Innenriks

Bekymret for Parisavtalen

– Det er all grunn til å være bekymret, under 40 dager før klimatoppmøtet i Katowice, sier Ola Elvestuen (V).

Klima- og miljøministeren sier dette etter det forberedende ministermøtet til klimaforhandlingene, som har foregått i Krakow siden mandag.

– Det er for mange uenighetspunkter og for lite tid. Flere land må flytte på seg. Den største risikoen nå er at vi ikke får en avtale eller at den ikke får høy nok kvalitet, oppsummerer Elvestuen.

Les også: Alle tre vil ha Oljefondet ut av olje

– Avgjørende

De om lag 25 ministerne som kom til Polen mandag, hadde med seg en tung bør: Den nye rapporten fra FNs klimapanel som slår fast at klimagassutslippene må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030, hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Formålet med Parisavtalen, som ble inngått i 2015, er å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og tilstrebe å begrense den til 1,5 grader.

Under klimatoppmøtet som starter i Katowice, Polens «kullhovedstad» 2. desember, er ambisjonen at landene skal komme til enighet om hvordan Parisavtalen skal etterleves. Dette handler både om hvordan landene skal rapportere om sine utslippskutt og om hvordan de skal øke sine ambisjoner for å nå Parisavtalens mål.

– Forhandlingene om under 40 dager blir helt avgjørende for at Parisavtalen skal kunne fungere, understreker Elvestuen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vil miste sin kraft

– I løpet av toppmøtet i Katowice må vi få på plass et regelverk for oppfølgingen av avtalen. Uten et godt regelverk vil den miste sin kraft. Vi må også få høyere ambisjoner om større kutt i utslippene fra alle verdens land, for at vi fortsatt skal kunne ha en verden som er gjenkjennelig, fortsetter Elvestuen.

– Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser alvoret i dette. Ved en oppvarming på to grader risikerer vi å miste all verdens korallrev og at det ikke vil gå mer enn ti år mellom hver gang vi har et isfritt Arktis.

Elvestuen ledet to sesjoner under møtet i Krakow, en om byer og klima, den andre om klimatilpasning.

– Klimaendringene er her allerede i dag og vi må bruke masse penger på klimatilpasninger. De fattige landene må få mye mer penger til dette av de rike landene, sier Elvestuen.

Den beste måten for tilpasning er likevel å redusere klimautslippene.

– Det vil ikke være en byrde. Det vil vi gi oss ren luft, rent vann og en friskere natur. Men dette krever en omstilling verden ikke har sett før.

– Tror du klimatoppmøtet i Katowice blir vellykket?

– Dette handler ikke om å tro. Dette handler om å gjøre en jobb som må gjøres, svarer Elvestuen.

Saken fortsetter under bildet.

VERSTING: Bruk av kull fører til store utslipp av klimagasser, og Polen er en av verstingene i så måte. Det forhindrer ikke Polen fra å lede klimaforhandlingene i år, sammen med Fiji. FOTO: DAREK REDOS/NTB SCANPIX

Bruk av kull fører til store utslipp av klimagasser, og Polen er en av verstingene i så måte. Det forhindrer ikke Polen fra å lede klimaforhandlingene i år, sammen med Fiji. Foto: Darek Redos/NTB scanpix

– Talanoa-dialogen

Om lag 20.000 personer fra 190 land er ventet til klimatoppmøtet i Katowice i desember. Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond, omtaler møtet, som formelt omtales som COP24, «som det viktigste siden Paris i 2015».

– På COP24 skal det blant annet skje to viktige ting. Regelverket for Parisavtalen skal ferdigstilles, og den såkalte Talanoa-dialogen skal avholdes, forteller hun.

– Talanoa-dialogen er inspirert fra en konfliktløsningsmetode på Fiji, hvor folk kommer sammen og nøster opp i ting og finner løsninger på en fredelig måte, med forståelse og uten fordømmelse. Dette forsøker man nå å bruke som metode i klimaforhandlingene, for å snakke om hvordan land sammen kan heve ambisjonene sine, finne fram til nye klimaløsninger og samarbeid. Fortellerkunst er et nøkkelord. Dette er svært langt unna slik de tørre FN-forhandlingene vanligvis foregår.

Les også: Redder regnskog mens norsk skog går tapt

Stortinget i dag

Som et oppspark til dette vil det i dag bli avholdt talanoa for økte klimaambisjoner på Stortinget, i regi av Arbeiderpartiet og flere norske organisasjoner, deriblant WWF Verdens naturfond.

Etter at Ap-leder Jonas Gahr Støre har ønsket velkommen, blir det videohilsen om talanoa fra Fiji, som leder klimaforhandlingene sammen med Polen, i år.

«Å legge skyld på andre undergraver respekten, tilliten og forståelsen som en talanoa skal fremme», heter det i programmet for dagens arrangement.

– Både regelverket for Paris-avtalen og Talanoa-dialogen handler om hvordan vi kan heve ambisjonsnivået i alle verdens lands innsats for å unngå klimakrise, sier Buan.

– Alle har den nyeste rapporten fra FNs klimapanel friskt i minne. WWF mener fokuset må være på hvordan vi får til best mulig tiltak for utslippskutt slik at vi kan unngå global oppvarming på over 1,5 grader, og dessuten tiltak for tilpasning til de endringene vi ikke lenger kan unngå. COP24 vil ikke være vellykket dersom det kun leverer regelverket, og ikke en politisk ambisjon om å heve nivået på alle lands klimamål til noe som setter oss på kurs mot 1, 5 grader og ikke 3-4 grader.

Les også: Trump trekker påstanden om at klimaendringer er en bløff

Mer fra Dagsavisen