Tungt for alle i retten

En hel dag i terrorsaken hvor eneste post på programmet var gjennomgang av de massive skuddskadene som røvet livet fra altfor unge mennesker, var en påkjenning for flere enn ofrenes slektninger. Både dommer Wenche Arntzen og aktor Inga bejer Engh var i dag tydelig berørt av hva de fikk høre og se.

Inne i kafébygget

Stemningen i rettssal 250 i Oslo tingrett var trist og dyster da obduksjonsrapportene for 12 av de drepte ungdommene på Utøya ble lagt fram i retten mandag. Turen var mandag var kommet til drapene som skjedde inne i kafébygget på øya, hvor Anders Behring Breivik drepte 13 mennesker, enkelte bare 15 år gamle.

Tilhørerbenkene i den store salen var fylt av pårørende som sammen med sin bistandsadvokat var kommet for å høre rapporten og minneordet over sitt barn, sin søster eller bror eller sitt barnebarn.

Hvite lapper

Rettsmedisiner Kari Ormstad gikk sammen med politioverbetjent Trond Sandsbråten nøye gjennom omstendighetene og skadene på hver enkelt. Opplysningene om antallet skudd og hvordan skuddene mot den enkelte traff mens de klemte seg inn i to hjørner av det store kafébygget, vitnet om ufattelig redsel og frykt for det de måtte innse skulle komme da Anders Behring Breivik begikk sitt massedrap.

Selv om det ikke vises bilder av de døde i retten, ble fotografier av de uvaskede rommene, Lillesalen og Storsalen, vist for åpen rett. Plasseringen av det enkelte offer var angitt med en hvit lapp med et nummer som var satt ned i blodet som fremdeles var på gulvet. De sju små lappene var tett plassert og markerte plassen for hodet til de drepte inne i Lillesalen.

– De ligger svært tett sammen og til dels oppå hverandre, sier Sandsbråten nøytralt mens han henviser til de faktiske åstedsbildene hvor rettens aktører i egne mapper kan se på bilder tatt før de døde er fraktet vekk.

– Behov for kontroll

I en hel uke skal retten gjennomgå obduksjonsrapportene om hver av de 69 drepte på Utøya. Allerede på den andre dagen er det helt tydelig en påkjenning for de fleste som er til stede i rettssalen. Også hoveddommer Wenche Arntzen måtte tørke tårene under en av bistandsadvokatenes opplesning av minneord over den drepte.

– Vi har bedt foreldrene og pårørende til de drepte om å være her under framleggingen av obduksjonen. De føler også at det er nødvendig. Når en har mistet et barn, så har man et behov for å føle kontroll. At ikke hele verden vet hva som er skjedd med din sønn, men ikke du, forklarer koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen til NTB.

Anders Behring Breivik selv gir ikke noe uttrykk for følelser eller noen annen form for synlig reaksjon mens de grusomme tekniske opplysningene kommer ut i retten. Heller ikke under minneordene fortrakk han en mine.

– Vi vil for alltid huske de varme brune øyene og det varme smilet, men vakrest var du inni deg, avsluttet familiens hilsen til Sondre Kjøren (17) fra Orkdal.

Dette vi har ventet på

– Det var tøft, men det er jo dette vi har ventet på, sier han etter å ha hørt obduksjonsrapporten mandag, sa Freddy Lie etter presentasjonen av obduksjonsrapporten mandag.

Han hadde forberedt seg ved å lese alle dokumentene i saken på forhånd, så det var ikke noe i rapporten som kom overraskende. Han snakket med datteren Elisabeth på telefon da hun ble drept på Utøya, og et bilde av datterens mobiltelefon, som ble vist fram i retten torsdag, var en verre opplevelse.

– Jeg hadde sett alle bildene av ungene i Kafébygget, men ikke dette bildet. Jeg snakket med henne da hun ble drept, og telefonen var jo skutt i filler, sier han. (NTB)