Innenriks

– Hjelp flyktningene der de er

Sylo Taraku får mye ros, men også kritikk for ensidig fokus på innstramming, siling og kontroll i boka Innvandringsrealisme.

Må man være flyktning selv for å skrive en bok som «Innvandringsrealisme»? Sylo Taraku (t.v.) får kritikk av Rune Berglund Steen for å gi oppskrift på innstramming av asylpolitikken.

To av kritikerne er Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, og Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Begge har, i likhet med Taraku, jobbet med asylsøkere og asylpolitikk i mange år.

I avisen Klassekampen 21. mai beskrev Austenå Sylo Tarakus «store bilde» for å være så eurosentrisk at det nærmer seg tunnelsyn.

Berglund Steen har jobbet samtidig med Taraku i NOAS. I en kronikk i Dagsavisen i dag kaller han asyldelen av boka selektiv, abstrakt og urealistisk, og går flere steder i rette med faktafremstillingen.

– Boka gir klart mest til dem som ønsker et enda strengere europeisk asylsystem. Virkeligheten til asylsøkerne dette skulle gjelde er mange steder utelatt, skriver han.

Les også: - Fy f... Dette bør være spikeren i kista for UNE.

Debatt

Dagsavisen har invitert Sylo Taraku og Rune Berglund Steen til å diskutere hva de er så uenige om. Før de får satt seg ned, understreker Taraku at store deler av boka ble skrevet da det lå an til at 100.000 asylsøkere ville komme til Norge i 2015. Asylbølgen stanset på eksakt 31.145.

– I flere måneder var alle institusjonene vi har lagd for asyl i ferd med å bryte sammen. Barn og voksne sov på gulvet i kontorene til politiet, mens de ventet på å bli registrert. De bodde i måneder på korttidsmottak. Vi greide ikke å skaffe nok tolker og verger – eller tilby skole til barna. Jeg prøver å foreslå smartere og mer hensiktsmessige måter å løse dette på, sier han.

Boka Innvandringsrealisme er full av eksempler på svakheter og svikt i norsk asyl- og integreringspolitikk. Et system for individuell behandling av søknader som ikke er tilpasset majoriteten av de asylsøkerne som har kommet til Norge, mener han.

– Det er roligere tider nå, og vi har fått en asylavtale med Tyrkia som skal sikre at tilgangen til beskyttelse i nærområdene blir bedre. Men den sentrale middelhavsruta kan fort bli aktiv igjen, sier Taraku.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krigsflyktninger

Han mener at Norge og EU skal øke innsatsen for å hjelpe flyktninger i nærområdene, lage et system for å sile asylsøkerne som skal til Norge der – og øke antall kvoteflyktninger. I denne kvoten vil han inkludere krigsflyktninger.

– Det vil sikre dem en tryggere reise til Europa og spare tusenvis av menneskeliv. Vi bruker for mange ressurser på å behandle søknader fra asylsøkere som likevel ikke får bli, sier Taraku.

Han skiller mellom de som er et mål for forfølgelse, og de som er tilfeldige ofre – som krigsflyktninger.

– Problemet er at Flyktningkonvensjonen aldri var ment å være så smal som du framstiller den. Det blir feil å snevre inn konvensjonen til kun å gjelde dissidenter, både juridisk og menneskelig. Hvis man ønsker å beskytte flyktninger, er det å begynne i feil ende, sier Berglund Steen.

Les også: Innvandringsrealisten

Gettoer

– Jeg kan heller ikke se at det flommer over av europeisk vilje til å øke bevilgningene til flyktninger i nærområdene. Hvor vil du egentlig starte, Sylo? Øke bevilgningene først, eller stramme inn asylpolitikken nasjonalt, spør han.

Sylo Taraku forteller at han fikk panikk for «svenske gettotilstander» da UDI-sjef Frode Forfang foreslo å bygge brakkebyer.

– De som bor i innvandrergettoer i Sverige føler seg ikke frie der. De sier at det er som å bo i Midtøsten.

– Det er heller ingen god løsning med gettoer i nærområdene. Det er allerede 3,5 millioner syrere i nabolandene, sier Berglund Steen med henvisning de store flyktningleirene i land som Libanon og Tyrkia.

– Du beskyldes for å forsterke inntrykket av at mange som søker asyl i rike Norge egentlig ikke trenger beskyttelse?

– Jeg kunne ha skrevet om enkeltskjebner, om flyktninger som blir urettferdig behandlet. Men den delen er allerede godt dekket. Bøker med kontrollperspektivet og forslag til bedre løsninger og systemer derimot.

Les Rune Berglund Steens kronikk her: Tilbakeslag for flyktninger?

– EU har mislykkes

Taraku har ingen tro på forslaget om et felles asylkontor i Europa som skal sikre en rettferdig fordeling».

– Land som Tyskland, Sverige og Norge vil fortsatt være flinkest i klassen, men EU har mislykkes med byrdefordeling. Bare 1500 av 160.000 asylsøkere er blitt fordelt, sier han.

– Det bor 700 millioner mennesker i Europa. Det kommer én million flyktninger i løpet av et år. Det burde ikke være uhåndterbart, sier Berglund Steen.

– Jo, men de fordeler seg ulikt i landene, skyter Taraku inn.

– Vi kan ikke stanse innvandringen, men vi kan begrense den, sier han.

Les også: – En ripe i lakken

– Misvisende

– Hvilke faktafeil har du funnet i Sylos bok, Rune?

– Eksempelvis påstanden om at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gikk ut i mediene om Storskog og retur til Russland, bare basert på et brev fra norske organisasjoner. Det er påviselig feil. Slik opptrer UNHCR ikke og skaper et feilaktig inntrykk av UNHCR som en useriøs aktør.

– Jeg synes også han framstiller eritreiske asylsøkere misvisende. Han nevner ikke at militærtjenesten de flykter fra er preget av menneskerettsbrudd, og at de risikerer tortur hvis de blir sendt tilbake.

– Fordi det begås overgrep i et land, har ikke alle krav på asyl. Det kommer også regimevennlige eritreere, etiopiere og drapsmenn som asylsøkere til Norge. På 25-årsdagen for Eritreas nasjonaldag reiser tusener av eritreere i eksil tilbake for å feire. Det sier noe om dilemmaene i asylsystemet, repliserer Taraku.

Les også: Asylforslaget: – Regjeringen står ikke fritt til å bryte folkeretten