Knusende dom over likestillingen

Norge har i mange år gått for å være likestillingslandet framfor noen. Vi fikk verdens første likestillingsombud, verdens første likestilte regjering, partnerskapslov, pappakvote i foreldrepermisjon og kvinnekvote i styrerommene.

Mangelfull politikk

- Dette til tross, så har vi ikke hatt noen skikkelig likestillingspolitikk de siste 20 årene, sier Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Skjeie er Norges kanskje aller største likestillingsekspert, og i går overleverte hun, som utvalgets leder, rapporten «Politikk for likestilling», til barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. Dommen Skjeie feller over norsk likestilling er knusende.

- Dagens politikk kan karakteriseres som klasseskjev, med svak politikkutvikling for korte utdanningsløp og utsatte lavinntektsposisjoner. Likestillingspolitikken gir ikke gode nok svar på samfunnsproblemer som diskriminering, trakassering og vold, sier Hege Skjeie.

- Mye å gå på

Studentene Mari Heglum (24), Anders Sondrup (24), Ingrid Tande Ditlefsen (25) og Stine Hesstvedt (22) mener Norge er et ganske likestilt samfunn i verdenssammenheng. Men at det fortsatt er en del å gå på, er de alle enige om. For eksempel i arbeidslivet.

- Jeg tror det er mer stigmatiserende for en kvinne å være borte fra familien og jobbe 12 timer om dagen. Hun blir gjerne framstilt som en «jernkvinne», sier Mari Heglum, student i statsvitenskap.

- Samtidig er det kanskje mindre sosialt akseptabelt for en mann å være mye hjemme med barna. Det ligger nok en forventning i samfunnet om at kvinner skal bruke mer tid på barn, sier Anders Sondrup, som studerer juss.

- Vi er veldig likestilte i verdenssammenheng, men vi er ikke fullt ut likestilte likevel. Det er fortsatt lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, og mange kvinner jobber ufrivillig deltid, sier Stine Hesstvedt, også hun student i statsvitenskap.

- Ikke gå i forsvar

- Vi er et forholdsvis likestilt samfunn. Så har man biologiske faktorer man ikke kan gjøre så mye med. Det er en kjensgjerning at hvis en kvinne får fire barn, så vil det å gå ut i permisjon sette henne tilbake karrieremessig gang på gang, sier Ingrid Tande Ditlefsen, som studerer psykologi.

- Er det slik at likestillingspolitikken har stått stille de siste 20 årene, Inga Marte Thorkildsen?

- Ja, i den mest rendyrka formen. Mye handler om velferdsordninger og indirekte likestillingspolitikk. Vi har kanskje inntrykk av at det handler veldig mye om kvoteringer, og at det er det som er likestillingspolitikken. Men det er ikke så mye av det heller. Det som er viktig er at vi får alle sektorene som får passet sitt påskrevet, til å diskutere dette på en konstruktiv måte, og ikke gå i forsvar, sier Thorkildsen til Dagsavisen.

- Hva synes du framstår som det viktigste punktet i rapporten?

- Det viktigste er helheten. For første gang har man sett på likestillingen i Norge i et bredere perspektiv. Det gjør at vi får et bedre grunnlag til å ta beslutninger.

- Dessuten har vi fått en utredning av strukturen som er knallhard i sin kritikk av gjennomføringsevnen. Det må vi ta til oss, og se hvilke svar vi har på det, sier statsråden.

- Har du fått noen aha-opplevelser etter å ha gått gjennom rapporten?

- Det har jeg. For eksempel hvor omfattende seksuell trakassering er som problem, og hvor mye som gjenstår på de fleste områder, særlig innenfor utdanning og arbeidsliv, før vi kan si at vi har fått til en endring som setter seg i Norge, sier Thorkildsen. - Likestillingen i Norge har ikke gått for langt, den har kommet for kort.

Sentrale punkter

Dette er noen av tiltakene som Likestillingsutvalget anbefaler i sin rapport:

* * Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet.

* * Likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg.

* * Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og tilskudd til rettighetsinformasjon.

- Vi anbefaler at regjeringen tar initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet og foreslår et eget likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg. Vi ønsker også å endre valgloven for å bedre kjønnsfordelingen i folkevalgte organer, sier Hege Skjeie.

- Hva forventer du skjer nå?

- Vi håper på en diskusjon der det ikke er mulig å ikke ta dette på alvor. Vi har levert vår rapport, nå er det opp til offentligheten, sier Skjeie.

Psykologistudent Ingrid Tande Ditlefsen er skeptisk til kjønnspoeng. Hun mener det ikke bør være et mål i seg selv å ha like mange kvinnelige og mannlige omsorgsarbeidere og ingeniører. Og man bør ikke fraråde kvinner å velge omsorgsyrker, men statusen på yrket bør heves, mener Ditlefsen.

- Likestilling for meg handler om like muligheter.

På samme måte mener hun det er en avsporing å kjempe for at menn og kvinner på død og liv skal gjøre de samme oppgavene i hjemmet.

- Jeg kan godt vaske klær hvis mannen bærer ved. Han er sterkere enn meg. Og vi må ikke nødvendigvis vaske opp annenhver dag. Poenget er at om kvinnen gjør mer hjemme, så må det også gis verdi på samme måte som hvis mannen er mer på jobb. Det må ikke tas for gitt, sier Ditlefsen.

samfunn@dagsavisen.no