Politiske stunt baller på seg

– Hvis stuntet ikke passer med politikernes identitet, må de si nei. Et gap mellom hvem du virkelig er og måten du framstiller deg selv på, er den raskeste måten å tape tillit på, sier Brønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

– Det er utrolig dumt av en politiker å være med på eller delta i arrangementer som står i motsetning til hvem de er, bare for å få publisitet, fortsetter hun.

– Rom for litt gøy

I år har norske toppolitikere utfordret denne balansegangen gjentatte ganger ved blant annet å melke, rafte, kjøre med reinsdyr, stå i pølsebu og være frivillig på Øyafestivalen i Oslo. Ikke minst statsminister Erna Solberg (H) er et eksempel på en politiker som gjør det uventede. For eksempel er det tatt mange bilder av henne mens hun spiller fotball. Noe som paradoksalt nok innebærer at det ikke lenger er så uvanlig at statsministeren spiller fotball.

Men hva slags vurderinger gjøres før Statsministerens kontor takker ja til en invitasjon om rafting, kjøring med reinsdyr, melking eller fotballspilling? Statssekretær Rune Alstadsæter (H) svarer.

– Statsministerens bidrag på arrangementer og besøk er ofte med en tale eller et foredrag, men av og til er det også lagt inn at vertskapet viser frem noe av det de driver med eller at det er en aktivitet. Fotballspilling har vært brukt aktivt som en måte å få ut kunnskap og stoff om bærekraftmålene, og statsministeren bruker bærekraftfotballen for alt den er verdt i internasjonale sammenhenger, begynner Alstadsæter.

– Det at statsministeren stiller opp kan også bidra med blest om så forskjellige ting som vår egen turistnæring eller norsk landbruk. Selv om en statsministers hverdag består av mange møter, regjeringskonferanser og taler, har statsministeren selv sagt at det må være rom for litt gøy også, innimellom, fortsetter han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Autentisitet

– Du gjør rett i å stille spørsmål om stuntene til politikerne, mener Brønn.

– Hvor langt må de gå for å bli betraktet som «folkelige»?

Det alt handler om er autentisitet, påpeker hun.

– For å bli betraktet som troverdige må politikere bli oppfattet som autentiske.

Sånn sett kan det være smart av Erna Solberg å spille mye fotball.

– Det å innrømme at du ikke vet noe om fotball, kan bli sett på som en måte å være sannferdig og ærlig på, og det blir trolig satt pris på av folk, sier Brønn.

Les også: Statsminister Erna Solberg (H) legger bak seg et halvår der regjeringens liv ble truet flere ganger

– Manipulert bilde

Selv om hun registrerer en økning i antallet politiske stunt, er ikke fenomenet som sådan, noe nytt.

– Politikere har for eksempel alltid kysset babyer, noe som uten tvil er et stunt, for å skape et inntrykk av å være snille og «family loving». Det er et manipulert bilde. Virkelig fart på de politiske stuntene ble det med ankomsten av fjernsynet. Da begynte politikerne virkelig å bruke massemedia for å påvirke velgerne. Det innebar å ta i bruk markedsføringsteknikker for å skape et image.

– Er det nødvendig for politikere å opptre på denne måten, for å tekkes velgerne?

– Jeg tror det er viktig. Hvis de ikke prøver å definere seg selv og hva de står for, vil noen andre gjøre det for dem i stedet, og sannsynligvis på en negativ måte.

Hvordan har så Erna Solberg lyktes med å «definere seg selv», ved hjelp av fotballer, raftingflåter, melkekrakker, pulker og birøkterklær? La oss spørre Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, om det.

– Noen ganger kan det være smart å melke ei ku og ikke være for høytidelig og kjip. Solberg vet at hvis hun går bananas og gjør for mye, så fungerer det ikke. Hun kan ikke være for drøy. Men Solberg er ikke det. Hun er absolutt passe, og hun har skåret på å være «seg selv», sier Ringdal.

– På et vippepunkt

– Er politikken i ferd med å bli mindre viktig enn politikeren?

– Der er vi på et vippepunkt. Personifiseringen av politikken har kommet lenger i USA. Der ser Trumps personlighet ut til å spille en større rolle enn politikken. Vi ser også i andre land at politikken dras i populistisk retning. Men det er ennå ikke fare på ferde i Norge. Vi kan være sikre på at det blir flere fotballkamper, sykkelturer og vafler, men det tror jeg vi tåler, svarer Ringdal.

Årets tillitsbarometer fra Respons Analyse, som ble lagt fram i august, viser at 70 prosent av befolkningen har tillit til Stortinget, og at 60 prosent har tillit til regjeringen.