Francis Sejersted er død

Av Gunnhild H. Bjerve

Francis Sejersted har i årtier preget norsk offentlighet. Faget hans var økonomisk historie, men for folk flest ble han mer kjent som Nobelkomiteens leder og en forkjemper for ytringsfriheten.

Sejersted ble 79 år gammel.

I alt 18 år var han medlem av Nobelkomiteen, ni av dem som leder, fram til 1999. I disse årene ble noen av de mest kjente og kontroversielle fredsprisene delt ut, ikke minst prisen i etterkant av Oslo-avtalen, som gikk til de palestinske og israelske lederne Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin. Den førte til at KrF-politikeren Kåre Kristiansen valgte å forlate komiteen.

Under Sejersteds ledelse ble også de sørafrikanske forsoningslederne Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk, og ikke minst den burmesiske demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi hedret.
Debatt mot rasisme

Sejersted ledet på slutten av 1990-tallet det store arbeidet med å gjennomgå ytringsfrihetens kår i Norge. Ytringsfrihetskommisjonen foreslo blant annet å myke opp injurielovgivningen og fjerne blasfemiparagrafen. Sejersted mente offentlig debatt, ikke lovverket, måtte brukes for å beskytte minoriteter mot rasisme og diskriminering.

– Vi kan bruke det offentlige rom til dette ved å diskutere rasistiske uttalelser, og imøtegå dem. Slik kan man få en renselse, sa Sejersted da kommisjonen la fram sin rapport.

Utover på 2000-tallet var Sejersted styreformann for Stiftelsen Fritt Ord. Det vekket en dels rasende debatt da han frontet tildelingen av Fritt Ords pris til den omstridte filosofen Nina Karin Monsen, som har markert seg mot likekjønnet ekteskap.
Offiserer og embetsmenn

Sejersted kommer fra en familie med generasjoner av offiserer og embetsmenn. Han ble født i 1936 og vokste opp på Bestum i Oslo. Han tok historie hovedfag ved Universitetet i Oslo og var formann både for Den konservative Studenterforening (1957) og Det Norske Studentersamfund (1962).

I 1973 ble det opprettet et professorat i økonomisk og sosial historie, en post Sejersted hadde fram til 1998, da han ble forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

I Norsk biografisk leksikon konkluderes det med at det ikke er tilfeldig at Sejersted har hatt så mange betrodde posisjoner.

– Åpenbare trekk ved hans personlighet er en dyp selvtillit, som er av den typen som inngir trygghet og ikke usikkerhet hos andre, og en stor personlig integritet. Det er uvanlig tett samsvar mellom Sejersteds tanke og tale, og han har en privat og en offentlig stemme som aldri kommer i konflikt med hverandre, heter det i oppføringen ført i pennen av historikeren Einar Lie. (NTB)

Bondevik: Sejersteds fredspriser var dristige

Dristige og kontroversielle fredspriser som grep inn i politiske prosesser. Det var dette som kjennetegnet Francis Sejersteds ledelse av Nobelkomiteen, mener Kjell Magne Bondevik.

Av Gunnhild H. Bjerve

– Jeg husker særdeles to av dem med stor glede. Det ene var prisen til Aung San Suu Kyi. Min interesse for henne og hennes arbeid ble blant annet vekket gjennom fredspristildelingen. Det var også en flott pris til Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk, sier Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, til NTB.

Partifellen gikk

Bondevik husker også godt den kontroversielle tildelingen til Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin.

– Jeg mener det var en riktig pris, sier Bondevik, som opplevde at partifellen Kåre Kristiansen trakk seg fra komiteen som følge av tildelingen.

Selv om Oslo-avtalen viste seg å ikke være det gjennombruddet for fred i Midtøsten som mange håpet, mener Bondevik at den la grunnlaget for videre samtaler.

Bondevik mener den røde tråden i Sejersteds tildelinger er at de griper inn i viktige politiske prosesser og mener prisene har bidratt til forsoningsprosessen i Sør-Afrika og til å styrke opposisjonen i Burma, som i dag går under navnet Myanmar.

For en dannet debatt

Bondevik påpeker også Sejersteds viktige rolle i samfunnsdebatten og trekker fram hans forsvar for ytringsfriheten.

– Han var ikke av dem som trodde så mye på lovparagrafer og begrensninger, men at den offentlige debatten skulle virke disiplinerende.

Den tidligere KrF-lederen og statsministeren sier Sejersted alltid var interessant å lytte til, en historiker som så de store linjene.

– Han var motsatsen til populisme, konstaterer Bondevik. (NTB)