningen i togene og opplæringen av konduktører. Ambisjonen er å få videreført dagens ordninger, til tross for de nye EU-reglene.

– Senere vil vi også bli nødt til å stille de samme kravene til hvert enkelt av de andre selskapene som kan få kontrakter i Norge på grunn av konkurranseutsettingen, sier Lie.

– Hvis vi ser på historikken går det i feil retning. Bare for fem-seks år siden var det mye mer vanlig med en ekstra ombord i togene til NSB. I dag er det ofte bare én konduktør, selv om passasjerveksten har vært enorm.

– Jeg har sett viktigheten av konduktører ombord

– En rusmisbruker prøvde å ta seg inn i førerhuset og så prøvde han å skalle ned lokføreren.

Det forteller Ina Marita Brustuen om en av mange situasjoner hun har måttet gripe inn i, i løpet av sine ti år som konduktør.

– Jeg har sluppet påkjørsler, men det har vært mange andre opplevelser som har gått inn på meg, og hvor jeg har sett viktigheten av at det er konduktør ombord i toget. I disse tider med terror er det enda viktigere enn før, sier Brustuen, som Dagsavisen treffer på Oslo S.

Alene ombord

I likhet med Anita Lie i Konduktørenes landsråd, frykter Brustuen at det skal bli færre konduktører ombord i togene, som følge av konkurranseutsettingen av jernbanen.

– Det har allerede blitt endringer. Etter at jeg kom tilbake fra mammapermisjon, merket jeg store forskjeller med innskrenkninger. Før var vi ofte to i hvert tog. Da følte jeg meg tryggere på jobb. Nå er jeg alene på toget. Jeg har jo lokføreren i tillegg, men han sitter jo der framme, påpeker Brustuen med et nikk mot fronten av toget som står klar til avgang ved siden av henne på perrongen.

Brustuen understreker at hun aldri gruer seg for å gå på jobb, og at hun gjerne vil fortsette som konduktør, men samtidig er hun urolig for hvilke mulige endringer som kan være i vente, også når det gjelder hennes egen arbeidshverdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tillegg og turnus

– Jeg bor i Lørenskog, er stasjonert i Lillestrøm, går i skift og jobber til alle døgnets tider. Når jeg står opp klokka tre om natta for å dra på jobb, er det godt å vite at vi har ordninger med tillegg for å jobbe til slike tider. De tilleggene ønsker vi konduktørene å beholde, og også en forutsigbar turnus, understreker Brustuen.

Hun jobber mest på linje 1, Spikkestad-Lillestrøm, men er også å treffe på tog andre steder på Østlandsområdet.

– Vi konduktører er der på grunn av sikkerheten ombord, og også for å være behjelpelige. Mange trenger vår hjelp, både folk med barnevogner, rullestolbrukere og de som er dårlige til beins er blant dem. Det er nok av arbeidsoppgaver.

Nyeste fra Dagsavisen.no: