Stormfullt år for Giske

Det har stormet rundt nærings- og handelsministeren. Året startet med striden rundt salget av TV 2. Og det endte i kontroll- og konstitusjonskomiteen denne uka, med anklager om uryddig forvaltning av det statlige eierskapet. Møt mannen som har vært statsråd gjennom alle Jens Stoltenbergs år som statsminister: Trond Giske.

Statlig eierskap

- Du leder ikke det største departementet i regjeringen, men har blitt hoggestabbe for opposisjonen. Er det noe med måten du driver politikk på, eller er det en frykt for en aktiv eierskapspolitikk?

- Statlig eierskap er en av de dypeste konfliktene mellom høyre- og venstresida. I en politisk debatt hvor veldig mange saker bestemmes ved konsensus, bringer diskusjonen om statlig eierskap fram de dypeste forskjellene mellom Høyre og Frp på den ene siden og de rødgrønne på den andre. Med KrF og Venstre i en slags mellomposisjon.

- Vi forvalter et statlig eierskap som utgjør en tredel av Oslo Børs. Det er noen av de største selskapene i Norge, og det er knyttet en enorm politisk dragkamp til om vi skal fortsette å eie disse selskapene. Og ikke minst hvordan vi skal bruke eierskapet, hvilke forventninger vi skal ha til selskapene og hvor aktivt vi skal styre dem.

- Da vi behandlet eierskapsmeldingen i fjor, foreslo Høyre 70 milliarder kroner i privatisering, og Frp 170 milliarder kroner i privatisering. Men nå sier de at «det er jo nesten ingen forskjell.» Men det er jo virkelig en forskjell. For å finne en angrepsvinkel som kan få mer støtte enn privatisering, så har Høyre og Frp over tid utviklet et angrepspunkt som går på at det statlige eierskapet er dårlig forvaltet. For hvis du kan få gjort det til en sak at verdiene forvaltes dårlig, så er det smøringen for en privatisering.

- Står for alt

- Handler det bare om en statsråd med makt og nettverk som han er villig til å bruke, eller ser du at du i det minste har opptrådt uryddig?

- I TV 2-saken står jeg for alt jeg har gjort. Jeg kjempet nok lenger og hardere enn mange ville gjort for å få prøve å unngå at TV 2 ble solgt til utlandet. Men samtidig respekterte jeg at det var styret som tok beslutningen. Det interessante er at det meste av bråket kom etter at TV 2 og A-pressen hadde gjort sitt vedtak om å selge. Så Harald Norvik hadde jo fått det som han ville da han så det nødvendig å holde pressekonferansen. Presset var ikke verre enn at de tok en beslutning helt i strid med mitt syn.

- Hvis det er noe vi bør ha nasjonalt eierskap til, så er det demokratiets infrastruktur, som store medieselskaper. Hvis ikke næringsministeren skal slåss for norsk eierskap, så vet jeg nesten ikke hva som står igjen. Norske arbeidsplasser og norske investeringer må jo være kjernen i næringsministerens portefølje. Det er ingen som ser for seg at Hydro - hvor vi bare eier 34 prosent - hadde solgt Årdal eller Sundal verk ut av landet uten å diskutere det grundig med oss. I TV 2-saken holdt Telenor på å selge TV 2 uten at vi engang fikk en ordentlig orientering. Jeg fikk først høre det via andre kanaler. Det er flere ansatte i TV 2 alene enn det er i Årdal og Sundal til sammen.

- Bra å ha høring

- Daværende styreleder i Telenor, Harald Norvik, holdt en mildt sagt spektakulær pressekonferanse hvor han angrep deg. Var det personlig eller politisk?

- Du må nesten spørre Norvik. Men jeg registrerte jo at han i høringen sa at han måtte regne med å gå av når han innkalte til en slik pressekonferanse. Det er ingen private selskaper hvor styrelederen hadde holdt en slik pressekonferanse og hadde hatt noen forventninger om å bli sittende noe særlig lenge. Hos oss ble han sittende helt fram til ordinær generalforsamling. I mange selskaper tror jeg det hadde gått fortere. Det må være en helt klar og riktig rolledeling mellom styre og eier. Men det må være fellesskapet som eier Telenor, og ikke Telenor som eier fellesskapet.

- Du står fast på alt du gjorde i TV 2/Telenor-saken. Hva med de andre sakene, har du gjort noen feil?

- Det er interessant at en sak hvor Siv Jensen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg har vært ute med ord som «korrupsjon» og «kameraderi» - mens Sandberg kalte det «mafiavirksomhet» - ender opp i en sju timers høring hvor det eneste som virkelig kommer ut er at vi i et par tilfeller har vært litt seint ute med forslagene våre. Sånn sett var det bra at det ble høring, fordi det ble en god anledning til å avklare alle beskyldningene.

- De gjør en tabbe

- Mener du opposisjonen bruker kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget i et politisk spill?

