De polske arbeiderne kommer slentrende i slitte klær, bleke, men med faste håndtrykk. Vi møter dem i følge med tolk og Fellesforbundets mann Vidar Bratberg utenfor lokalene til Folkets Hus i Lillestrøm. I en periode var kjelleren i huset deres bosted på hemmelig adresse. De hadde varslet om uholdbare lønns- og arbeidsforhold. Det likte arbeidsgiveren dårlig.

- Det vi har opplevd i Norge har vært et utrolig stort sjokk for oss. Vi er blitt truet på livet og har vært både livredde og fortvilt, sier Bartosz Zuchowski, som er utdannet kokk fra hjemlandet Polen.

Der bor fortsatt hans fire år gamle datter sammen med moren.

Da han kom til Norge for snart to år siden, begynte han å jobbe i et bilpleiefirma i Oslo. Målet var å skape en bedre framtid for seg selv og datteren. Men uryddige arbeidsforhold med 12-timersdager og 10.000 kroner i månedslønn føltes uholdbart. Han skiftet jobb, etter å ha blitt lovet 10-timersdag og 15.000 kroner i måneden.

- Jeg tenkte det var mindre jobb og bedre lønn. Slik ble det ikke. Jeg fikk utbetalt 15.000 kroner på fire måneder, hevder Zuchowski.

Grove brudd

Organisasjonsarbeider Vidar Bratberg i Fellesforbundet avdeling 1 (Oslo/Akershus) mener flere grove forhold er dokumentert i behandlingen av en gruppe på fem polakker og to bulgarere. Etter hans mening er saken et av de verste eksemplene på sosial dumping han har sett:

Luselønn: En av arbeiderne skulle ifølge kontrakten ha en timelønn på 125 kroner. Uten overtidsbetaling og andre tillegg ble imidlertid timelønna lavere desto mer de jobbet. Ifølge beregninger Fellesforbundet har gjort, skal flere av arbeiderne ha tjent ned mot 30 kroner timen - i ett tilfelle angivelig helt ned mot 17 kroner timen.

Arbeidstid: 64 timers arbeidsuke med 10-12-timers arbeidsdag seks dager i uka var hovedregelen, hevder arbeiderne. I desember holdt senteret langåpent. Da kom søndagene i tillegg.

Arbeidsforhold: De utenlandske arbeiderne hadde ingen fast matpause, og kunne ikke gå på do når de ville, hevder de. Skulle de bruke senterets toalett, måtte de spørre sjefen om lov.

Trusler: Etter at Arbeidstilsynet ble varslet om forholdene i fjor vår, opplevde to av polakkene å bli truet på livet. De to fikk utdelt voldsalarm av politiet og gikk i dekning på skjult adresse. En navngitt person knyttet til bilpleiefirmaet ble politianmeldt for truslene polakkene hevder de tok opp ved hjelp av mobiltelefonen. Dagsavisen har fått høre lydfilen, som også er overlevert til politiet på Romerike. Mannen som skal ha framsatt truslene, ble ilagt besøksforbud.

Fikk bare smuler

Fellesforbundet ble raskt koblet inn i saken og startet umiddelbart en gjennomgang av all dokumentasjon: Kontrakter med oppgitt timelønn, timelister som ble laget i etterkant av Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i slutten av april i fjor, beregning av overtid og feriepenger, samt tidligere utbetalinger. Etter beregningene mener Fellesforbundet at arbeidsgiver samlet skylder de ansatte nærmere 1,2 millioner kroner.

- Rett før påske ble det inngått forlik på ca. 130.000 kroner for én av de polske arbeiderne. Flere av de andre har gått med på å få utbetalt bare en brøkdel av hva de egentlig skulle ha hatt. Det viser hvor desperate disse gutta er, mener Vidar Bratberg i Fellesforbundet.

Savner barna

Forbundets gjennomgang avdekket at Bartosz Zuchowski heller ikke var meldt inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Det er bedriften pliktig til, når arbeidsforholdet har en varighet på mer enn sju dager og mer enn fire timer per uke. Aa-registeret viser tilknytningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og kobler bedriftsnummer med arbeidstakers personnummer. Nav forvalter registeret og bruker det i behandling av søknader om ytelser, arbeidet med å redusere sykefravær, utbetalinger og refusjoner av sykepenger og avdekking av trygdemisbruk. Registeret brukes også av skattemyndighetene, SSB, kemneren, politiet og Arbeidstilsynet.

