– Jeg har jobbet beinhardt for å komme meg ut i arbeid igjen. Så får vi dette.
Dagsavisen møter Toya Irene Tønnesen (42) og Henrik Hansen (52) hjemme i leiligheten deres i Horten. De kjemper mot gråten når de forteller om hvor vanskelig livet har vært de siste årene. Det toppet seg da Tønnesen mistet arbeidsavklaringspengene (AAP) i juni. Hun hadde nettopp kommet i gang med et nytt arbeidsrettet tiltak gjennom Nav.
Tønnesen har nådd makstida for hvor lenge man kan motta AAP. Men med det gamle regelverket ville hun med stor sannsynlighet fått forlengelse. Så sent som 13. februar i år skrev Nav at hun fikk forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger fram til 31. mai «fordi du har behov for behandling eller arbeidsrettede tiltak, og aktivt bidrar for å komme i arbeid».
Etter 31. mai stoppet utbetalingene fra Nav. Først 28. juni fikk hun brev fra Nav der det sto at arbeidsavklaringspengene opphører. Nav viste til at hun ikke oppfyller unntaksvilkårene i folketrygdloven. De nye unntaksvilkårene i AAP-regelverket trådte i kraft 1. januar i år (se nederst i saken).
– Jeg fikk ikke noe varsel om de nye reglene, sier Tønnesen.
Hun klaget på vedtaket om opphør av AAP. Nav svarte at saksbehandlingstiden er på 28 uker. Dermed så hun seg nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp i kommunen. Beløpet hun mottar er langt lavere enn det hun fikk i AAP.
Får hun ikke medhold i klagen, må hun vente i ett år før hun kan søke om AAP igjen fordi det er lagt inn en karensperiode på 52 uker i det nye regelverket.
Dagsavisen skrev om tematikken for noen uker siden. Etter at sakene sto på trykk, har det strømmet inn meldinger fra folk som har mistet hele sin inntekt og som er i en fortvilet økonomisk situasjon. Det er snakk om mennesker som ikke er ferdig utredet for sykdom og helseplager og som nå verken får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Ifølge Nav er det rundt 2.300 personer som har fått avslag så langt i år på å få forlenget AAP. «Personene i denne gruppen kan nå være mottakere av sosialstønad eller forsørges på annet vis», skriver Nav til Dagsavisen.
– Uforståelig
Tønnesen har slitt med en rekke helseplager gjennom livet. 42-åringen forteller at hun er født med psoriasisgikt og hypermobile ledd. Hun sliter også med kribling i beina, såkalt «rastløse bein», som gir dårlig søvn og uopplagthet på dagtid. Ubehaget har forverret seg de siste årene. I 2013, da hun jobbet som regnskapsmedarbeider, fikk hun problemer med skuldrene og var gjennom en operasjon året etter.
I 2014 begynte hun på arbeidsavklaringspenger. Hun prøvde ut forskjellige jobber og fant sammen med sin veileder ut at hun skulle prøve tegnspråk. Hun satte seg på skolebenken for å få studiekompetanse. Hun fullførte, men forteller at hun var konstant sliten. Etter flere utredninger ble det klart at hun slet med lavt stoffskifte. Hun fikk medisiner og begynte å bli bedre.
På vårparten tok Tønnesen kontakt med Nav og sa at hun var klar for å starte på et arbeidsrettet tiltak med mål om å få seg en mindre stilling.
Hun er ennå ikke ferdig utredet for problemene med lavt stoffskifte. Tønnesen mener derfor det er uforståelig at hele Nav-ytelsen kuttes nå – også fordi hun hadde startet prosessen med å komme seg ut i et arbeidsrettet tiltak.
Les også: Anniken Hauglie: – Helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten
Måtte selge huset
Paret i Horten har mye på hjertet når det gjelder hvordan dagens Nav-system fungerer.
– Hele Nav-systemet må endres så folk får den hjelpen de trenger. Det kan ikke være sånn at du hele tida må slåss mot systemet når du er syk. Vi vil vise politikerne hva slags ringvirkninger det får når de strammer inn regelverket slik de har gjort.
