De papirløses tunge hverdag

– Jeg vet ikke hvor jeg skal sove i natt. Jeg kjenner ingen.

På helsesenteret for papirløse i Oslo møter vi en ung somalisk kvinne som oppholder seg ulovlig i landet. De siste månedene har hun ikke hatt noe fast bosted. Hun har fortalt en historie full av tragedier og vist fram arrene på kroppen. Da hun kom til Norge for to år siden trodde hun at livet endelig skulle bli bedre. Så kom avslaget på asylsøknaden.

For å overleve har hun jobbet litt som dagmamma og hushjelp, men aldri fått betalt.

– De har brukt meg som en slave, sier hun og tørker tårene.

Les også: Starter jakt på papirløse

Dyster lesning

I en nylig publisert studie har Trine Myhrvold sett på psykisk helse og levevilkår til papirløse i Norge. Myhrvold er sykepleier og førstelektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studien er dyster lesning.

* Informantene beskriver en hverdag preget av ensomhet, frykt og maktesløshet.

* De som jobber har svært lange arbeidsdager og får elendig betalt, ofte ikke mer enn 20 til 30 kroner timen.

* Ni av ti har omfattende psykiske plager.

* 40 prosent forteller at de har opplevd seksuelt misbruk, vold eller trakassering etter at de kom til Norge.

Myhrvold ble interessert i å studere den psykiske helsen og levevilkårene til menneskene som oppholder seg ulovlig i landet da hun jobbet som sykepleier på helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

– Jeg gjorde først et omfattende litteratursøk. Da fant jeg ut at det var forsket lite både internasjonalt og i Norden på den psykososiale helsen til de papirløse.

I studien, som er publisert i Journal of Clinical Nursing, har hun intervjuet 90 voksne papirløse om deres levekår og psykiske helse. Litt over halvparten av respondentene hadde flyktet fra krig og forfølgelse.

– De scorer høyt på emosjonelt stress og mange lever i konstant alarmberedskap. De som har flyktet og ikke fått opphold, havner i en slags sjokktilstand.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange papirløse som bor i Norge, men for noen år siden anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at det kunne være snakk om rundt 18.000 mennesker.

Mange har reist fra fattigdom i håp om å få et bedre liv. Det er også mange som har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Et betydelig antall papirløse er såkalt «ureturnerbare». Årsaken til det er at enkelte land nekter ta imot personer som tvangsutsendes eller som ikke har gyldige ID-papirer.

– Jeg opplever at mange av mine informanter og pasienter er ressurssterke mennesker. De har greid noe mange verken våger eller klarer å gjennomføre. Måten de mestrer dagliglivets utfordringer på her i Norge, vitner også om styrke og personlig integritet, sier Myhrvold.

Men både for menneskene som har flyktet fra krig og for dem som har reist fra fattigdom, er risikoen for alvorlige psykososiale problemer stor når de må leve i skjul.

– Begge gruppene krasjlander når de ikke lenger har noen mulighet til å leve det livet de håpet på.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utnyttes

Myhrvold gjorde også et overraskende funn: De som har en jobb å gå til, ser ut til å ha like omfattende psykiske plager som dem som står helt uten arbeid.

– Normalt forventer vi at jobbtilknytning er et gode, men det ser ikke ut til å være tilfelle for mine respondenter. Det henger sammen med at de blir utnyttet på det groveste. De har lange dager, og får meget dårlig betalt. Noen har fått beskjed om at de bare må slutte hvis de klager, andre er blitt truet med å bli anmeldt til politiet. Det er en vanvittig skjev maktbalanse.

Helsesenteret for papirløse ble etablert i Oslo i 2009. Flere informanter har fortalt Myhrvold at de ikke vet hvordan de skulle klart seg uten dette tilbudet. Senteret tilbyr gratis helsehjelp. Det finnes også et slikt senter i Bergen.

– Det er klart at etableringen av helsesenteret bedret situasjonen til papirløse, men fortsatt har de ikke tilgang til fastlege, sier Myhrvold.

Hun mener studien viser at det må settes inn flere tiltak, men synes det er vanskelig å finne gode, varige løsninger for papirløse.

– De som ikke kan returneres og som har vært her i mange år, må få muligheten til å jobbe. Jeg mener også at vi må kunne tilby helsehjelp til alle som ikke har betalingsevne, og da er tilgang til fastlege det viktigste – i tillegg til et minimum av sosialhjelp.

Myhrvold vil ikke være med på at det å gi helsehjelp vil føre til at flere kommer.

– De som reiser hit, kommer ikke på grunn av helseproblemer, men fordi tilværelsen i hjemlandet er uutholdelig på grunn av krig, forfølgelse, økonomisk usikkerhet og manglende framtidsutsikter. Så kan man kanskje tenke at noen av dem som er her aldri skulle ha reist. Samtidig kan jeg forstå dem.

Les også: – Må jobbe på flere ulike nivåer

Depresjon og angst

Hun har selv sett hvordan det går med menneskene som hun i utgangspunktet opplevde som ressurssterke.

– De har det forferdelig vanskelig og sliter med søvnforstyrrelser, depresjon og angst.

I studien skriver hun at 9 av 10 av informantene trenger ytterligere diagnostisk evaluering for sin psykiske helse, og eventuelt helsehjelp.

– Det er viktig å understreke at verken spørreskjemaer eller fortellinger er nok til å stille diagnoser, men må suppleres av diagnostisering i praksis.

Hun har ikke studert selvmord blant papirløse spesifikt, men forteller at en gjennomgang av obduksjonsrapporter i Sverige viste at brå død var dødsårsak for mange papirløse.

Frode Eick, virksomhetsleder ved helsesenteret, forteller at de ikke har kapasitet til å hjelpe alle som kommer innom. Han mener i likhet med Myhrvold at alle papirløse må få tilgang til helsehjelp.

– Det er grundig dokumentert at Norge bryter menneskerettighetene når vi ikke tilbyr denne gruppen helsehjelp. De bør også få dekket basisbehov som mat og overnatting.

Eick mener dette er viktig for at de papirløse skal få mulighet til å orientere seg om alternative valg.

– Hvis du er helt nede, er det vanskelig å ta kontrollen over eget liv. Å få dekket basisbehov gjør det enklere å ta gode valg.

Utenfor helsesenteret peker den somaliske kvinnen på sola og smiler. Men når bildene er tatt, er hun tilbake i mørket. Hun har ingen penger, og aner ikke hvor hun skal gjøre av seg.

– Jeg trodde livet mitt skulle bli bedre, men nå er det helt ødelagt.