Av Sofie Prestegård og Marie Melgård
Samme år som stat og kirke skilles, vil Aps programkomité la K-en for kristendom stå i religions- og livssynsfaget i grunnskolen.
– Det har skjedd endring i faget i tråd med internasjonale bestemmelser, som gjenspeiler det som skal være i tros- og livssynsfag. Da er ikke dette en så viktig prinsipiell sak at vi vil endre på det, sier Støre.
– Er dette en samarbeidsinvitasjon til KrF?
– Når vi lager partiprogram tar vi utgangspunkt i våre primærstandpunkt, sier Hadia Tajik, leder av programkomiteen.
Les også:– Historisk stor feil
KrF-hyllest
K-ens comeback er KrFs fortjeneste. I 2013 fikk de gjennomslag i samarbeidsavtalen med regjeringen for å innføre K-en på ny, og at 55 prosent av undervisningen skulle inneholde kristendom.
– Det er fint at Ap vil beholde K-en i KRLE. De har skjønt at det for oss først og fremst handler om kulturarven vår, og å grunnfeste den i dette faget, sier nestleder i KrF, Olaug Bollestad.
– Ap var kritisk til KRLE så sent som i 2015, men har kanskje sett på saken med nytt blikk, legger hun til.
Les også: Raser mot religionsfag
Opp av skuffen
Da KRLE ble drøftet i en høring på Stortinget i 2015, hadde nemlig Aps pipe en annen låt: Putt K-en i skuffen, sa Aps utdanningspolitiker Marianne Aasen. På spørsmål om Ap kunne forsvare å beholde K-en i faget om de kom til makten, svarte Aasen:
«Nei. Det kan vi ikke gjøre. Ap har vært mot navneskifte og endringer i RLE-faget hele tida. Navnet KRLE er kort og godt ikke vår politikk».
Konfrontert med dette svarer Ap-lederen slik i dag:
– Den er ikke puttet i skuffen.
Det gleder ikke Ap-representanter i utdanningskomiteen.
– Jeg ser at det er dissens og jeg støtter mindretallet. K-en hører ikke hjemme der. Dette er å gå inn i lærernes faglige vurderinger om hvordan faget skal vektlegges. Det å sette et innholdskrav, som en prosentandel av et fag, bør vi ikke gjøre i noen fag, sier Aasen.
Også Martin Henriksen (Ap) er imot en prosentgrense for hvor mye kristendom det skal være i faget.
– Det griper inn i metodefriheten til læreren, sier Henriksen, som er mindre opptatt av hva faget heter.
Les også: Ap huller ut egne tannløfter
Dissens
AUF-leder Mani Hussaini og leder av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, deler ikke Støre og Tajiks oppfatning. De tok derfor dissens i programkomiteen.
– Det nye KRLE-faget ligner det gamle KRL-faget som ble dømt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007. Da det nye faget ble innført, advarte flere høringsinstanser, inkludert flere kristenorganisasjoner, sier Hussaini, som tror partiet vil snu på landsmøtet.
Huitfeldt mener det ikke er noe i debatten som tilsier at én religion skal ha en så dominerende plass i dette faget.
– Kirke og stat er skilt, religionsopplæringen er overført til de ulike trossamfunn, og staten har bidratt med betydelige midler til dette. Jeg er opptatt av at alle som bor i Norge skal ha god kjennskap til vår kristne kulturarv. Men selve religionsfaget bør være religionsåpent, sier Huitfeldt.