Innenriks

Varsler klimaregning til industrien

Omlag 1,5 milliarder kvoter skal slettes i det europeiske kvotemarkedet, og det er anslått at kvoteprisen overstiger 30 euro. Skal norsk industri henge med, må de få ned utslippene nå, mener Vidar Helgesen.

Tirsdag vedtok EUs miljøministre at EUs system for handel av klimakvoter, ETS, skal strammes betydelig inn. Målet med vedtaket er at det skal bli færre utslippskvoter, og kvoteprisen skal opp.

– Vedtaket ble mer ambisiøst enn hva jeg hadde trodd. Det blir færre tilgjengelige utslippskvoter. Det betyr at vi må kutte utslippene i industri i Europa, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som var til stede i Brussel under ministermøtet tirsdag.

Dyrere for norsk industri

Kvotepliktig sektor, som industri og olje, sto bak 51,8 prosent av det samla norske CO2-utslippet i 2015. En innstramning i det europeiske kvotemarkedet vil med andre ord påvirke norsk industri i stor grad.

– Dette betyr at norsk industri må fortsette den lavutslippsutviklingen som norsk industri har vært god på. Men det er også sånn at mange av de lavthengende utslippsfruktene har blitt plukket. Fremtidens konkurransekraft er grønn og utslippsreduksjoner må til for å sikre konkurransekraft, sier Helgesen.

Vedtaket er ikke bare populært i EU. Ni land, blant annet Polen, Ungarn og Italia, stemte imot. De mener færre, dyrere kvoter vil ødelegge for industrien i deres respektive land.

– Har de ikke et poeng?

– Klimapolitikken betyr ekstra forpliktelser til å kutte utslipp. Det gjør det også for Italia. Det er helt åpenbart at det ikke er noe poeng at arbeidsplasser og kraftkrevende industri skal flytte til land som har kullkraft istedenfor vannkraft.

– Og dette vedtaket fører ikke til det?

– Vi har fortsatt muligheten til å beholde CO2-kompensasjonsordningen. Det betyr ikke at klimapolitikken ikke blir strammere. Norsk industri kommer fortsatt til å måtte fortsette å akselerere utviklingen mot lavere utslipp med lavutslippsteknologi.

Helgesen sier innstramningen i kvotesystemet ikke blir dramatisk før i 2040–2050. Det er anslått at kvoteprisen i 2030 vil ligge på over 30 euro, og at det bare vil øke mot 2040.

– Da blir det veldig få kvoter. Innsatsen for å redusere utslipp dramatisk vil man tjene på om man setter i gang tidlig, sier Helgesen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Overskudd av kvoter

Det europeiske kvotemarkedet har i lang tid blitt kritisert for å gjøre det for billig å slippe ut CO2. I 2016 var karbonprisen i kvotesystemet helt nede i fire euro per tonn CO2.

En av årsakene er at finanskrisen i Europa ga mindre økonomisk aktivitet, og dermed lavere utslipp enn forventet. Det har igjen gitt et stort kvoteoverskudd og dermed lavere pris per kvote.

Det anslås at det er et overskudd på over tre milliarder utslippskvoter i systemet i dag.

For å få bukt med dette, vedtok ministerrådet at:

* Størrelsen på den såkalte markedsstabiliserende reserven (MSR) skal dobles. Dette er en mekanisme hvor overskuddet av kvoter i systemet blir midlertidig holdt tilbake fra markedet.

* I 2024 skal en betydelig mengde kvoter slettes fra denne reserven.

* Antall tilgjengelige kvoter i sin helhet skal reduseres med 2,2 prosent hvert år i perioden 2021–2030.

Ifølge svenske beregninger kan dette bety at så mange som 1,5 milliarder kvoter slettes innen 2030.

Norges ønske var imidlertid at tiltakene skulle vært enda litt strammere:

– Vi har lenge ønsket en innstramning i kvotemarket, og vi mente at vi kunne gå lenger enn 2,2 prosent i kutt hvert år. Vi sa ikke hvor mye, men vi ga uttrykk for at vi gjerne sa at vi kunne gå lenger, sier han.

Les også: Full gass i norske utslipp

Enda strammere

Ministerrådets vedtak er ikke siste stopp. Saken går nå videre til «trilog», som er lukkede forhandlinger der ministerrådet må komme til enighet med EU-parlamentet og EU-kommisjonen før den endelige beslutningen kan tas, skriver NTB.

– Det er grunn til å tro at det blir enda strammere etter disse forhandlingene fordi parlamentet er mer klimaambisiøse enn rådet pleier å være, sier Helgesen.

Mer fra Dagsavisen