Ifølge arbeidskontrakten skulle Zuchowski ha en timelønn på 125 kroner. Etter Fellesforbundets mening har timelønnen i realiteten vært så lav som 17 kroner i timen.

Fellesforbundet krevde over 122.000 kroner etterbetalt til Zuchowski. Han ble tilbudt 30.000 kroner.

- Jeg rådet ham til å avslå, men han tok ikke sjansen. Mange utenlandske arbeidere som blir utnyttet frykter at de skal miste alt, sier Bratberg.

Via tolken forteller tobarnspappa Arseniusz Hausmann oss at han fikk 35.000 kroner - 5.000 mer enn Zuchowski.

- Hjemme i Polen har jeg en liten sønn på tre år som trengte en operasjon. De mente de var snille som ga meg litt ekstra, tror Hausmann, som også har ei datter på ni år.

Ifølge Fellesforbundet skylder bilpleiefirmaet ham 110.676 kroner.

- Familien min er fortsatt i Polen. Målet er at de skulle komme hit, men alt er så usikkert. Jeg står uten jobb og har ingen økonomisk trygghet. I tillegg frykter jeg for sikkerheten til familien min, forteller Arseniusz Hausmann, som har polsk sertifikat som elektriker og telemontør.

- Sannheten må fram

De to polakkene sier til Dagsavisen at de foreløpig ikke vil reise hjem. Begge er innvilget en såkalt «refleksjonsperiode» med hjemmel i Utlendingsforskriften § 8-3. Bestemmelsen gir oppholdstillatelse «Når det foreligger holdepunkter for at en utlending som oppholder seg i riket er utsatt for menneskehandel (…)»

Snart går vedtaket for dette oppholdet ut. Fellesforbundet savner framdrift i saken fra politiets side, og hevder at ingen er innkalt til avhør i saken.

De to polakkene deler for tida et lite krypinn i Oslo og har fått advokathjelp via den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Norge. På spørsmål om hvorfor de deler sin historier, svarer de:

- Vi håper fortsatt på å få jobb og en bedre framtid i Norge. Jeg kan jobbe hardt, men vil ha lønn for det jeg gjør. Samtidig er det viktig at nordmenn blir klar over hvordan utenlandske arbeidere faktisk blir behandlet her i landet, sier Arseniusz Hausmann.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Avviser sosial dumping

ARBEIDSGIVER: – Vi mener polakkene har fått de peng­ene vi skylder dem, sier daglig leder i bilpleiefirmaet på Romerike. Han viser til lønnsforlik inngått med en av arbeiderne.

Karin Fladberg

– De andre har vi kommet til enighet med gjennom avtaler begge parter har underskrevet, sier han.

Daglig leder liker påstandene om grov underbetaling og utnyttelse av utenlandske medarbeidere svært dårlig.

– Dette er ødeleggende for meg og firmaet mitt. Påstandene er uriktige. I dag har jeg god kontakt med flere av mine tidligere medarbeidere, sier daglig leder, og henviser til sin advokat Håkon Bjørnstad i advokatfirmaet Codex for ytterligere kommentarer.

Innrømmer mangler

Advokaten avviser at polakkene er offer for sosial dumping.

– Jeg er ikke kjent med at arbeiderne er behandlet på en urettmessig måte som er uforenlig med norsk lov. Min klient mener polakkene har fått utbetalt det de skal gjennom sitt arbeidsforhold, sier advokat Bjørnstad.

Han vedgår imidlertid at Arbeidstilsynets tilsynsbesøk avdekket manglende rutiner knyttet til blant annet timelister og lønnsutbetalinger, som bedriften også fikk pålegg om å endre.

– Det er riktig at timelistene er ufullstendige og ikke i henhold til norsk lov. Det finnes ikke timelister for hver enkelt dag eller uke, bekrefter Bjørnstad.

– Hvordan kan du slå fast at det ikke er snakk om sosial dumping når bedriften ikke har dokumentasjon som viser hvor mye arbeiderne faktisk har jobbet?

