Innenriks

Må slakte over 100 sauer

Landbruksministerens krisetiltak har foreløpig vært til liten hjelp, forteller sauebonde Mona Solberg.

Bilde 1 av 2

Av Irene Rønold og Julie Kalveland

– Det her skal egentlig rekke oss til knærne. Nå er det ingenting, sier sauebonde Mona Solberg.

Sammen med ektemannen Jon Solberg står hun og skuer utover et brunsvidd jorde på gården i Eidsvoll. Den verste tørken på over 70 år har ført til dårlige avlinger og fôrkrise for bønder over hele Norge. Det samme gjelder for Solberg.

Da førsteslåtten ble høstet hos Solberg rundt 1. juni, fikk de langt under halvparten av det som pleier å være en vanlig høst. Noen andreslått har de ikke fått.

I et intervju med Romerikes Blad har Mona fortalt at hun kan bli nødt til å slakte 130 sauer som følge av fôrmangelen.

Les også: Foreslår å «evakuere» slakteklare storfe fra sør til nord

Frykter rovdyr

Storbråtan gård i Eidsvoll driver økologisk med gammalnorsk spælsau. Vanligvis har de halvparten av dyrene sine på innmarksbeite fram til september. I år har de vært nødt til å sende dyrene på utmarksbeite allerede i midten av juli.

– Vi er heldige som kan ha dyr på utmarksbeite. Men når vi tar inn dyrene igjen, trengs det en del mat. Og hva skal vi gjøre da? Det er ikke mat her, sier Solberg, som legger til at hun håper rovdyrene holder seg unna.

– Hvis de kommer, kan vi få beskjed om å sanke sauene. Da må vi kanskje bruke vinterfôret, og det holder i 14 dager. Da får vi ikke hatt dyr over vinteren i det hele tatt, forteller hun.

Tidligere i sommer ble tollen fjernet på import av fôr, for å hjelpe tørkerammede bønder. Dét er imidlertid et tiltak Mona Solberg er skeptisk til. Hun frykter importert fôr kan føre med seg smitte på dyr og planter.

– Jeg er mer redd for dét enn jeg er for tørken, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må redusere

Nå jobber Solberg og ektemannen på spreng for å få tak i fôr. Og noen alternativer dukker opp: For litt siden fikk de tak i fem rundballer fra i fjor. Naboer har stilt deler av hagene sine til disposisjon, slik at de kan bruke det til beite. Og kanskje kommer det noe fôr fra Finnmark.

– De aller fleste rundt her gjør det de kan for å hjelpe. Mange setter ut bøtter med vann til dyrene. Hadde ikke folk vært så greie, hadde dette vært mye vanskeligere. Da hadde vi ikke klart det, sier Solberg.

Uansett blir de nødt til å redusere besetningen.

– Vi bruker alt vi får tak i. Håpet er at vi skal greie å berge 30 dyr, sier hun.

Hun forteller at hun ikke har turt å begynne å regne på hvor mye de taper på dette økonomisk.

– Vi prøver å skyve det foran oss. Jeg er god til sånt. Men på mange måter er vi heldige. Vi selger blant annet en del av kjøttet selv. Spørsmålet nå er om vi kan greie det med dobbelt så mye mat? Hvor skal det lagres? Det er masse som summer i hodet, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Sauebonde Mona Solberg må kanskje slakte over 100 av dyrene sine.

Mona Solberg fortviler over ikke å ha nok mat til sauene sine. Foto: Irene Rønold

Krisepakke hjelper ikke

Denne uka har regjeringen innført ytterligere tiltak for å hjelpe kriserammede bønder. Blant tiltakene landbruksministeren har innført, er midlertide kontrollsteder for innførsel av fôr, og at forskuddsutbetaling for avlingsskade kan økes fra 50 til 70 prosent.

– Har tiltakene hjulpet dere?

– Jeg vil vel egentlig ikke si det, sier Solberg.

Hun legger til at tiltakene rundt skadeerstatning er positive, men at det er viktig at det ikke blir en for innviklet prosess.

– Det viktigste han kunne gjort, var å stoppe importen av kjøtt for en periode, for å bruke opp vårt lager av kjøtt som nå kommer til å bli større: Og han kunne prøvd å hindre firmaer som kjøper opp fôr for videresalg fra å drive opp prisen, slik at de til slutt sitter igjen med de ekstra tilskuddene bøndene får, sier Solberg.

Les også: Bøndene ber statsministeren komme seg ut

Mattilsynet: – Kan ikke utelukke smitte

– Vi kan ikke utelukke at det har kommet  fôr som kan inneholde smitte inn til Norge, sier Mattilsynet.

Av Irene Rønold

– Det er en risiko for at grovfôr kan bringe med seg smitte av plante- og dyresykdommer, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Veterinærinstituttet har gjort en foreløpig risikovurdering for dyrehelsa. De peker på fare for smitte av Q-feber, Mycoplasma, Salmonella, MRSA, paratuberkulose og afrikansk svinepest.

– Flere av disse kan smitte til mennesker, og alle er svært uøsnket i norsk dyrehold, sier Knævelsrud

– Finnes det en mulighet for at det allerede er importert smittefarlig fôr til Norge?

– Det er aldri hundre prosent trygt å innføre biologisk materiale som ikke er sterilisert. Vi kan derfor ikke utelukke at det har kommet inn fôr som kan inneholde smitte som kan gå på dyr eller planter. Men det er ikke dermed sagt at innførslen har vært ulovlig, sier Knævelsrud.

Import fra Sverige og Finland regnes som trygt, mens andre EU-land moderat til høy forekomst av de fem bakteriene, forteller Knævels­­rud.

Hun understreker at det er den som innfører og omsetter fôr, som har ansvar for at fôret er trygt, og legger til at Mattilsynet nå er i ferd med å opprette midlertide kontrollsteder for innførsel av høy og halm fra tredjeland.