Innenriks

Urolig over sprekker i fellesskolen

Ap-nestleder Trond Giske ser alvorlig på ny forskning som tegner et bildet av en mer delt skole. Han mener likevel at det må bestemmes lokalt om elevene skal ha fritt skolevalg.

Av Sofie Prestegård, Karin L. Fladberg og Aslak Borgersrud

– Hvis dette bildet stemmer så er det skremmende, sier Ap-nestleder Trond Giske til Dagsavisen.

Denne uka kunne Dagsavisen fortelle om ny forskning som indikerer at vanskeligstilte elever får beskjed om at skolen ikke har ledig elevplass, mens vinnerelever blir møtt med åpne armer. Det forteller lærere og rektorer i et pågående forskningsprosjekt der 12 lærere og 15 rektorer fra osloskolen. Oslo er blant fylkene som opererer med både fritt skolevalg og stykkprisfinansiering for videregående skoler. Dette skaper et marked der skolene får betalt per elev. En av lærerne forteller om det slik:

«(...)Skolen vil ha A-elevene som produserer resultater og gir penger. B- og C-elevene får du også penger for, men skolens resultat går ned. Og resultatene er utstillingsvinduet vårt».

Kamp om de rette elevene

Det er professor i pedagogikk, Cecilie R. Haugen ved NTNU i Trondheim, som står bak lærerundersøkelsen. Hun forteller at konkurranse på resultater er hele motoren i systemet.

– Det er en kamp mellom skolene om å få de rette elevene – de som er høyt presterende, lærer fort og som ikke trenger spesiell tilrettelegging. Disse eleven er de billigste og mest lønnsomme. Dessuten trygger de skolens økonomi uten å være en utgiftspost slik elever med spesielle behov er, uttalte Haugen til Dagsavisen onsdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Alvorlig

Giske sier han håper dette er snakk om enkelteksempler.

– Men dette er uansett alvorlig og føyer seg inn i et bilde av en mer delt skole. Det er ikke så lenge siden vi fikk avsløringen om at de mer velstående familiene i større grad kjøper leksehjelp til sine elever. Vi har også sett andre saker der de svakeste elevene tas ut når det er nasjonalprøver. Altså, det er veldig bra at vi har høyt trykk på at skolen skal levere, men det må ikke gjøre at skolen ikke lenger er inkluderende. Blir man for opptatt av rangering og testing får det uheldige konsekvenser, sier Ap-nestlederen.

– Hva tenker du om at offentlige skoler aktivt bidrar til å øke segregeringen ved å avvise vanskeligstilte elever fordi de er ressurskrevende og kan gå ut over skolens omdømme?

– Vi burde egentlig slutt å kalle det fritt skolevalg, fordi det er egentlig konkurranse om skoleplasser. Det frie skolevalget vil jo være forbeholdt de med de beste karakterene, og foreldrene med best kjøpekraft. Vi vet jo at en av de viktigste faktorene når foreldrene skal velge skole er hvilke andre foreldre som har valgt den skolen, sier Giske.

– Vil Ap skrote fritt skolevalg hvis dere kommer til makta etter valget?

– Det mener vi må styres lokalt av fylkespolitikerne, og vi styrer nå i 16 av 19 fylker. Når det gjelder akkurat Oslo ville ikke skolekretser etter bosted nødvendigvis løst problemet. Oslo er den mest klassedelte byen i landet, og 18 år med Høyre-styre hjalp ikke på. Derfor har byrådet i Oslo nå en stor ryddejobb foran seg.

– Osloskolen har vært Høyres utstillingsvindu på skoleområde, men nå er det Ap som har skolebyråden. Hva tenker du om hva som gjøres lokalt nå?

– Jeg har lyst å si at selv om det avsløres kritiske ting om osloskolen, så gjøres det veldig mye bra i osloskolen. Skoleetaten, rektorene og lærerne er i veldig godt driv. Jeg opplever også at skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) skjønner at det er viktigere å skape gode resultater enn å måle dem. Det ansettes mange hundre nye lærere, kommunen har ansatt mobbeombud og styrket den tidlige innsatsen, men det vil selvsagt ta tid å rydde opp, sier Giske.

Kronikk: «Testing er blitt det viktigste i Oslo-skolen»

– Sykdom i systemet

Dagsavisen har den siste tida satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen, og avdekket omfattende underrapportering både internt og til Arbeidstilsynet.

Lærere har fortalt hvordan de opplever at problemer dysses ned, mens skoleledelsen skyver ansvaret for å løse alvorlige utfordringer ned på dem. Virkelighetsbeskrivelsen stemmer godt overens med forskernes funn.

– Sterk resultat- og målstyring skaper masse sykdom i systemet. Alle må opptre strategisk for å overleve. Det blir den sterkestes rett, sier professor Cecilie Haugen.

Blant skolene Dagsavisen har skrevet om er Ulsrud videregående skole på Bøler. Her har én elev truet med å brenne ned lærerens hus. En annen med å finne fram pistol om ikke læreren gjorde som han sa. Det kommer fram i en bekymringsmelding fra arbeidsmiljøutvalget på skolen, som ble sendt til Utdanningsetaten i Oslo kommune 20. mars i år.

I bystyremøtet i Oslo rådhus onsdag kveld ble også situasjonen i osloskolen et tema. Flere politikere stilte spørsmål til utdanningsbyråd Tone Tellevik-Dahl om situasjonen på Ulsrud skole i Oslo. Blant forslagene var en egen innsatsstyrke, som kunne gå inn og ta grep om situasjonen på Ulsrud, men dette ble avvist fra byråden.

Les også: - På slutten låste jeg døra til klasserommet for å beskytte elevene mine.

Mer fra Dagsavisen