Asylopprør blant tolker

Tolkenes kritikk gjelder spesielt de såkalte registreringsavhørene i Politiets utlendingsenhet (PU) – asylsøkernes første møte med «det offisielle Norge».

– Å tolke for PU er helt annerledes enn å tolke for domstolen eller andre deler av politiet. Vi har tolket i mange tunge rettssaker, for Kripos, Økokrim, seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, men aldri opplevd tilsvarende oppførsel, sier flere erfarne tolker til Dagsavisen.

Smitter over

Tolkene er bundet av taushetsplikt og avhengige av tolkeoppdrag og et godt samarbeidsklima med politiet og rettsvesenet. Av frykt for å bli «svartelistet» våger de ikke å stå fram med navn og bilde.

Norsk tolkeforening (NTF) og Statsautoriserte Tolkers Forening er godt kjent med kritikken mot PU. Men begge er interesseorganisasjoner og ikke fagforeninger.

– Dette et tilbakevendende tema i det lille, norske tolkemiljøet. Mange tolker uttrykker at de er oppgitt over PU, de lufter frustrasjonene når de treffes, i lukkede grupper på sosiale medier og andre i lukkede fora, sier Siri Fuglseth, leder i Norsk tolkeforening.

Tolkene Dagsavisen har møtt, synes ikke at de ikke får gjort en nøytral jobb i PU fordi de opplever enkelte tjenestemenn som negative, forutinntatte – og at de ser det som sin fremste oppgave å ta søkeren i løgn.

– Flere tolker har uttrykt bekymring for at en del ansatte i PU ikke har et profesjonelt forhold til bruk av tolk. De opplever at tolkens mandat ikke blir forstått og at de blir presset på yrkesetikken de er forpliktet til å følge. Tolken skal oversette innholdet i alt som bli sagt og være nøye på å beholde stilnivået og formaliteten, sier Fuglseth.

Les også: Tolker blir sextrakkasert

– Du stinker

En tolk forteller Dagsavisen:

– En tjenestemann kom inn i et innestengt avhørsrom og utbrøt: «Fy faen som du stinker!» En annen sa: «Hva! Sitter du og juger? Tørk av deg det gliset!»

– Tolken skal oversette alt han sier på den måten det blir sagt – og i samme toneleie. Det synes ikke politimannen er så kult. Ikke tolken heller, – fordi asylsøkeren selvfølgelig vil oppleve tolken som fiendtlig.

Tolkene forteller at de tyr til unnskyldninger som at «tolken må tisse» for å avbryte ubehagelige situasjoner. Uten tolk må politimannen ta en pause i avhøret.

– Når asylsøkere blir tatt i løgn, for eksempel når PU får treff i fingeravtrykksarkivet, feires det med den rene fingerdansen. Det føles uverdig og vitner ikke om respekt for et fortvilet menneske på flukt, sier en tolk.

– Vi har noen utfordringer i PU

– Vi tar klag­ene på alvor, men ønsker at de kommer så fort som mulig. Da får vi fulgt dem opp best.

Det sier seksjonsleder Rolf-Arne Kurthi i Politiets utlendingsenhet (PU).

– I all hovedsak er jeg fornøyd med måten ting gjøres på i registreringsseksjonen. Vi har noen utfordringer, men jeg vil gjøre alt jeg kan for å unngå slike enkelthendelser i framtida. At vi er ute etter å ta asylsøkerne i løgn, er feil utgangspunkt. Vi har et sett med spørsmål som må bli stilt. Vi må avklare søkerens identitet, asylgrunnlag, reiserute, transportmiddel, hvem smuglerne er, hvor mye de har betalt og om de har søkt asyl i andre land før, sier Kurthi.

– Alle intervjuene skal gjennomføres med tolk, men rollene må være klare. Politiet har ansvar for selve intervjuet, tolken for å tolke. Tolken skal ikke overta intervjuene, men være en uhildet part, sier Kurthi.

Siden 12. januar i år har Kurthi ledet de 62 ansatte i registreringsseksjonen i PU. Før det jobbet han selv med asylregistrering i Schengens ytterpunkter i Spania, Italia og Hellas i regi av Frontex. Frontex har ansvaret for samordning av EU-landenes kontroll og overvåking av sine grenser mot ikke-EU-land.

– Det er en krevende øvelse å registrere og intervjue asylsøkere som enten får opphold eller må sendes ut. De har ingen tillit til folk i uniform som har makt. Men jeg forsikrer deg om at de blir langt bedre behandlet i Norge enn mange andre steder i Europa, sier Kurthi.