Så ulike kan vi bli i Norge

Av Stian Fyen og Marie Melgård

– Vi har sett tegn til at ulikhet målt i inntekt har økt en del de siste årene. Trenden er i retning økende ulikhet. Politikken som har vært ført de siste årene med kutt i formuesskatten og arveavgiften bidrar til å forsterke den trenden, sier forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Alle ser ut til å være enige i at økonomisk ulikhet i Norge har vokst de siste årene, og ser ut til å vokse enda mer. Men hvor stor økonomisk ulikhet kan vi få i Norge i årene framover?

Røed sier det er svært vanskelig å spå.

– Det er underliggende trender som driver ulikheten oppover, som den teknologiske utviklingen og økende globalisering. Dette er drivkrefter som har bidratt til økende ulikhet i mange land, herunder Norge. Spørsmålet er i hvilken grad dette vil fortsette i årene som kommer, sier Røed.

Les også: – Økt skatt må til for å redusere ulikheter

Italia og Frankrike

I fjor utarbeidet Tankesmien Agenda et notat om ulikhet, som blant annet skisserer opp ulike scenarioer om hvor ulikheten i Norge vil gå i årene framover.

* Notatet viser at dersom ulikhetene i Norden utvikler seg slik de har gjort siden 1990, vil Norden i 2030 ha ulikhet som dagens Frankrike. Der står de ti prosent rikeste for en tredjedel av inntektene.

* Hvis ulikhetene i Norden samlet sett utvikler seg slik de har gjort i Sverige siden 1990, vil Norden ha ulikhet som dagens Italia i 2030.

– Dette er ikke skremmetall. FAFOs Nordmod-undersøkelse har sett på utviklingen de siste årene, og gjort framskrivninger. Fortsetter det som det har vært, blir det slik, sier nestleder i Agenda, Kaia Storvik.

Selv om mange nordmenn kanskje tenker det ikke er så ille å bli som Frankrike, mener Agenda det er grunn til å frykte en slik utvikling:

– Både Frankrike og Italia er grunnleggende annerledes enn Norge når det gjelder økonomisk fordeling, og Italia skiller seg fra oss når det gjelder tilgang til velferd og goder. Jeg tror ikke nordmenn har under huden hva de økonomiske forskjellene i disse landene betyr for folks liv og muligheter. Land med dårlig fordeling er samfunn der mange mister tillit til politikken, fordi den ikke svarer på utfordringer i folks liv. Resultatet er sosial uro og framvekst av populister på høyre- og venstre fløy, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kan nå USA-nivå

Tidligere i år kom en SSB-rapport, utarbeidet av blant andre skatteprofessor Annette Alstadsæter.

Notatet viser at ulikheten har skutt i været etter skattereformen i 2006. Siden da har andelen inntekt som går til de én prosent rikeste i Norge økt fra sju til tolv prosent.

Med utgangspunkt i disse tallene frykter Alberto Thoresen i Attacs skattegruppe at vi i Norge i løpet av ti år kan ende opp med samme nivå av ulikhet som USA har i dag. Der sitter den én prosent rikeste med 18 prosent av inntektene.

– Om tempoet forblir like høyt vil vi kunne være der i 2025. Men mulighetene for det er mindre nå siden det er vanskeligere å hente ut penger fra holdingselskaper skattefritt enn det var like etter den forrige skattereformen, sier han.

Thoresen understreker at regnestykket ikke viser at vi nødvendigvis kommer dit.

– Men det illustrerer i det minste hvor raskt utviklingen har gått, sier han.

Les også: Advarer mot ny underklasse i Norge

Ulikhet som problem

– Men kommer det til å bli et problem for Norge når ulikhetene vokser?

– Jeg tror at for store ulikheter er et problem fordi det skaper samfunn der noen føler seg utenfor og utrygge. Men det er ulike oppfatninger av hva som er for stor ulikhet. Det avhenger også av hva som er kilden til ulikheten. De fleste vil mene at ulikhet som skyldes innsats og arbeidsvilje i noen grad er lettere å forsvare enn ulikhet som arves. Norge kjennetegnes også av relativt høy mobilitet. Ulikheten er i mindre grad styrt av hvem foreldrene dine er, sier Røed.

Storvik i Agenda minner om at vi har et mål om ikke å øke den økonomiske ulikheten i Norge.

– Å ha like muligheter er ikke bare et gode for den enkelte, men har også stor samfunnsverdi. I en liten, konkurranseutsatt økonomi har vi ikke råd til å kaste bort ressursene, og ikke bruke folks talenter. Økt ulikhet hemmer også den økonomiske veksten, sier Storvik.

Agenda peker på tre politiske områder der man må sette inn støtet, om man skal bremse ulikhetene: Lønn, skatt og bolig.

– Formuesskatt er viktig, med noen endringer i innretningen, arveavgiften må gjeninnføres, bunnfradragene må heves og vi bør innføre en nasjonal eiendomsskatt, sier hun.

Kommentar: Skatteforlik for de rike (Arne Strand)

– Skatteforlik for ulikheter

Skatte-forliket kunne vært med på å bremse voksende ulikheter, men det ble en forspilt mulighet, sier SVs Snorre Valen.

Før sommeren ble flertallet av partiene på Stortinget enig om et skatteforlik. Det ble en bortkastet mulighet til å demme opp mot økende ulikhet, mener SVs skattepolitiske talsmann Snorre Valen.

– Forliket innebærer nå store kutt til de rikeste, og tar ikke tak i det viktigste; nemlig å tette skattehull og skape mer omfordeling, sier Valen.

Tilgodeser

SV og Miljøpartiet De Grønne valgte å stå utenfor forliket.

– Norge har ikke et særlig omfordelende inntektsskattesystem. Skatteforliket var en mulighet til å ta tak i dette. Men sjansen ble forspilt, sier Valen.

Han er ikke overrasket over funnene fra Alstadsæter om at landets rikeste rykker ifra resten.

– Det er ikke rart at de rikeste skyter fart og drar ifra resten av befolkningen. Vi har lagt til rette for økte forskjeller. I dag tilgodeser vi de rikeste gruppene gjennom kutt i formuesskatt og skjermingsfradrag. Da kan man bygge opp store skattefrie utbytter, sier han.

Regjeringsskifte

Også Valen advarer mot konsekvensene av økt ulikhet.

– Det svekker tilliten til politikken, noe vi ser mange tegn til i Sør-Europa.

– Hva må til for å snu kursen, ifølge SV?

– Vi trenger et regjeringsskifte og et Arbeiderparti som er avhengig av å samarbeide til venstre. Det er kun da Ap blir med på reell omfordelende politikk.

Les også: Piketty angriper blåblå skattepolitikk

Les også: Ledighetens skjulte kostnad