Både Høyre, Frp og Ap uttaler til NTB at en videre vekst i de nasjonale klimautslippene er til å leve med. Også KrF har tidligere åpnet for å godta økte klimautslipp.
Stoler på dårlig system
– At utslippene kan gå noe opp i Norge, er en del av det europeiske systemet vi har valgt å slutte oss til, sier Aps Terje Lien Aasland.
Det Aasland sikter til er EUs målsetting om store samlede utslippskutt i kvotepliktig sektor, som omfatter industrien og oljenæringen, ved handel med utslippskvoter.
Dette er det samme kvotesystemet som Miljødirektoratet så sent som 20. februar, påpekte ikke fungerer.
«Klimakvoter gir ikke store og raske nok utslippskutt i industrien», konkluderes det på Miljødirektoratets nettsider
«Slik kvotesystemet framstår i dag er det derfor nødvendig å supplere karbonprising med flere virkemidler dersom man skal nå klimamålene i Parisavtalen på en kostnadseffektiv måte», påpeker direktoratet videre.
Like fullt skriver NTB at Frps Øyvind Korsberg «mener det er akseptabelt at Norges nasjonale utslipp går opp så lenge vi er del av et velfungerende internasjonalt kvotesystem.»
– Kvotesystemet virker ikke, og det vet vi godt, responderer Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.
Hun har heller ikke noen tro på at kvotesystemet vil begynne å virke, etter det hun omtaler som EUs «feilslåtte forsøk» på å gjøre det mer effektivt, nå nylig.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Klimaloven
– I lys av dette, hva synes du om at stortingsflertallet synes det er greit med videre utslippsvekst her hjemme?
– Det er oppsiktsvekkende og fullstendig uakseptabelt. Norge er blant de få landene i Europa som ikke har klart å kutte i utslippene siden 1990. I kvotepliktig sektor har utslippene økt med over 80 prosent, hovedsakelig på grunn av oljenæringen, svarer Lomelde.
– Hvordan harmonerer stortingsflertallets ja til økte utslipp med den kommende klimaloven?
– Det er viktig at den setter konkrete mål for norsk utslippsreduksjon. Klimaloven er Norges forsikringspolise mot det feilslåtte kvotesystemet til EU.
Les også: Følger ikke egne klimaråd
– Må forplikte seg
Norges utslippsmål i Parisavtalen er 40 prosent kutt innen 2030 - sammen med EU. Klimaloven kan bli backupløsningen, hvis EU skulle mislykkes, slik Lomelde vurderer det.
– Norge må forplikte seg til å ta utslippskutt hjemme, og det må settes et nasjonalt mål for 2050 om dette i klimaloven, mener hun.
Med et slikt mål vil norske bedrifter vite hva de på lang sikt må forholde seg til, og dermed vil det bli enklere for dem å planlegge nye investeringer, påpeker Lomelde også.
I intervjuet med NTB uttaler Terje Lien Aasland, til tross for at han kan godta utslippsøkninger, at målet for 2020 i klimaforliket, står ved lag.
To tredeler av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt, ble politikerne enige om i 2008. Også i klimaforliket i 2012 omtales nasjonale utslippsreduksjoner.
Les også: Varsler klimaregning til industrien
