Midlertidig ansatt - eller fast?

Har du en jobb med uregelmessig arbeidstid, jobber når du blir tilkalt eller har ren provisjonslønn, er sannsynligheten stor for at du etter loven skal være ansatt, selv om både du og oppdragsgiver regner deg for næringsdrivende/selvstendig.

Selgere, ekstrahjelp for hoteller, bygningsarbeidere, personer som underviser og personer med oppdrag fra myndighetene – som blant andre avløsere, tolker og oversettere – er eksempler på yrkesgrupper der dette er aktuelt.

Økonomisk betydning

– Du kan gå glipp av viktige økonomiske goder hvis du ikke er ansatt, som stillingsvern, feriepenger, pensjonspoeng, tjenestepensjonsordning og tariffmessige rettigheter som AFP, lønnede permisjonsordninger og den femte ferieuken, sier advokat Eva Borhaug i Parat.

Aftenposten er så langt siste bedrift som er dømt til å være arbeidsgiver mot sin vilje. Fem pensjonerte selgere gikk til sak for å få feriepenger. Aftenposten nektet med den begrunnelse at de ikke var ansatt.

De fem jobbet for avisen i kampanjeperioder og har gått på timebetaling med skattetrekk og årlig lønnsinnberetning fra Aftenposten. Kontraktene ble underskrevet for ett år av gangen. Det understrekes i avtalen at den regulerer forholdet mellom to selvstendige parter og derfor ikke er en arbeidsavtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker. Det fastslås til og med at det ikke skal betales feriepenger.

Gikk til sak

I 2012 varslet Aftenposten at avisen ville avvikle kontraktene. Da reagerte en av de fem, Nils Håstø.

– Jeg mente jeg hadde krav på feriepenger og oppsøkte en advokat. Han var enig, sier Håstø.

Han og fire andre i samme situasjon gikk til sak. Aftenposten tapte i ting­retten og ble dømt til å utbetale hver av de fem mellom 38.000 og 90.000 kroner i feriepenger, beregnet tilbake fra 2009.

Loven gjelder uansett

Aftenpostens advokat, Arvid R. Ødegård, sier at avisen etter en vurdering av ressursbruk og den belastning en sak påfører partene, valgte ikke å anke selv om de er uenige i deler av dommen.

Ferieloven fastslår ifølge dommen at personer i slike stillinger som de fem hadde, er arbeidstakere og at det ikke går an å avtale seg vekk fra loven.

– Det viktigste å lære av dommen er at det ikke går an å avtale seg bort fra lover og bestemmelser, sier advokat Nikolai Norman, som førte saken for de fem.

Han tror det er en del virksomheter som forsøker å definere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret.

Eva Borhaug i Parat mener at mange er å regne som ansatte uten selv å vite det. Hun forteller at Parat med jevne mellomrom har saker som omhandler spørsmålet om hvorvidt personer er å anse som fast ansatte.

samfunn@dagsavisen.no

Derfor tapte Aftenposten

Grunnen til at dommeren landet på at Aftenpostens fem motparter er arbeidstakere, er at:

1. De måtte stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og de fikk jobben etter en ordinær utlysnings- og ansettelsesprosess.

2. Aftenposten hadde retningslinjer for hvordan de skulle utføre jobben. Avisselskapet utarbeidet dessuten besøkslister over hvilke forhandlere de fem skulle oppsøke.

3. Det talte i Aftenpostens favør at de fem ikke hadde noen arbeidsplass i Aftenposten lokaler. De benyttet egen bil til å kjøre rundt til forhandlerne. Derimot var det i de fems favør at de fikk kjøregodtgjørelse og ble utstyrt med salgsmateriell fra Aftenposten.

4. De fem fikk fast timebetaling uavhengig av om de utførte arbeidet på en god eller dårlig måte. Risikoen lå hos Aftenposten.

5. De fikk timebetaling, og lønnen ble innrapportert som ordinær lønnsinntekt.

Aftenposten mente at arbeidet var temporært, kortvarig og sesongorientert og at det derfor ikke hadde den stabiliteten som kreves for å kalle det et ansettelsesforhold. Retten er uenig fordi partene har underskrevet mange kortsiktige avtaler, som nærmest automatisk er blitt forlenget. Retten peker på at noen av dem tidligere utførte samme jobb som ansatt (før 2004) og at kontrakten var oppsigelig med én måneds varsel. Begge deler taler for at det i virkeligheten var et ansettelsesforhold.

Alle de fem kunne ta arbeid andre steder også, men fordi fire av de fem var fornøyd med denne deltidsjobben for Aftenposten, mente retten at det også talte for at de er arbeidstakere og ikke oppdragstakere.