Innenriks

Frykter «barneavl»

Hvis Norge tillater surrogati, kan det føre til import av kvinner, slik at de kan gå gravide for rike nordmenn, advarer KrFs Øyvind Håbrekke.

- Det er jo ikke sånn at alle dem som skulle ønske å benytte surrogati i Norge, har en søster som er villig til å stille opp gratis. Det vil fremdeles være etterspørsel etter utenlandske kvinners tjenester. Hvis man skal følge Anne Holts logikk for å få surrogati i ordnede former, blir neste skritt å importere kvinner, som kan leve i egne mottak og gå gravide for rike nordmenn. Da er vi over på farming og avl, sier Håbrekke, som er andre nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget for Kristelig Folkeparti.

- Historieløst

Det var i Dagsavisen torsdag at tidligere justisminister for Arbeiderpartiet og forfatter Anne Holt tok til orde for å gjøre frivillig ikke-kommersiell surrogati lovlig i Norge.

- En søster må kunne hjelpe en annen barnløs søster dersom hun er ute av stand til å få barn, uttalte hun blant annet.

Holt fikk støtte fra flere Ap-politikere, men Håbrekke ser ingen grunn til å komme henne i møte.

- Holts utspill er historieløst. Bak oss har vi århundreder med kvinneundertrykking som går helt fram til nåtida. Da er det å foreslå å åpne for å leie ut kvinners livmor, grenseløst naivt, sier Håbrekke.

Siden 2008 skal 100 barn ha blitt født av surrogatmødre i India for nordmenn.

- Surrogati har kommet for å bli, konstaterte derfor Holt i Dagsavisen i går.

Men Håbrekke kjøper ikke denne argumentasjonen.

- Hun framstiller dette som om det er en praktisk tilpasning til et fenomen som eksisterer, men hvis vi skal ta utgangspunkt i alt det nordmenn reiser til utlandet for å gjøre, er det mye vi må endre ved lovverket vårt. Dessverre gjør norske borgere mye som er forbudt i Norge, når de reiser til utlandet. Mye av dette vil verken Holt eller jeg tillate i Norge, så Holts logikk holder ikke, sier Håbrekke.

- I stedet for å gi inntrykk av at det bare er snakk om en praktisk tilpasning, bør Holt heller stå opp og forsvare at kvinner skal kunne leie ut sin livmor, tilføyer han.

- Er ikke et fortsatt forbud mot surrogati det samme som å nekte enkelte å få barn?

- Jeg nekter ikke noen å få barn, men noen kan få barn og andre kan det ikke. Du kan heller ikke lage barn alene. Sånn er det. Det er ikke jeg som har ordnet det slik, svarer Håbrekke.

- Fortsatt forbud

Også innad i Ap møter Holt motbør.

- På vegne av partiet kan jeg si at det er helt uaktuelt å vurdere surrogati i Norge. Det kommer til å være et forbud mot dette i lang tid framover, sier Arild Stokkan-Grande, medlem av familie- og kulturkomiteen for Ap.

- I India ha vi sett at mange kvinner kan bli utnyttet, og at det kan utvikle seg en industri på dette området. Derfor er det viktig å holde på et forbud, begrunner han.

Tidligere i år var familie- og kulturkomiteen i California, hvor et besøk ved en klinikk som tilbyr surrogatitjenester sto på programmet.

- Vi hadde et møte med hun som drev denne klinikken, og det var interessant å høre hvordan de jobber i tilsynelatende kontrollerte former. Hvis man først skal tillate surrogati er det viktig at det skjer på en forsvarlig måte, sier Stokkan-Grande.

- Når USA har åpnet for surrogati, bør ikke Norge gjøre det samme?

- Det er paradoksalt at USA som på mange måter er et av de mest konservative landene, er blant verdens mest liberale når det gjelder surrogati. Men surrogati er ikke tillatt i hele USA, det er bare enkeltstater som tillater dette. Verken den informasjonen vi fikk under besøket i California, eller debatten vi har fått i Norge, endrer mitt syn på surrogati, svarer Stokkan-Grande, og henviser igjen til faren for en surrogatiindustri i land som India.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen