Alle tre vil ha Oljefondet ut av olje

Både SV og Oljefondet vil trekke fondet ut av olje- og gassinvesteringer. Av helt ulike grunner. Finansdepartementet nøler.

 

Skal Oljefondet trekke ut investeringene sine i olje- og gassindustrien? Ja, sier SV. Og ja, sier Oljefondet selv.

– Det handler først og fremst om klimatrusselen, sier Kari Elisabeth Kaski, SVs representant i finanskomiteen på Stortinget.

– Dette handler om risiko, skriver Norges Bank-sjef Øystein Olsen og Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad i et brev til Finansdepartementet.

Der råder de regjeringen til å trekke Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland (SPU) – ut av olje- og gassindustrien.

I dag er seks prosent av Oljefondets over 8.000 milliarder kroner investert i olje- og gass.

Oppsikt

Det vakte internasjonal oppsikt da Norges Bank og Oljefondet gikk ut med rådet om å trekke seg ut av olje- og gassindustrien i fjor vinter. Finansdepartementet satte ned et eget ekspertutvalg, som ikke støttet Norges Bank, men rådet fondet til å beholde investeringene. Nå er ekspertutvalgets konklusjon sendt ut på høring.

Kari Elisabeth Kaski er oppgitt over Finansdepartementets motvilje.

– Hele historikken til Oljefondet viser en evig kamp mot Finansdepartementet, sier Kaski til Dagsavisen.

For Oljefondet – som i dag er verdens største statlige finansfond – har vakt oppsikt før. Da de etiske retningslinjene kom på plass i 2004. Og da Stortinget i 2015 besluttet at Oljefondet – som jo er bygd opp på fossil energi – skulle begrense sine investeringer i kullindustrien. Argumentene mot kull var først og fremst klimarelaterte. Også den gang satte Finansdepartementet ned et eget ekspertråd som ville beholde kullinvesteringene.

I 2014 foreslo finansminister Siv Jensen (Frp) å overføre det etiske ansvaret til Finansdepartementet og dermed i praksis legge ned Etikkrådet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vekst vs. klima

For Slyngstad i Oljefondet og Olsen i Norges Bank handler ønsket om å trekke fondet ut av olje- og gassindustrien om økonomisk vekst og finansiell trygghet. Det å investere såpass i olje, noe som også den norske økonomien er så avhengig av, er risikofylt, mener de to.

Ekspertutvalget til Finansdepartementet er ikke enig i risikoanalysen og mener et scenario med varig lav oljepris uansett vil påvirke oljestaten Norge betraktelig, men anbefaler heller staten å selge deler av sitt eierskap i Equinor, tidligere Statoil.

Begge deler

Det å inkludere risiko for klimaendringer er slett ikke uvanlig for investorer, påpeker Kari Elisabeth Kaski (SV).

Hun mener det både er økonomiske argumenter for å trekke pengene ut av fossil industri og at Norge har et ansvar for å begrense den globale oppvarmingen. Hvis den fortsetter og temperaturen overstiger fire grader mer enn 1990-nivå, er vi så ute å kjøre som planet at økonomisk vekst neppe blir særlig viktig, tror Kaski.

Dagsavisen intervjuet tidligere i høst samfunnsøkonom Camilla Bakken Øvald, som har skrevet boka «Drømmefondet – Hvordan Norge ble finansbransjens George Clooney og veien videre for oljefondet». Også Øvald tok til orde for at fondet kan og bør gjøre mer for å bremse klimaendringer og bidra til bedre miljøutvikling.

Les saken her: – Vi må bruke oljepengene bedre

Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen sitter sammen med Kaski i finanskomiteen på Stortinget. Han sier han i utgangspunktet støtter Oljefondets ønske om å selge seg ut av olje og gass, men vil ikke ta endelig stilling før etter høringen.

Ikke klimahensyn

For Hansen i Arbeiderpartiet er det ikke klima som teller når han eventuelt gir sin støtte til uttrekking fra fossil energi.

– Det vil være basert på finansielle hensyn, skriver Hansen til Dagsavisen.

Det er stortingsflertallet som til sjuende og sist kan instruere Finansdepartementet til å ta avgjørelsen om fondet skal selge seg ut av olje- og gassaksjer. Finanskomiteen skal ta stilling til forslaget fra regjeringen til våren.