Ingen jul uten mor

Juletreet står pyntet med glitter og stas. Pepperkakehuset likedan. Alt virker å være i skjønneste juleorden. Men ikke helt. Man ser det ikke med en gang, men i vinduet henger julekulene skeivt. Noen høyt oppe ved gardinstangen. Andre langt nede i vinduet. Tre kuler bort mot veggen, én kule over verandadøren.

- Jeg hang de opp i pausen i håndballkampen i går. Det var ekstraomganger, så jeg måtte skynde meg, sier Tomas Berg. Han er mannen i huset.

Kona til Tomas heter Linn Guste-Pedersen. Hun smiler.

- Det er nok mest jeg som forbereder jul. I går pyntet jeg treet. Han fikk én oppgave: Å henge opp julekulene. Men nå må jeg gjøre det på nytt, sier Linn.

Fant to adresser

Tomas har middagsansvar i dag og serverer Ida (5) og Mathias (2) ved bordet. Han går fram og tilbake med tallerkener og glass. Tørker ansiktene til barna. Tørker bordet. Riktignok mener Linn at Tomas kunne laget noe annet enn Grandiosa, men Tomas er ingen slappfis. Begge er klare på at de jevnt over er likestilte. Men når det kommer til jul, er de skjønt enige om at fordelingen er skeiv.

- Jeg er nok mer opptatt av jul enn ham. Det er koselig med jul og jeg liker å bake, pynte og lage julekort. Jeg er ikke sur for at jeg tenker mer på jul enn han. Men jeg kunne ønske at vi fordelte litt mer av de kjedelige oppgavene - som å finne adresser og skrive dem på kortene, sier Linn.

- Jeg fant to adresser, sier Tomas med et smil som viser at han er fullstendig klar over ujevnheten.

Linn delegerer

Tomas er en typisk moderne mann og Linn en typisk moderne kvinne, ifølge kjønnsforsker Kristine Smedby. Hun har intervjuet par om juleforberedelser og arbeidsfordeling i hjemmet.

- Det er ved jul jeg finner de største kjønnsforskjellene. Det var overraskende for meg at det var så lite likestilling, sier hun.

Smedby har delt inn familiearbeidet i tre «skift». Det første er lønnsarbeid, det andre omsorgs- og husarbeid og det tredje er planlegging og organisering. Det tredje skiftet er det usynlige arbeidet som kvinner ofte tar mer av, mener Smedby.

- I jula tar kvinnen enda mer av det energikrevende tankearbeidet og organiseringen. Det spesielle er at hun tar mesteparten av utførelsen også, sier Smedby.

Hos Tomas og Linn er det Linn som planlegger hvilke gaver som skal gis, men hun delegerer noen av innkjøpene til Tomas. Dette er typisk, forteller Smedby.

- Mennene kan gjerne kjøpe gaver hvis de har en konkret liste, men tankearbeidet som kvinnene legger i det, ser jeg ikke i samme grad hos menn, sier hun.

Mannen slipper ikke til

Kvinnene gjør kanskje mer i jula, til gjengjeld er det kvinnen som bestemmer også.

- Det er ikke lett for mannen å slippe til i det estetiske. Mødre ser seg ofte som forvaltere av familiens estetiske smak. Mannen er ofte enig i kvinnens smak eller lar henne bestemme - noe hun gjerne vil.

Av de 13 parene Smedby dybdeintervjuet var det kun én mann som uttrykte egne ønsker om julepyntingen. Han ville gjerne ha røde adventslys. Men kona ville heller ha lilla, og ifølge henne «gir han seg jo, selvfølgelig».

Oppdrar mennene

Smedbys forskning viser kanskje også en litt skjult maktkamp. Smedby mener mannen har sine «strategier» for å gjøre mindre. Mannen skryter av kvinnen og sier at hun må kjøpe gaver fordi hun kjenner personene bedre. Han sier hun må skrive kortene fordi hun skriver penere. Men en av kvinnene forteller om en venninne som har fått mannen til å ta ansvar for julekortene.

- Hun er flinkere til å kreve ting, mannen hennes er oppdratt på et annet vis enn det jeg har fått til med mannen min, forteller hun.

Bak dette ligger likevel premisset om at ting blir gjort fordi kvinnen tar initiativ. Smedby mener vi bør være klar over at det er kvinner som er forvaltere av juletradisjonene og kulturarven.

- Hvis det skal bli en magisk jul med mening, så er det kvinnenes ansvar. Kvinners kulturforvaltning gjør livet til familiene rikere, sier Smedby.

kristoffer.gaarder.dannevig@dagsavisen.no