De lenge varslede innstramningene kom i går. Staten vil ikke ha pensjoner på 1,1 million kroner i året, tilsvarende tolv ganger grunnbeløpet i folketrygden.
– Selskapene må nå følge retningslinjene der vi eier mer enn 90 prosent. For selskaper der vi eier mindre, gjelder følg eller forklar-prinsippet; dersom retningslinjene brytes, må vi få en god begrunnelse, sier Mæland.
Voksende lederlønninger har skapt stor debatt de siste årene.
– Vi strammer inn fordi det har vært eksempler på uheldig lederlønnsvekst de siste årene. Her har næringsdepartementet et ansvar. Det ansvaret tar vi nå, sier Mæland.
– Feil selskaper
Tidligere næringsminister Trond Giske (Ap) er imidlertid lite imponert.
– Dette er en mikroskopisk endring. Det er jo ikke der staten eier 90 prosent eller mer det har vært debatt om lederlønn, sier Giske.
Men professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI mener Mæland har gjort et godt grep ved å konsentrere seg om disse selskapene.
– Staten bør ikke insistere på slike ordninger i deleide statsselskaper som Statoil og Telenor. Saker som ensidig tjener majoritetseier, slik som samfunnsøkonomiske hensyn og de kulturpolitiske hensyn Giske prøvde å trumfe gjennom i Telenor, bidrar lett til å skade både selskapet det gjelder og statens renommé som medeier, mener Bøhren.
– Blir høyre lønn
NHO på sin side reagerer på innstrammingene på pensjon.
– Det er rimelig å forvente at tap av pensjon vil bli kompensert i form av økt lønn, sier direktør for næringspolitikk, Petter Haas Brubakk, i NHO.
