Regjeringen bryter sine egne frister

«Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker», heter det i utredningsinstruksen, som ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2000.

Likevel opereres det med høringsfrister ned i bare to og tre uker. Det viser en gjennomgang Dagsavisen har gjort av om lag 50 saker regjeringen har sendt på høring de fem siste ukene.

For nær hver femte av disse sakene (18,9 prosent) er det oppgitt en kortere høringsfrist enn minimumsperioden på seks uker.

– Korte frister er en trussel mot god demokratisk medvirkning, sier Arne Lein, leder av Norges Handikapforbund.

Han mener selv seks uker ofte er altfor kort tid til å rekke å komme med godt gjennomarbeide høringssvar i viktige saker.

Utbredt fenomen

Både Olje- og energi- , Samferdsels-, Arbeids- og sosial-, Justis- og beredskaps-, Helse- og omsorgs- og Kulturdepartementet opererer med høringsfrister på under seks uker i perioden Dagsavisen har undersøkt. Dermed synes det som om regjeringen viderefører praksisen med korte høringsfrister, til tross for mye kritikk.

De seneste månedene har en rekke statsråder fått så ørene har flagret etter å ha sendt ut saker med svært kort høringsfrist. Senest i august fikk fiskeriminister Per Sandberg (Frp) kritikk for dette.

Nå slutter brukerutvalget hos Likestillings- og diskrimineringsombudet seg til kritikernes rekker. Arne Lein er ett av medlemmene i brukerutvalget.

– Når frister blir kortere enn det som er vedtatt i utredningsinstruksen, fører det til at vi ikke får gjort tilstrekkelige analyser. Det svekker kvaliteten og faren for at feil og uheldige forslag ikke blir kommentert, øker. Det igjen kan i verste fall føre til feil i viktige og avgjørende forslag som kan berøre mange innbyggere, påpeker Lein.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ble ikke hørt

– Korte høringsfrister fører til for dårlig gjennomarbeidede høringsutalelser og stress-svar, sier et annet medlem av brukerutvalget, Jeanette J. Solstad Remø, leder av Menneskerettsalliansen.

Brukerutvalget hos Likestillings- og diskrimineringsombudet har i lengre tid vært opptatt av korte høringsfrister. Det siste året har temaet blitt diskutert i flere møter. 6. september kulminerte dette med et møte med Barne- og likestillingsdepartementet.

– I møtet brukerutvalget hadde i departementet, fikk jeg inntrykk av at budskapet vårt ble forstått, og at departementet ønsket å gjøre noe med dette, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Hun var dermed ikke forberedt på det som skulle skje kort tid etter. Da Barne- og likestillingsdepartementet den 19. oktober sendte «Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet» på høring, var nemlig høringsfristen satt til 30. november, seks uker senere. Ikke nok, mener Bjurstrøm.

– Denne høringen berører hele virkemiddelapparatet i diskrimineringssaker, påpeker hun.

«Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er», heter det i utredningsinstruksen. I dette tilfellet avspeiler ikke høringsfristen på dette, mener brukerutvalget.

– Var nødvendig

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet, svarer på kritikken fra brukerutvalget, i en epost til Dagsavisen.

– Vi forsøker å ha en høringsfrist på tre måneder i alle saker, men i denne saken var det nødvendig å sende forslaget på seks ukers høring for at vi skal kunne sende forslaget til behandling i Stortinget til våren neste år, begynner han.

– Forslaget bygger på en rapport om håndhevingsapparatet fra PWC som ble offentlig i mars i år. I forbindelse med denne rapporten hadde vi et eget høringsmøte hvor en rekke sentrale organisasjoner deltok, og det var også mulig å sende skriftlige innspill i etterkant av møtet. Forslaget om å styrke håndhevingsapparatet og å skille ombudets pådriver- og håndhevingsrolle, har altså vært offentlig kjent i lang tid, tilføyer Terning.

Departementene: – Brytes bare unntaksvis

– Vi forholder oss til utredningsinstruksen, sier flere departementer til Dagsavisen.

Ifølge dem er det bare unntaksvis at instruksen brytes, og når det skjer, er det gode grunner til det.

Kulturdepartementet forklarer en aktuell sak med kort høringsfrist med at «høringsfristen i EØS- og Schengensaker (...) kan være kortere enn seks uker».

Helse- og omsorgsdepartementet forklarer en aktuell høringsfrist på mindre enn seks uker med at den gjelder overgangsordningen for legemidler som «utløper snarlig».

Arbeids- og sosialdepartementet begrunner korte høringsfrister for flere aktuelle høringssaker med «begrenset nedslagsfelt» og «hensynet til den videre framdriften».

Justis- og beredskapsdepartementet nevner «flyktningkrisen og arbeidet med innstramningstiltakene» som et eksempel på en sak hvor det måtte gjøres et unntak fra utredningsinstruksen. Den korte høringsfristen på saken som ble sendt ut i desember, «var nødvendig for at Stortinget skulle kunne få en lovproposisjon tidsnok til å rekke behandling i vårsesjonen», ifølge departementet.

Finansdepartementet, som er ansvarlig departement for utredningsinstruksen, ønsker ikke å gi noe overordnet svar på Dagsavisens spørsmål om korte høringsfrister og henviser i stedet til det enkelte departement.