Innenriks

Går ut av skolen som klimaskeptikere

SKOLE: Mange elever går ut av skolen som klima­skeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.

- Den omveltingen vi står foran, krever kunnskap, ferdigheter og engasjement. Derfor må utdanningssystemet være selve grunnlaget i klimaarbeidet, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet vil nå at alle norske barn, helt fra barnehagestadiet, skal få omfattende tverrfaglig opplæring, slik at de innser at de aktivt må ta opp kampen mot klimaendringene.

- Vi kan utdanne morgendagens lavutslippsmennesker, sier nestleder Steffen Handal.

Én av fem tviler

Om lag hver femte nordmann er klimaskeptiker, går det fram av flere spørreundersøkelser gjennomført de seneste årene. Senest tirsdag presenterte VG tall som viser at 19,9 prosent av befolkningen ikke tror at klimaendringene er forårsaket av mennesker.

- De yngste og eldste er mest i tvil, skriver avisen.

En enda større klimaskepsis kommer til syne i en spørreundersøkelse gjennomført for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Her svarer hele 48 prosent i alderen 15 til 24 år at de ikke tror at mesteparten av den globale temperaturøkningen er menneskeskapt.

Den store klimaskepsisen blant de unge gjør seg gjeldende til tross for at det helt siden 2005 har eksistert strategiplaner for hvordan skolen skal sette søkelyset på en bærekraftig utvikling. Gjeldende strategiplan ble lansert av Kunnskapsdepartementet i 2012.

- Men den inneholder ingen ambisjoner, er utydelig og fordeler ikke noe ansvar. Strategiplanen er ikke verdt papiret den er skrevet på, sier Handal.

Han mener en ny og langt mer offensiv og konkret strategiplan er nødvendig for å få redusert klimaskepsisen blant elevene.

- Viktig i alle fag

- Klima og miljø må gjennomsyre alle fag. Vi må få klar beskjed om hva hver lærer, rektor, skole, kommune og ikke minst Kunnskapsdepartementet skal ha ansvaret for å få til, sier Handal.

- Hvor viktig er det å få til dette?

- Mye av omstillingen til null­utslippssamfunnet må gjennomføres av dagens barn og unge fordi politikerne ikke har kommet særlig langt. Det hviler et stort ansvar på små skuldre. Vi må gjøre alt vi kan for at de skal være best mulig rustet, og det haster mer og mer. De neste 15 årene er det nødt til å skje store endringer.

- Er du sikker på at klimaskepsisen hos mange elever ikke skyldes lærere som er klimaskeptikere?

- Ja, det er jeg helt trygg på, svarer Handal.

- Trenger et løft

Astrid Sinnes, som jobber med utdanning for bærekraftig utvikling, er av en annen oppfatning.

- Jeg er ikke like sikker på at det ikke er klimaskeptikere i skolen. Det er jo veldig lite fokus på dette i lærerutdanningen. Derfor må klima i mye større grad bli en del av utdanningen. Jeg tror også det er nødvendig med et skikkelig klimaløft i etterutdanningen av lærerne, sier Sinnes, som er førsteamanuensis i realfagsdidaktikk ved Universitetet for miljø og biovitenskap.

- Hvor viktig er det at lærerne blir gode på klima?

- For et barn er jo læreren gud, og hvis læreren er skeptisk til klimaendringene, så tror man jo på det, svarer Sinnes.

- Men vi skal likevel være forsiktige med å skylde på skolen når det er noe galt med samfunnet, tilføyer hun.

- Tror du det er mulig for skolen å utdanne morgendagens lavutslippsmennesker?

- Jeg tror potensialet er enormt, men da må vi få fokus på klimakompetanse både hos skoleledere og lærere. I dag konkurrerer klima med veldig mange andre ting. Jeg opplever at politikerne i veldig liten grad stiller spørsmål om utdanningen er relevant for den verden vi lever i, en verden som allerede er preget av klimaendringene.

- Hva kan den store klimaskepsisen i samfunnet skyldes?

- Dette kan speile noe av den generelle skepsisen mot vitenskap i samfunnet. Vitenskap har ikke så høy anseelse. Men uten forståelse for vitenskap, skjønner du heller ikke forskjellen på en rapport skrevet av FNs klimapanel og en rapport fra en enkeltstående forsker som er klimaskeptiker.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Slik får du et lavutslippsbarn

– Barn er ofre for sine foreldres forbruk, sier Eivind Stø, forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning.

Miljødirektoratet påpeker det samme. Ettersom små barn er del av en familie, er deres klimagassutslipp i bunn og grunn avhengig av familiens levesett og forbruk.

Dagsavisen har spurt direktoratet om hva som må til for å få et «lavutslippsbarn», og de nevner følgende eksempler:

* Barn bør sykle, eller bli syklet, gå, kjøre kollektivt og være passasjer i biler som ikke bruker fossil energi, for eksempel elbil.

* Så mye som mulig av det barn får, bør være kvalitetsvarer med lang levetid, som kan resirkuleres og gjenbrukes.

* Barn bør i den grad det er mulig få kortreist mat, det vil si mat som er produsert i Norge.

* Feriereiser bør gjennomføres med tog i stedet for fly.

* Hvis hjemmet varmes opp med en oljefyr, bør den kastes ut.