De skjønner ikke hvorfor regjeringen satte makstida for AAP ned fra fire til tre år. Både Tønnesen og samboeren Henrik Hansen har fått erfare hvor lang tid det tar å få utredet sykdom og helseplager. Hansen ble operert for en prolaps i overgangen mellom nakke og rygg i 2011. Han jobbet seg sakte, men sikkert tilbake til 100 prosent. I 2014 ble nakke- og ryggplagene uutholdelige. Det viste seg at han har kroniske nerveskader som nå har ført til delvis lammelse i hele venstre side. Han gikk på AAP i fire år før han til slutt ble uføretrygdet i april i år.
I perioden da de begge var syke og gikk på AAP, måtte de selge huset. De leide seg en leilighet og fikk det akkurat til å gå rundt. For å klare det, dro de til Sverige en gang i uka og handlet inn mat. Noe de fortsatt gjør.
– Vi har aldri hatt noe ønske om å leve fett. Vi sløser ikke med pengene. Vårt eneste mål og ønske er at vi skal ha nok til å forsørge familien.
Les også: – Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv
Da Tønnesen mistet inntekten fra arbeidsavklaringspengene, raste alt sammen. Med pengene hun får i økonomisk sosialhjelp, klarer de ikke lenger å betale ned på lånet sitt, og namsmannen har nå tatt pant i bilen.
– Vi hadde rimelig sterk psyke begge to. Det har vi ikke lenger. Jeg vet ikke hvor mange netter vi har sittet oppe og grått. Vi vil ikke at ungene skal merke hvor tøft det er.
De tenker på døtrene døgnet rundt.
– Vi har to jenter på 11 og 17 år. De kan ikke være med på noen ting. Politikerne må forstå hvilke ringvirkninger det får når de gjør vedtak som dette.
Siden hun går på sosialstønad, som er en midlertidig ytelse, kan ikke Tønnesen søke om gjeldssanering.
– Det går rett og slett nedenom og hjem.
Før de begge havnet på AAP, hadde paret brukt en stor sum penger på helsehjelp.
– Vi har brukt 100.000 kroner på spesialister for å gjøre oss bedre i stand til å stå i arbeidslivet. Det skulle vi aldri gjort.
Les også: – Snart har jeg ikke annet valg enn å gå på sosialkontoret
Gruer seg til jul
Tønnesen og Hansen mener det er viktig å vise at innstrammingene i Nav-regelverket ikke bare rammer de voksne, men også barna. Paret sendte en søknad til kommunen der de ba om å få litt ekstra i sosialhjelp før jul. Tønnesen skrev at hun gjerne ville kjøpe en gave til hver av døtrene og litt god mat. De fikk avslag.
Tønnesen satte seg da ned og skrev en lang klage, der hun fortalte om alt de har vært igjennom, om barna som har arvet noen av hennes sykdommer, om kampen for å få oppfølging og hvordan barna selv reagerer på det foreldrene har vært igjennom.
Hun skriver at 17-åringen opplever det som «helt forferdelig» at systemet ikke greier å fange opp vanskeligstilte og at de ikke får hjelp.
Etter at de økonomiske problemene begynte å hope seg opp i kjølvannet av AAP-avslaget, ser ikke Tønnesen hvordan hun skal greie å komme seg i arbeid. I hvert fall ikke med det første.
– Jeg vil ikke bli ufør. Jeg er 42 år, det er altfor tidlig, men det blir vel enden på visa.
Arbeidsavklaringspenger
* Arbeidsavklaringspenger er en ordning som skal sikre personer inntekt i perioder der man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
* Ytelsen ble innført i 2010 og erstattet yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
* Høyre, Frp og Venstre fikk flertall for å endre AAP-regelverket i 2017. Endringene trådte i kraft 1. januar i år.
* Stønadsperioden ble redusert fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlengelse kraftig skjerpet.
* Ifølge regjeringen var målet med regelendringene å få et kortere og tettere løp for mottakere av arbeidsavklaringspenger.