Frykt blant etterlatte

Muligheten for at massemorderen en dag vil kunne få friheten tilbake, og fritt bevege seg rundt i samfunnet, skremmer. Rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet er et dypt befestet prinsipp innen norsk kriminalomsorg og rettspleie og sentralt i all behandling av syke. Overlevende og etterlatte spør seg om dette også vil gjelde Breivik.

Frykt for permisjoner

Terje Solvik, som leder støttegruppen for de etterlatte etter 22. juli i Akershus, sier det både finnes de som er redde for at Breivik vil slippe ut igjen, og de som føler seg sikre på at han aldri mer vil se dagens lys som fri mann.

- Blant annet hørte jeg en mor som fryktet å møte han igjen hvis han om 10-20 år kom ut igjen på permisjon. Det er selvfølgelig en frykt som mange kan kjenne seg igjen i, sier Solvik.

Solvik forteller at han selv er en av dem som har tiltro til at systemet vil komme til den best mulige konklusjonen.

- Vi må ha tro på at dommerne vil komme fram til den riktige konklusjonen. Det er noe vi må tro på, sier han.

Blekner med tida

Randi Johansen Perreau mistet sin eldste sønn, Rolf Christopher, på Utøya.

- Jeg føler meg slett ikke sikker på at tiltalte kommer til å sitte i fengsel eller institusjon resten av sitt liv. For oss som mistet våre kjære, eller overlevende som må leve med de grufulle hendelsene de opplevde, vil denne mannens ugjerninger aldri bli glemt. Men tida har en tendens til å blekne hendelser, og jeg er redd for at samfunnets hukommelse kan bli avdempet med tida. Jeg føler meg relativt trygg på at han ikke slipper ut de første 20-årene, men hva skjer om 30, eller 40 år fra nå, spør Perreau som konsekvent aldri nevner Breivik ved navn.

I ukene som kommer skal dommerne i Oslo tingrett gå gjennom bevisførselen og de rettspsykiatriske erklæringene for å ta stilling til om Breivik kan holdes strafferettslig ansvarlig for terrorhandlingene, eller om tvilen rundt hans tilregnelighet er så stor at han skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. Hvis han dømmes som utilregnelig vil han rent formelt komme inn under en sykehusavdeling, med en faglig ansvarlig som må ta stilling til om det er noe å behandle eller ikke. Blir Breivik ansett som ferdigbehandlet psykiatrisk blir han trolig overført til fengsling forvaring.

Undergraver egen frihet

Dømmes Breivik til forvaring vil han bli sittende på Ila slik han gjør i dag. Han kan først søke om prøveløslatelse etter 10 år, og forvaringen kan da forlenges i fem år av gangen livet ut hvis han er til fare for samfunnet. Dersom Breivik skulle oppføre seg eksemplarisk i fengselet, kan han - i et 20-årsperspektiv - gjøre det vanskelig for påtalemyndigheten å godtgjøre at det er «nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet», som er straffelovens krav. Dersom 33-åringen under soningen fortsetter å forfekte en holdning om at drap er beklagelig, men nødvendig, og oppfordre til krig mot muslimer og islam, vil han selv underbygge en påstand om at han fortsatt er farlig og dermed undergrave sin egen mulighet til å få friheten tilbake.

- Dersom Breivik får en forvaringsdom vil han kunne søke om prøveløslatelse etter 10 år. Domstolen vil da ikke ta stilling til om han fortjener å prøveløslates, men avgjøre hvor farlig han er. Siden han allerede har bevist at han kan framstå med dobbelt bokholderi, vil nok retten være skeptisk dersom han hevder å ha endret seg og med ett framstår som en angrende synder, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til Dagsavisen.

samfunn@dagsavisen.no