Innenriks

Nå starter skattekampen

Scheel-utvalget vil senke selskapsskatten og vri investeringer fra eiendom til næringsliv. Nå starter den store skattedebatten. Frp har liten tro på et bredt forlik.

Av Håvard Therkelsen og Sofie Prestegård

- Hvis vi ser på denne rapporten som en meny er det flere ting på denne menyen som vil være vanskelig for regjeringspartiene, og sikkert andre partier, sa finansminister Siv Jensen (Frp).

I går mottok hun rapporten fra Scheel-utvalget. De foreslår høyere formuesskatt enn regjeringen og økt skatt på eiendom. Det var finansministeren rask med å skyte ned. Hun understreker at boligskatt ikke står på regjeringens meny.

Den omfattende rapporten danner grunnlaget for en helhetlig debatt om Norges skattesystem, 22 år siden forrige skatteforlik. Mens Ap, Høyre og flere ønsker seg et bredt skatteforlik er Frp meget skeptisk.

Det er bred politisk enighet om at selskapskatten bør reduseres. Den store skattekampen står om hvordan de tapte skatteinntektene skal dekkes inn.

 

For stor politisk avstand

Det er for store politiske avstander i den økonomiske politikken til at man kan skrive under på brede kompromisser, mener Frps finanspolitiske talsperson, Gjermund Hagesæter.

- Når noen partier har gått til valg på å redusere skatte- og avgiftstrykket og andre på å øke det blir det veldig vanskelig å få til et bredt skatteforlik. Vi kan forsøke å være enige om prinsipper, men det brede skatteforliket hvor vi er enige om det meste, det kan jeg ikke se at vi får til, sier Hagesæter til Dagsavisen.

 

Foreslår mange endringer

Så hva har utvalget, som SSB-sjef Hans Henrik Scheel ledet, foreslått? I deres 370-siders rapport anbefaler de:

* Å senke selskapsskatten fra 27 til 20 prosent, for å gjøre Norge mer konkurransedyktig sammenlignet med nabolandene våre, som har lavere selskapsskatt. Utvalget vil redusere personskatten for alminnelig inntekt til samme sats.

* Endre formuesskatten. Alle objekter, inkludert gjeld, verdsettes til om lag 80 prosent av faktisk verdi. Bunnfradraget økes.

* Innføre en ny, progressiv skatt på personinntekt som skal erstatte dagens toppskatt.

* Heve dagens nullsats og laveste momssats til 15 prosent.

* Fjerne en rekke fradrag, som pendlerfradraget og foreldrefradraget.

* Innføre skatt på inntekter fra utleie av deler av egen bolig.

 

«Framtidsrettet»

Høyres finanspolitiske talsperson, Svein Flåtten, mener mange av forslagene er interessante. Særlig omtaler han forslag til kutt i selskapsskatten som «spenstig og framtidsrettet». Men Høyre vil ikke ha økt skatt på eiendom.

Flåtten er åpen for et bredt skatteforlik, men:

- Hvem som vil søke sammen er altfor tidlig å si, kommenterer Flåtten.

 

Kan redusere rentefradrag

Hagesæter er positiv til å senke selskapsskatten, men peker at det er veldig kostbart. Han trekker fram at eiendomsskatt på primærbolig får store konsekvenser, og synes skatt på utleie er et dårlig forslag.

- Vi har en veldig gunstig ordning for dem som eier bolig i Norge og det er en villet politikk. Det har en verdi som går utover den fagøkonomiske, som handler om stabilitet, sier han.

Hagesæter mener likevel at noen av de foreslåtte endringene på bolig kan være aktuelle å gjennomføre over tid.

- Hvis man reduserer rentefradraget fra 27 til 20 prosent over tid så vil det få mindre alvorlige konsekvenser, enn om det skjer over natta. Om en skal gjøre det så må folk få andre lettelser, for eksempel gjennom reduksjon på inntektsskatten, sier Hagesæter.

Allerede i 2011 foreslo tenketanken Civita at rentefradraget for personlige eiendoms- og forbrukslån bør avvikles over tid.

- Vi mener det er fornuftig å vri investeringene fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser, sier Civita-leder Kristin Clemet til Dagsavisen.

Også tankesmien Agenda har foreslått å avvikle de særnorske fordelene ved å investere i bolig og eiendom.

 

Støtter lavere selskapsskatt

Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen mener konkurransen med andre land gjør det naturlig å kutte i selskapsskatten, men hun er ikke sikker på om 20 prosent er riktig sats.

- Det er et faktum at vi igjennom mange år hadde en av de laveste selskapsskattene i OECD. Nå har vi en av de høyeste. Det virker direkte inn på bedriftenes bunnlinje og på hvor investorer plasserer sin virksomhet, sier Marthinsen, som nå ser fram til en bred skattedebatt.

Nyeste fra Dagsavisen.no: