Av Sofie Prestegård og Eira Lier Jor
Som Dagsavisen skrev i går er det intern uro knyttet til lønnsgaloppen i Innovasjon Norge.
Lønnsstigningen skjer mens organisasjonen er midt oppe i en omstillingsfase. I statsbudsjettet for 2015 fikk Innovasjon Norge (IN) et kutt på 107 millioner kroner. Konsekvensen blir en nedbemanning av 60–70 årsverk.
Blant dem som ble sagt opp 26. mai i vår er seks NTL-medlemmer. LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) har stevnet Innovasjon Norge på vegne av disse seks medlemmer, for det de mener er usaklig oppsigelse.
– Denne saken vil bli ført for retten om man ikke kommer til en enighet, sier Fredrik Oftebro, som er nestleder i NTL.
Han kan ikke gå inn i de konkrete sakene, og hva som skal ha vært usaklig ved oppsigelsene.
– Men utgangspunktet for nedbemanningen var knyttet til økonomien til IN, og at de hadde fått kutt i bevilgningene. Vi synes derfor det er oppsiktsvekkende at en har valgt å øke lederlønningen i en slik situasjon, framfor å prioritere å beholde bredden i selskapet, sier Oftebro.
– Kjenner oss ikke igjen
Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth sier at de i dag er i forhandlinger med NTL-medlemmene det gjelder.
– Vi anser tre saker som løst da nye muligheter har åpnet seg internt. Det betyr at vi i dag sitter igjen med tre uløste saker. Der er vi i forhandlinger og har god dialog. Vi er for øvrig ikke enige med NTL i at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet. Påstanden om at Innovasjon Norges lederlønninger går på bekostning av å beholde bredden i selskapet kjenner vi oss ikke igjen i, sier Krohn Traaseth til Dagsavisen.
– Flau smak i munnen
Et internt notat Dagsavisen har fått tilgang til, viser at det har vært en kraftig økning i antall ansatte med høy lønn i det statseide selskapet.
- Det er 39 flere i år som tjener 800.000 kroner i året eller mer.
- Det er 11 flere som tjener 900.000 eller mer.
- Det er også 11 flere som tjener én millioner kroner i året eller mer.
– Jeg kjenner ikke igjen Innovasjon Norge, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Else-May Botten. Hun vil stille spørsmål til næringsministeren for å få klarhet i saken.
Botten reagerer også på summen av endringene i det statseide selskapet.
– Det er sentralisering i både struktur og programmer, samtidig som vi ser en nedbemanning, flere ledere og en økning av lederlønningene. Det gir en flau smak i munnen!
– Forventer grep
Botten får støtte fra næringspolitisk talsperson, Line Henriette Hjemdal i KrF.
– Norge opplever en økende ledighet og alle er enige om at vi trenger omstilling. Her er Innovasjon Norge et viktig virkemiddel. Så jeg forventer at styret og administrasjon tar grep, og skjønner hvilken rolle de skal ha, sier Hjemdal.
Næringspolitisk talsperson for Høyre velge å omtale saken slik:
– Dette er et signal som kan framstå høyst umusikalsk. Samtidig er det for tidlig å bedømme. Traaseth har satt i gang flere omstillingsprosesser, og det er ikke uvanlig at det på kort sikt kan føre til økte kostnader.
Næringsminister Monica Mæland (H) hadde ikke anledning til å svare til Dagsavisen spørsmål, og viste til Høyres finanspolitiske talsperson, Gunnar Gundersen.
Ingen planer om ny nedbemanning
– Først og fremst, det er ingen planer om ny nedbemanning som følge av endringer i lederlønninger i selskapet. Dette vil aldri være et argument for nye kutt. Det er heller ikke lønnsgalopp som har preget Innovasjon Norge i omstillingsåret 2015. Lønnsoppgjøret 2015 for ledere utenfor overenskomst resulterte i 2,4 % økning, mot 2.8 % for øvrige ansatte, sier Anita Krohn Traaseth til Dagsavisen.
I det interne notatet omtalt av Dagsavisen i går, gis det uttrykk for bekymring for at det blir nødvendig med en ny nedbemanningsrunde dersom ikke bevilgningene eller lønnspolitikken endres.
Ledelsen i Innovasjon Norge (IN) oppfatter ikke det som kommer fram i oppslaget i Dagsavisen, som bekymringsverdig. De mener det handler om nødvendige grep i første fase av en omstilling, og peker på fire avgjørende punkter for lønnsutviklingen i selskapet:
• Redusert antall mellomledere, og økt antallet ledere på øverste nivå, fra 6 til 11, for å «reflektere omstillingskompetansen det er behov for».
• Lønnsøkningen for ansatte i IN var på 2,8 prosent, mot 2,4 prosent for ledere utenfor overenskomsten.
• Av de 39 som gikk over grensen på 800.000 var de fleste et resultat av naturlig lønnsjustering. 24 av dem tjente over 750.000 i 2014.
• Lønningene i IN har steget i takt med resten av markedet. IN jobber med ny stillings- og lønnsstruktur som skal være klar i løpet av 2016. De skal ikke være lønnsledende, men har et ansvar for å tiltrekke seg kompetansen de trenger.
