Innenriks

Skeptisk til Frps klimaskepsis

Erna Solberg er uenig med Frp-politikerne som ikke tror på de menneskeskapte klimaendringene, og mener det er utfordrende om Fremskrittspartiet får et program med kunnskapsløs politikk.

Klimaskepsisen i Fremskrittspartiet, Solbergs regjeringspartner, lever i beste velgående og en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre programmet tilbake til:

«Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Det kunne Dagens Næringsliv nylig melde.

– Kan Høyre sitte i regjering med et parti som muligens nå ikke vil ha i sitt program at klimaendringene er menneskeskapt?

– For oss er det uaktuelt å sitte i en regjering som ikke mener at klimautslippene er menneskeskapt, og har en politikk basert på det. Så det er det som står i regjeringsplattformen og oppfølgingen av den, som er det viktige for meg, sier statsminister Erna Solberg.

EØS og klima må ligge fast

Hun forklarer at det var en viktig del av tilnærmingen mellom Høyre og Frp at Frp faktisk modererte seg, og var tydeligere på klimapolitikken. Hun er uenig i klimasynet til de sju stortingspolitikerne fra Frp som sammen med Frp-nestor Carl I. Hagen, vil endre partiprogrammet sitt tilbake til å bli klimaskeptisk.

– Jeg mener jo at det er utfordrende. Det må jo være utfordrende for de å ha en kunnskapsløs politikk. Men for Høyre, uavhengig av Frp-land, er det umulig å sitte i en regjering som ikke har som basis at klimaendringene er menneskeskapte. På samme måte som vi mener at vi må ha EØS-avtalen som en basis for den regjeringen vi sitter i. Det er en del internasjonale forpliktelser Høyre ikke vil gå vekk fra, sier Solberg.

– Jeg har ikke opplevd dette som et problem i regjeringen. Frp har stemt for Parisavtalen, for gjennomføringsavtalen med EU, men det er forskjell på virkemiddelbruken i ulike partier, legger hun til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Logisk LoVeSe-boring

Det kom spesielt til syne da Solberg skulle hale i land det siste budsjettforliket for denne stortingsperioden. En mye omtalt bilpakke ble problemet.

– Det er noen som har tro på den voldsomme sosialøkonomiske metoden, og at om vi bare setter prisen høyt nok, så kommer det plutselig innovasjon og nyskaping rundt det. Det kan være, men det kan også være at du bare legger ned alt, sier Solberg.

Hun etterlyser nå en litt mer edruelig klimadebatt, og mener det er verdt å minne om skille mellom kvotepliktig sektor og ikke kvotepliktig sektor.

– Det er sektorer i Norge som kan ha økt utslipp, fordi de har kjøpt kvoter og fordi de er konkurransedyktige og kanskje produserer med mindre utslipp per enhet enn sine konkurrenter andre steder.

– Så vi skal ikke henge oss så mye opp i det om utslippene i Norge isolert sett går opp?

– Ikke isolert sett i den delen som er i kvotepliktig sektor. Hvis du vil ha Norge som en industrinasjon, så kan det være at vi vinner i den internasjonale konkurransen ved å ha de beste bedriftene på dette området. Så kan det være at deres utslipp øker, og at de nasjonale utslippene også øker på grunn av det.

– Det å bygge ut områdene utenfor Lofoten kan være et klimavennlig valg i en global sammenheng, mener Statoil-sjef Eldar Sætre. Følger du ham i den logikken?

– Ja, dette følger av logikken knyttet til kvotepliktig sektor. Det kan argumenters for at han har rett i det. Samtidig er det viktig å si at vi har noen nasjonale utslipp som vi er nødt til å gjøre noe med. Så vi er også tydelig med olje- og gassnæringen om at de må ha mindre utslipp i sin produksjon.

– Spesiell tolkning

Det er ikke bare klimakrangel som har preget denne høsten, også utspill fra innvandringsminister Sylvi Listhaug har skapt rabalder. I sentrumsleir er Listhaugs stil så utfordrende at det påvirker samarbeidslysten med regjeringen.

– Når det gjelder innvandringsspørsmålet så sies det at du lar Frp «bare holde på», og Høyre-medlemmer har også meldt seg ut. Hender det at du sier ifra, og i så fall hvor går grensen for deg?

– Det er ofte vi i regjeringen diskuterer statsråders utspill i media, og noen ganger så synes jeg måten man gjengir og tolker ting blir veldig spesiell. Jeg har vært i denne situasjonen selv som kommunalminister, jeg vet hvordan uttalelser rundt innvandringspolitikk kan tolkes. Og noen ganger så mener jeg også statsråder uttaler seg på en måte, hvor de både kunne vært klarere, tydeligere og mindre provoserende. Dette diskuterer vi i regjeringssamarbeid. Det gjelder ikke bare Sylvi, sier statsministeren.