Landbruket kan bli rasert av TTIP

Hva blir konsekvensene dersom Norge blir med i frihandelsavtalen TTIP? Og hva med om vi blir stående utenfor? Og hva vil skje om vi står med ett bein i TTIP og med ett bein utenfor?

Det er blant spørsmålene en rekke forskere fra flere institusjoner med NUPI i spissen, har forsøkt å svare på i en ny rapport bestilt av regjeringen som ble lagt fram i går.

– Vi er ikke delaktige i forhandlingene, men vi vet at de vil få stor betydning for oss. Derfor har vi både gjort interne utredninger og opprettet dialog mot USA og EU. Nå hadde vi behov for en dypere analyse om hvilke mulighetsvalg vi har og hvilke konsekvenser de ulike scenarioene har, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Dagsavisen.

Les også: Finner sammen mot handel

Konsekvenser for Norge

TTIP er en omfattende frihandelsavtale mellom EU og USA som har blitt forhandlet om de siste årene. Norge som EØS-medlem har ikke sittet ved forhandlingsbordet, men vi må likevel på et tidspunkt ta stilling til om vi ønsker å slutte oss til avtalen.

Forskerne bak rapporten understreker at den kun sier hva som kan skje ved ulike scenarioer, all den tid TTIP ennå ikke er ferdigforhandlet. Likevel trekker de noen tydelige konklusjoner:

* Jo mer Norge knytter seg til TTIP, jo bedre vil det økonomiske resultatet bli for Norge.

* Dersom Norge velger å gå 100 prosent inn i handelsavtalen kan vi forvente et positivt resultat på mellom 12,5 og 35 milliarder i BNP.

* Et flertall av næringer vil tjene på TTIP, særlig tjenestenæringen og forretningsnæringer. Landbruket vil bli den store taperen.

* Dersom vi holder oss utenfor TTIP-avtalen vil særlig industrien bli skadelidende.

* Dersom Norge skulle velge å stå helt utenfor avtalen vil likevel resultatet bli positivt på grunn av økt etterspørsel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Landbruket

– Dette er foreløpig hypotetisk fordi TTIP ikke finnes. Det er først når dette blir et konkret valg at det kommer på dagsordenen. Men hvis det er som vi tror vil det være gunstig for Norge å delta i TTIP, sier rapportens redaktør, Arne Melchior hos NUPI.

Han forteller at dersom Norge velger å bli med i frihandelsavtalen er det særlig tjenestenæringer som vil tjene på det. Den store taperen i et sånt scenario er landbruket.

– Hvis man går inn i TTIP og importbeskyttelsen blir kraftig redusert vil også subsidiene bli redusert. Færre produsenter vil kreve mindre støtte. De scenarioene som analyseres sier at dersom subsidiene holdes på dagens nivå vil du kunne opprettholde opptil 90 prosent av produksjonen avhengig av forhandlingsresultatet, sier Melchior, og legger til:

– Hvis vi sier at produksjonen skal opprettholdes på dagens nivå koster det fra 10 til 80 prosent mer i offentlig støtte, avhengig av de ulike premissene.

Les også: Navarsete «feels the Bern»

Saksøking

Dersom Norge skulle velge å stå utenfor TTIP er det særlig industrien som vil rammes, selv om det vil kunne gå noe bedre med olje- og gassnæringen, skriver forskerne bak rapporten.

De siste årene har TTIP blitt heftig debattert i både Europa og USA. Et særlig ømt punkt er tvisteløsningsmekanismen ISDS, som blant annet gir private selskaper muligheten til å gå til søksmål mot stater dersom de føler seg urettmessig behandlet.

– Det er selvsagt dilemmaer knyttet til ISDS som jeg har forståelse for at mange reagerer på, og som er vanskelig, sier Mæland.

Men i rapporten fra NUPI tegnes det ikke et bekmørkt bilde av konsekvensene for Norge dersom vi må slutte oss til ISDS.

– ISDS er omdiskutert, men det er ikke svartedauden. Det er nesten 1.000 saker i de internasjonale databasene, men det er langt mellom katastrofene. Det er noen omdiskuterte sider, og EU har foreslått en klausul som skal ivareta en del av kritikken. Vi sier og at kritikken har fått litt rett, men at det ikke er noen katastrofe. Bedriftene har en legitim rett til beskyttelse mot urimelige tiltak. Det er ikke så dramatisk, men det er en debatt om det er en god klausul, sier Melchior.