Kan bli nei til ny gruvedrift

KIRKENES (Dagsavisen): Sist uke trommet det politiske flertallet i kommunen sammen til stormøte. Budskapet var klart: Kirkenes og resten av sørvaranger-samfunnet trenger arbeidsplassene som ny drift i Sydvaranger Gruve kan sørge for.

Men oppstart for den over hundre år gamle gruva står nå i fare.

Etter at en søknad om ny gruvedrift ble sendt til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) i fjor, kom det 5. november et såkalt varsel om vedtak der direktoratet opplyser at det vurderer å avslå deler av søknaden.

Det har fått alarmklokkene til å kime lokalt.

– Det er å vise stor forakt overfor lokaldemokratiet, tordner Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen (Ap).

– Vi har vurdert dette, og vi vet at det å starte opp gruvedrift ikke er en solskinnshistorie. Vi vet at det blir noe støv og støy, og at vi kommer til å se at det igjen er drift i gruva. Men betydningen av å få minimum 400 arbeidsplasser i kommunen er så viktig for så mange her, sier han.

LES OGSÅ: Dersom norsk etterretningstjeneste har rekruttert en lokal aktør i folk til folk-samarbeidet i grenseområdet – hvilken skade gjør det på det unike norsk-russiske forholdet i Sør-Varanger? 

– Company town

Siden oppstarten i 1906 har gruva i Sør-Varanger vært et sentralt industrilokomotiv i Øst-Finnmark og en hjørnesteinsbedrift i kommunen med grense til Russland.

Kirkenes har, med ordfører Rafaelsens ord, vært en company town. Den første konkursen, i 1996, rystet lokalsamfunnet. Etter ny oppstart i 2009, gikk gruva igjen konkurs i 2015.

Nå står nye investorer klare til å blåse nytt liv i jernmalmgruva, men i kommunen frykter de at investorene kan forsvinne dersom direktoratet ikke snur.

Den politiske ledelsen i kommunen mener gruveoppstart vil gi 400 arbeidsplasser, som med ringvirkninger kan stige til 700. Det er betydelig i en kommune med rundt 10.000 innbyggere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kritisk til dagbrudd

Direktoratet for mineralforvaltning har imidlertid, med den nye mineralloven fra 2010 i hånd, varslet at det er skeptisk til å tillate drift i såkalt dagbrudd, og sagt at selskapet må utrede andre driftsformer.

«DMF vurderer å ikke gi tillatelse til oppstart av gråbergs- og malmbrytning i Bjørnevatn på det grunnlaget som foreligger i søknaden. Det utelukkes ikke at det kan tillates uttak av deler av malmen i Bjørnevatn ved dagbruddsdrift. Dette fordrer imidlertid at det foreligger tilfredsstillende utredninger av ulike brytningsmetoder (...)», heter det fra direktoratet.

– At direktoratet i det hele tatt kan stille slike betingelser, viser at den nye mineralloven ikke er egnet for å starte opp gruvedrift i Norge, sier Rafaelsen.

Det er bare ved fortsatt drift i dagbrudd at gruva kan bli lønnsom, påpeker han.

– Vi er nede på margen

Sør-Varanger-ordføreren mener det er avgjørende for kommunen at det igjen blir gruvedrift.

– Jeg tør ikke tenke på konsekvensene. Vi sliter, og det gjør veldig mange små samfunn her oppe, med å skaffe nye arbeidsplasser. Vi skal ha en god skole, vi skal ha god eldreomsorg, vi skal ha et godt barnehagetilbud, og da trenger vi nye arbeidsplasser slik at folk kan flytte hit og få jobb. Nå er vi nede på margen. Jeg er redd for, dersom vi ikke får dette til, at det ikke blir enkelt for en liten kommune å holde det i gang.

Finnmark er det fylket i landet med tredje høyest arbeidsledighet, på 2,7 prosent. Ledigheten i Sør-Varanger er betydelig lavere, 1,9 prosent, men ny drift i gruva vil skape arbeidsplasser også for nabokommuner med høyere ledighet – og for tilreisende arbeidsfolk.

LO-sekretær i Finnmark, Bjørn Johansen, sier at LO og NHO står skulder ved skulder bak forsøket på å blåse nytt liv i gruva.

– Vi jobber sammen med alle gode krefter for å få en løsning. Vi har en fullfinansiert gruve i 20 år nå, som er nøkkelferdig og startklar til sommeren allerede. Spesielt i Sør-Varanger og Øst-Finnmark kan vi nå få 400 arbeidsplasser, i tillegg til ringvirkninger av det. Da slipper vi alt vi holder i, og jobber tverrpolitisk for en løsning. Vi ser at vi langsiktig får mange helårige arbeidsplasser, og det er viktig ikke minst for våre egne ungdommer. Det kan bli sikret trygge og gode arbeidsplasser, så det er avgjørende viktig for oss at vi lykkes. På ti år så har det blitt 200 færre grunnskoleelever i Sør-Varanger kommune. Det er klart at da trenger vi flere bein å stå på, sier LO-toppen, og legger til:

– Og da må vi trekke i noen tråder og bruke de kanalene vi har for at vi finner en løsning som gjør at investoren og selskapet faktisk kan åpne.

Det er det også andre som gjør.

– Direktoratet for strengt

– Jeg var i et møte om saken i Nærings- og fiskeridepartementet nå på onsdag, sier Bengt Rune Strifeldt, Frp-representant i næringskomiteen med sete på finnmarksbenken i stortingssalen.

Han understreker at departementet er klageinstans dersom gruveselskapet påklager et eventuelt endelig avslag fra direktoratet, og dermed er tilbakeholdne med å flagge standpunkt i saken. Likevel sier han:

– Men fra regjeringens og næringsministerens side tolker jeg signalene slik at de følger saken tett og er oppdatert på hva som foregår.

Strifeldt mener fortsatt gruvedrift bør foregå på samme måte som gruva har blitt driftet siden starten – altså med åpent dagbrudd.

– Vi bør finne løsninger som ivaretar det. Det kom en ny minerallov i 2010, og sånn jeg opplever dette så tolker direktoratet regelverket vel strengt – jeg mener de har lagt seg på en for streng linje. Fram til 2010 hadde vi en del utfordringer med gruvedrift, og så vi fikk en ny minerallov. Nå tror jeg vi har havnet i grøfta på motsatt side. Fra regjeringens og Frps side så ønsker vi mineralnæringen hjertelig velkommen. Vi har bevilget midler til kartlegging, og lagt til rette for næringen. Da er det viktig at vi følger opp, sier han.

– Kan klage

Dagsavisen har vært i kontakt med DMF. I en e-post skriver seniorrådgiver Gunn Kristin Haukdal:

«Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) mottok søknad om driftskonsesjon fra Sydvaranger Eiendom AS 5. mai 2017. Etter dialog og supplerende informasjon var søknaden å anse som komplett 7. mars 2018. Søknaden ble lagt ut til offentlig høring 19. mars 2018 med høringsfrist 14. mai. Varsel om vedtak ble sendt til tiltakshaver den 5. november, med frist til 3. desember til å komme med innspill. DMF mottok innspill den 3. desember, og dette er nå til vurdering. Endelig vedtak vil bli fattet når alle vurderinger er gjort. Konsesjonsvedtak kan påklages i henhold til forvaltningsloven. Av hensyn til den videre saksgangen, ønsker vi ikke å komme med uttalelser eller besvare spørsmål/påstander i media før endelig vedtak er fattet».