– Det er riktig at det er hull i dokumentasjonsgrunnlaget. Jeg bygger min konklusjon på arbeidsavtalen som er inngått, bankutskrifter, lønnskvitteringer, delvis timelister og partenes utsagn, sier Bjørnstad.

– Har arbeiderne fått utbetalt overtid og feriepenger?

– Jeg er ikke kjent med at de har jobbet ut over vanlig arbeidstid, men det er ikke en problemstilling jeg har gått inn i.

– Kjenner du til at det skal være framsatt trusler mot to av arbeiderne?

– De ansatte hevder det er framsatt trusler, noe arbeidsgiver bestrider. Han hevder det beror på språklige misforståelser, sier advokat Bjørnstad.

Ifølge daglig leder i bilpleiefirmaet jobber imidlertid personen som skal ha kommet med truslene ikke lenger for ham.

– Han var ansatt hos meg tidligere, men har sluttet etter denne saken, sier daglig leder til Dags­avisen.

Etterforskes

Politiadvokat Edith Ek Sørensen ved Romerike politidistrikt bekrefter overfor Dagsavisen at en navngitt person er anmeldt for trusler knyttet til arbeidsforholdet de to polakkene har hatt i bilpleiefirmaet. Hun opplyser at saken er under etterforskning.

Anmeldelsen ble levert inn 17. oktober i fjor, og polakkenes bistandsadvokat Arve Leiro Baastad mener lite eller ingen ting har skjedd.

– Ingen av de to polakkene er avhørt. Jeg har purret flere ganger, men opplever lite framdrift i saken, sier Baastad.

Politiadvokat Ek Sørensen sier det er foretatt avhør i saken. Hun er ikke enig i at anmeldelsen, som omhandler trusler og mulig menneskehandel, er nedprioritert av politiet.

– Vi har stort tilfang av saker, men trusselsaker er generelt høyt prioritert hos oss. Vi har også tatt nødvendige skritt for å ivareta sikkerheten til dem det gjelder, sier Ek Sørensen, som opplyser at politiet vil tilstrebe å få saken påtaleavgjort før sommeren.

Sprikende tall

Tilsynsleder Cathrine Prahl Reusch i Arbeidstilsynet Østfold og Akershus bekrefter overfor Dagsavisen at bedriften fikk varsel om pålegg for å «utarbeide system og iverksette rutiner med formål å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid».

– Bedriften fikk dermed mulighet til å etterkomme vår anmodning før vi formelt fattet vedtak om pålegg, noe den også gjorde på bakgrunn av vårt varsel. Deretter ble saken avsluttet fra vår side, sier Reusch.

Under Arbeidstilsynets tilsynsbesøk ble det etterlyst arbeidskontrakter, oversikt over arbeidstid, lønnsavregninger samt bekreftelse på adgang til spiserom og sanitæranlegg – noe bedriften ikke umiddelbart kunne framvise. Etter pålegg ble dette ettersendt Arbeidstilsynet.

Tilsynslederen påpeker at bilpleiebransjen ikke er omfattet av noen allmenngjort tariffavtale.

– Ergo kan Arbeidstilsynet heller ikke gi pålegg om at en arbeidstaker skal ha en bestemt minimumslønn. Det gjør det også vanskelig for oss å fastslå sosial dumping med lønn som utgangspunkt. Er det snakk om manglende lønnsutbetaling, er dette et privatrettslig forhold som en advokat eller forbund må ta seg av, sier Cathrine Prahl Reusch til Dagsavisen.

Når det gjelder brudd på arbeidstidsbestemmelsene, er erfaringen at det skal grove og langvarige brudd til for et stort antall personer før Arbeidstilsynet går til politianmeldelse.

I tilfellet Dagsavisen omtaler i dag var det sprik i hvor mange arbeidstimer arbeidsgiver innrapporterte i etterkant av tilsynsbesøket og hvor mye arbeiderne oppga til Fellesforbundet at de hadde jobbet.

– Dette er noe vi påpeker i vår rapport, uten at det fikk noen videre konsekvenser, sier Prahl Reusch.
Arbeidstilsynet fastslår imidlertid at én ansatt har arbeidet utover det som er tillatt i Arbeidsmiljøloven.

karin.fladberg@dagsavisen.no