Innenriks

«Jeg skjønner at alle i Norge lurer på hva vi driver med»

En presset stortingspresident lover nok en gang bot og bedring.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) hevder størrelsesorden på den nye byggesprekken kom som lyn fra klar himmel.

«Ekstremt komplisert, svært uvanlig og uheldig, sterkt beklagelig, omfattende selvkritikk, sjokkerende og svært overraskende». Det var noen av ordene en svært presset stortingspresident Olemic Thommessen (H) brukte i sin redegjørelse til Stortinget, for å forklare hva som har gått så fryktelig galt under byggingen i Prinsens gate 26.

Med en ny byggesprekk på nær en halv milliard kroner, manglende kontroll, dårlig informasjon og gjentatte budsjettsprekker underveis, henger Thommessens framtid som stortingspresident i en tynn tråd.

En nær samlet opposisjon ber Thommessen om å ta ansvar for kaoset ved å trekke seg, slik direktør Ida Børresen gjorde 15. februar. Det er nå Kristelig Folkeparti som ser ut til å kunne avgjøre Thommessens skjebne. Leder Knut Arild Hareide sier partiet «ikke har konkludert».

Thommessen selv har ingen planer om å gå av før han må.

– Jeg er valgt av flertallet, og vil fylle det vervet på best mulig måte, sier Thommessen til Dagsavisen.

Men han forstår at folk lurer på hvordan så mye kan gå så galt. Han har tidligere beskrevet byggeskandalen som et mareritt.

Les også: Historisk byggeskandale

Tillit i folket

– Det er klart at en sak som dette gir all grunn for alle og enhver i dette landet til å spørre hva det er vi driver med. Det er en stor jobb for oss å gjenreise den tilliten som blir utfordret. Det må dreie seg om at presidentskapet styrer videre på en synlig og god måte, at vi bringer kostnadene under kontroll og sørger for at all informasjon kommer på bordet, sier Thommessen til Dagsavisen.

Men det er akkurat her, når det kommer til nettopp kostnadskontroll og informasjon, at presidentskapet har sviktet gang på gang.

Den siste budsjettsprekken var den fjerde i rekken, og i sin redegjørelse til Stortinget beklaget Thommessen at han ikke etterspurte mer kostnadsinformasjon. Samtidig ga han den avgått direktøren store deler av skyld, og lovet bedre kontroll framover.

– Dette har skjedd mange ganger. Hvorfor skal folk stole på at dere vil gjøre en bedre jobb nå?

– Vi har ikke noe annet svar på det enn at det må vi bevise gjennom handling. Å stole på eller ikke stole på berører dette spørsmålet om tillit. Det å gjenreise tillit er et arbeid. Det finnes ingen lettvinte løsninger på det, sier Thommessen.

Han ser likevel et slags lys i tunnelen, og understreker at arbeidet etter alt å dømme blir ferdig til høsten.

Les også:Slik forklarer stortingspresident Olemic Thommessen byggeskandalen

«Tragediens tunnel»

«Tragediens tunnel», kaller SVs Audun Lysbakken byggeskandalen, og ber stortingspresidenten gå av. Det samme gjør Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, Senterpartiet, Rødt og MDG. Venstre ber Thommessen om å vurdere egen stilling. Til og med Sivert Bjørnstad fra regjeringspartiet Frp har tatt til orde for at Thommessen må vurdere sin stilling.

Parlamentarisk leder i Høyre, Trond Helleland, beskriver det hele som «en tragisk sak». Men partiet holder likevel en foreløpig beskyttende hånd over partifelle Thommessen.

– Det er mye som burde vært gjort annerledes, og det er lett å være etterpåklok. Men Høyre har fortsatt tillit til at Thommessen kan ta dette i havn, sier Helleland til Dagsavisen.

Thommessen ble gjenvalgt som stortingspresident 7. oktober med statsminister Erna Solbergs støtte, og med knappest mulig margin i Stortinget.

Trond Helleland tror ikke det vil løse noe å avsette stortingspresidenten, som han beskriver som en slags Stortingets tillitsvalgt. Men selv ikke Høyres tillit er grenseløs.

– Nei, det finnes alltid en smertegrense. Og man kan vel si smertegrensen er passert mange ganger her, sier Helleland.

Les Arne Strands kommentar om saken her: Uten tillit i Stortinget

Må spare selv

Og det kan komme flere budsjettsprekker. Thommessen advarer om at det er knyttet stor usikkerhet til selv den siste prislappen på 2,3 milliarder kroner. Det første kostnadsestimatet som ble lagt fram i mars 2014 var på 1,2 milliarder.

Stortingspresidenten foreslår at Stortinget må spare inn noe av de uforutsette utgiftene selv, ved å avlyse nye oppussingsprosjekter og vurdere nye ansettelser nøye.

Saken går nå videre til finanskomiteen, som regner med å ha sin innstilling klar 23. april, slik at den kan behandles i Stortinget 26. april.

I siste instans blir det regjeringen som må avgjøre hvor pengene skal hentes fra når revidert statsbudsjett legges fram før sommeren