Innenriks

Frykter Sivs finansskatt

Færre fast ansatte og nedlagte banker i distriktene kan bli konsekvensen av den nye finansskatten, frykter finansnæringen selv.

Bilde 1 av 3

Før ferien ble flertallet av partiene på Stortinget enige om et skatteforlik. Her vedtok Frp, Høyre, KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet at det skal innføres en finansskatt fra 2017. Hvordan skatten skal utformes, er opp til finansminister Siv Jensen (Frp).

I forbindelse med budsjettarbeidet som pågår i disse dager, jobber også Jensen og hennes undersåtter med å klekke ut hvordan finansskatten skal utformes. Fasit kommer først i oktober, men finansnæringen er allerede bekymret.

Den frykter at Jensens finansskatt vil føre til arbeidsledighet, outsourcing og nedlagte lokalbanker.

– Mitt inntrykk er at denne skatten tar utgangspunkt i salderingsspørsmål. Det virker som om man innfører en økt skatt på finansnæringen uten å tenke så nøye igjennom konsekvensen. Jeg håper regjeringen tar innover seg våre bekymringer, sier Idar Kreutzer i Finans Norge til Dagsavisen.

Les også: Skatteforliket i havn

Dansk modell

Ifølge Dagens Næringsliv har Finansdepartementet underrettet partene i skatteforliket om at regjeringen allerede i neste års statsbudsjett skal belaste norsk finansnæring med en ny skatt på 3,5 milliarder. Ifølge samme avis jobber departementet med en modell for finansskatt som minner om dansk modell, som er utformet som en slags arbeidsgiveravgift med skatt på lønn eller overskudd.

Kreutzer mener dette er problematisk av to grunner:

– For det første betaler allerede finansnæringen svært mye skatt i dag. Det er ikke grunnlag for at en næring skal negativt særbehandles. For det andre vil en skatt som ligner arbeidsgiveravgift gjøre det dyrere å ansette folk og gi insentiv til økt outsourcing og svekke konkurransekraften til finansnæringen, sier Kreutzer.

Ifølge Finans Norges utregninger kan det føre til en ekstrautgift på opp mot 70.000 kroner per faste ansatt.

Det liker Finansforbundets forbundsleder, Pål Adrian Hellman, særdeles dårlig.

– I en tid hvor digitale løsninger overtar for arbeidsplasser, er det lett å se for seg at en arbeidsgiver heller ser på kostnadene av en ansatt enn hvordan bruke personen videre. Fra de ansattes ståsted blir dette en urettferdig byrde å bære. Hvorfor skal man straffe en næring ved å gjøre de ansatte dyrere enn i andre næringer? spør Hellman.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grønne skiftet

Kreutzer synes den nye finansskatten er dårlig timet til dagens situasjon med oljekrise og stor ledighet.

– Midt i omstillingen i oljebransjen og i det grønne skiftet, er det en utfordring å skape nye arbeidsplasser. Da må vi ikke føre en politikk som gir insentiver til å avvikle lønnsomme arbeidsplasser, sier Kreutzer.

Hellman deler hans bekymring.

– Når skatteforliket har som formål å skape vekst, nye arbeidsplasser og et grønt skifte, mener jeg at det å gå løs på finansnæringen er uforsiktig. Finansnæringen er en forutsetning for å få det grønne skiftet til å skje, det er denne næringen som skal tilrettelegge for investeringer og selv investere i ny fremtid, sier Hellman.

Les også: Kronprinser i skattekrangel

Rammer distriktene

Finansnæringen mener den nye finansskatten i stor grad vil ramme distriktene. Banker og forsikringsselskap som har en høy andel ansatte og som baserer seg på tjenester fra lokalkontor vil belastes mer enn nettbaserte virksomheter. Det vil særlig ramme sparebankene.

– Å innføre en særskatt på norske ansatte i norske banker vil fort resultere i større og raskere nedbemanning og omstilling enn ellers, og til en raskere reduksjon av filialer og lokale banker enn vi ser konturene av i dag, sier administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug.

Sparebanken Sør dekker Agder og Telemark. Agder er en av regionene som har merket følgende av ledighetskrisen.

– Dette en veldig uheldig løsning, og etter min mening er dette det motsatte av hva norsk næringsliv trenger i dag, sier Bergskaug.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet svarer på vegne av finansminister Jensen.

Les også: Så ulike kan vi bli i Norge

– For tidlig

Han sier det er for tidlig å si noe om hvilke konkrete virkninger en finansskatt vil ha.

– I enigheten om en skattereform mellom seks partier er det enighet om at det skal innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og ses i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift. Det foreligger imidlertid ikke noe konkret forslag til utforming eller regelverk, skriver Næsje i en e-post til Dagsavisen.