- Kontrollorganet til Stortinget har en dypt alvorlig oppgave, det ligger et alvor og en autoritet i det. Den runden vi hadde denne uka, svekker den autoriteten. Når man begynner å bruke kontrollkomiteen til saker som hører hjemme i andre komiteer og i en vanlig politisk debatt, så ødelegger man respekten for de andre høringene og viktige oppgavene komiteen har.

- Det å fremme usanne påstander blir en viktigere del av høyresidens arbeidsmetode. Det er bare å se på lista over ord som er brukt. Hvis man i tillegg sier at dette er så alvorlig at man må lage en kontrollsak ut av det, så legger man til en seriøsitet til det som gir beskyldningene en større tyngde. Men de gjør en tabbe når de gjennomfører kontrollhøringer som avslører at beskyldningene var falske.

- Likevel ser vi at påstandene får forsidene, mens dementiene får en notis ved dødsannonsene. De satser på at noe negativt blir hengende.

- Mud will stick?

- Ja, nettopp. Det er bare å ta Lorry som eksempel. Hvis du søker på Giske og Lorry, så får du 80.000 treff på nettet. Men det er jo fram til denne dag ikke én person som kan dokumentere at det ble sagt noe som helst om Harald Norvik på Lorry etter NHO-middagen. Alle som sitter der, sier tvert imot at «dette har de ikke hørt». Men lederskribenter og journalister er jo overbevist om at det fortsatt ligger fast at Giske sa «sånn og sånn» på Lorry.

- Det er høyresidens metode. De vet at det ikke er flertall for politikken deres, for eksempel når det gjelder privatisering. Da må de finne andre innfallsvinkler og strategier. Den største bløffen i norsk politikk er at Høyre vinner oppslutning på å snakke om egen politikk. Hvis det var egen politikk de var opptatt av, var det ikke kontrollkomiteen i Stortinget de burde være så opptatt av, den handler jo utelukkende om regjeringens politikk.

Vennskap

- Forstår du at det stilles spørsmål når det kommer venner av deg inn i, eller tett på, viktige statlige selskaper?

- Nei, det forstår jeg virkelig ikke. Jeg vil tro at en del journalister har gått gjennom styrene med forstørrelsesglass for å se om jeg har sittet på trikken med noen av dem, og det har ikke kommet fram en eneste venn i et eneste styre.

- Politisk har det aldri vært mer balanse mellom høyre- og venstresida. Jeg får nå kritikk fra mine egne for at jeg oppnevner for mye høyrefolk. Det er nå like mange med høyre- eller NHO-bakgrunn som det er folk med LO- eller Ap-bakgrunn. I 2005 var det fire med LO- og Ap-bakgrunn, og 18-19 med Høyre/NHO-bakgrunn. Høyre slår meg brutalt på å oppnevne sine egne.

- Høyres Michael Tetzschner hevdet under striden rundt salget av TV 2 at du så til å sette din «politiske kapital over styr i et Don Quijote-aktig angrep på vindmøllene». Har du satt din politiske kapital på spill?

- Det finnes nok politikere som velger sine slag med mer omhu enn meg. Jeg kunne sikkert ha tenkt i TV 2-saken at her er det for sterke krefter som vil selge ut TV 2, dette klarer du ikke å påvirke. Det klarte jeg jo heller ikke. Det ble et resultat jeg ikke ønsket. Det må jeg respektere, for det er styret som bestemmer. Men jeg tror ikke jeg hadde tilgitt meg selv om jeg ikke hadde prøvd.

EU-motstanden

- Du er den eneste som har vært med i hver eneste regjering under Stoltenberg. Holder han EU-motstanderen fra Trøndelag i sjakk?

- Nei, jeg føler jeg har tillit fra Jens, at han stoler på at jeg gjør jobben godt der jeg er.

- Venner av deg vil kanskje si at alt dette egentlig handler om EU?

- Ap blir ofte analysert i ulike fløyer, jeg tror heller det handler om ulike generasjoner som blir formet av de årene man er veldig aktive i AUF. Jagland ble formet i en tid da venstresida var utfordringen, med SUF/AKP, SF/SV og valget i 1973. Det dreide seg om å bygge et sosialdemokrati som var attraktivt for dem som søkte alternativer lenger til venstre. Jens kom på slutten av 70-tallet og starten av 80-tallet, han var AUF-leder fra 1985 til 1989, da høyrebølgen hadde vært på sitt sterkeste, med valget i 1981 og Willoch-regjeringen. Han ble formet av at utfordringen var å gjøre Ap solid og attraktivt opp mot en høyrebølge, særlig blant ungdom. Jeg og mange andre ble formet av miljøbevegelsen på slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet og EU-kampen i 1994.

- Det handler mer om hva som var definerende i disse avgjørende årene, og det tar du med deg på en eller annen måte.

samfunn@dagsavisen.no